RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Landbruksminister Jan Georg Dale er ikke populær hos bondeorganisasjonene, men Stortinget bør være lojal mot forhandlingene og ikke belønne brudd.
Landbruksminister Jan Georg Dale er ikke populær hos bondeorganisasjonene, men Stortinget bør være lojal mot forhandlingene og ikke belønne brudd. Foto: Landbruksdepartementet

Stortinget bør ikke betale bøndene mer for bruddet

Når bøndene bryter forhandlingene, bør Stortinget stå på statens linje - og ikke kaste milliarder etter dem.

NETTAVISEN MENER: Hvis Stortinget gang etter gang belønner bondeorganisasjonene for å bryte jordbruksforhandlingene, så undergraver de forhandlingene.

Staten tilbød bøndene 410 millioner kroner, mens bondeorganisasjonene krevde 1,4 milliarder. Kravet var friskt og ble avvist, og da valgte bøndene å gå fra forhandlingsbordet. Det bør de ikke ble belønnet for.

Stortinget starter onsdag morgen høringen om jordbruksoppgjøret, og bøndene benytter muligheten til å dra til hovedstaden for å demonstrere sin misnøye mot landbruksminister Jan Georg Dale (Frp).

Bøndenes misnøye er vanskelig å forstå når man vet at de har hatt en inntekstvekst på 18 prosent fra 2014-2017 - mer enn dobbelt så mye som resten av samfunnet.

Årets krav ville gitt en innntektsvekst på 31.700 kroner per årsverk. Det er omtrent dobbelt så mye som andre grupper, angivelig for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper.

Det høres tilforlatelig ut, men da glemmer man at bøndene er selvstendig næringsdrivende. I statens tilbud vises til at hvis de blir flinkere til å tilpasse seg til markedet, kan de få en inntektsvekst på 350 millioner kroner til.

Her kan du lese saken til Stortinget: Jordbruksoppgjøret 2017

Norsk landbruk er midt i en imponerende omstilling. Antallet gårdsbruk er redusert med 80 prosent, men færre bønder produserer stort sett like mye mat på like stort areal.

Siden 2006 har arbeidsproduktiviteten i jordbruket økt med 50 prosent, mens eksempelvis norsk industri og fastlands-Norge ligger mellom 10 og 20 prosent.

Årsaken er maskiner og større enheter. Det er en utvikling som både bør og vil fortsette. Derimot bør Stortinget ta inn over seg at støttenivået i Norge er tre ganger høyere enn i OECD og EU. Andre land har klart å redusere omfanget betydelig, mens norske bønder henger etter.

Denne tabellen viser statstøtten i prosent av jordbrukets samlede inntekt. Den viser at Norge er helt på topp i statsstøtte.

Bondeorganisasjonene argumenterer som om bøndene er på statens lønningsliste, når de i virkeligheten er selvstendig næringsdrivende. Inntektsforskjellene bøndene imellom er betydelig større enn målt mot grupper av lønnsmottakere.

Når Statistisk sentralbyrå ser på gårdbrukernes inntekter, så viser statistikken at de i snitt hadde en bruttoinntekt på 642.000 kroner - der jordbruksinntekten kun var 30 prosent. Det betyr at svært mange norske bønder arbeider deltid eller mottar pensjoner.

Les mer: Gårdbrukernes inntekt og formue

Bildet av bøndenes økonomi er altså sammensatt, og ikke så urimelig. Det bør Stortinget ha i bakhodet når de i morgen skal vurdere jordbruksoppgjøret.

Men det viktigste er lojalitet til selve systemet med forhandlinger. Dersom bøndene gang på gang skal tjene penger på å bryte forhandlingene, kan likegodt Stortinget ta over jobben selv. Og det vil de neppe.

Nettavisen mener at bøndene må ta konsekvensen av at de brøt forhandlingene. Stortinget kan ikke belønne en atferd som rokker selve forhandlingssystemet.

Hva mener du? Støtter du bøndenes krav, eller mener du at Stortinget bør stå sammen med staten og regjeringen?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere