RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Finansminister Siv Jensen og justisminister Per Willy Amundsen presenterer regjeringens arbeid for å begrense omfanget av usikret kreditt og forbrukslån.
Finansminister Siv Jensen og justisminister Per Willy Amundsen presenterer regjeringens arbeid for å begrense omfanget av usikret kreditt og forbrukslån. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Slår ned på forbrukslån med skyhøye renter

Sist oppdatert:
Veksten i dyre forbrukslån bekymrer myndighetene.

NETTAVISEN MENER: Låntakerne har selv det største ansvaret for ikke å låne mer penger enn de kan betjene. Likevel er veksten så sterk at offentlige myndigheter må gjøre noe.

Mens norske banker har stramme rammer, er det mindre styring med forbrukslån. Siste året har nordmenn tatt opp 10 milliarder kroner i nye forbrukslån og tapene er på vei opp.

- Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever aggressiv markedsføring, og for mange havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, mener finansminister Siv Jensen.

  • Det første tiltaket er å kreve at kortselskapene oppgir restgjelden på den månedlige faktuaraen, slik at det blir enklere å gjøre opp.
  • Gjeldsinformasjonsloven gir banker og andre långivere mer korrekte kredittvurdering fordi informasjonen blir tilgjengelig i sanntid.
  • Samtidig blir aggressiv markedsføring av forbrukslån forbudt.

Alt dette er vel og bra.

Ifølge Finanstilsynet hadde nordmenn forbrukslån for 90 millliarder kroner ved nyttår, og i snitt betaler de 12 prosent rente på gjelden.

Det innebærer at långiverne får åtte-ni milliarder kroner mer i året i rente på slike lån enn normale banklån. Til gjengjeld er også risikoen for tap høyere.

Finanstilsynet opplyser at utlånstapene har økt fra 0,4 prosent av utlånene i 2015, til 1,5 prosent av utlånsvolumet ett år senere. Forbrukslån for rundt fem milliarder kroner er nå misligholdt, men uten at tapene er realisert.

Utviklingen bekymrer selv om de aller fleste kundene tar opp sine forbrukslån med åpne øyne, og fint klarer å betjene gjelden. Men det hjelper lite for de mange som risikerer å komme i en gjeldsfelle fordi de ikke har styring på økonomien.

Nettavisen mener at tiltakene som nå foreslås ikke er mer drastiske enn at de fleste kan akseptere dem. Men spørsmålet er om det er nok til å dempe veksten i dyre forbrukslån.

Hva mener du? Må kundene selv ta ansvaret for dyre lån, eller er det viktig at Finanstilsynet følger opp utviklingen?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere