RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Små velgerbevegelser mellom de minste partiene kan avgjøre statsministerduellen mellom statsminister Erna Solberg og leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre.
Små velgerbevegelser mellom de minste partiene kan avgjøre statsministerduellen mellom statsminister Erna Solberg og leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)

Taktikk og tilfeldigheter bestemmer statsminister

Sist oppdatert:
Sperregrensen er ikke demokratisk. I verste fall avgjøres statsministervalget av taktikk og små tilfeldigheter.

NETTAVISEN MENER: Små velgerbevegelser kan avgjøre årets stortingsvalg. Men valgordningens viktigste effekt er at den gjør livet svært uforutsigbart for småpartiene.

De som tror at hver stemme teller like mye i det norske valgsystemet, tar feil. En stemme i Finnmark teller eksempelvis dobbelt så mye som en stemme i Oslo, fordi fylker med store arealer får betalt ekstra.

I hovedsak er det tre grunner til at antallet mandater på Stortinget ikke følger direkte av antallet stemmer til de ulike partiene:

  • Distriktene får ekstra betalt per stemme
  • Sperregrensen er avgjørende for de små
  • Utregningsmetoden for hvert mandat

«Trøsten» er at det foreløpig ikke ser ut til å påvirke forholdet mellom blokkene så mye. Ifølge Pollofpolls.no vil de rødgrønne partiene få 88 mandater på Stortinget etter dagens valgsystem - nøyaktig det samme som de ville fått ved en matematisk rettferdig fordeling.

Derimot blir styrkeforholdet mellom de små partiene totalt forrykket av sperregrensen på fire prosent. Forskjellen på den siste stemmen over eller under sperregrensen kan være fem-seks mandater. Altså er et enormt lønnsomt å bikke over, og tilsvarende katastrofalt å havne under.

De store taperne (gitt at snittet av meningsmålingene treffer):

  • Venstre: Får to, skulle hatt fem
  • Rødt: Får to, skulle hatt fire
  • De Grønne: Får ett, skulle hatt seks
  • Andre: Får ingen, skulle hatt fire
Denne tabellen viser forskjellen på dagens mandatfordeling, basert på gjennomsnittet av partimålinger hos Pollofpolls - og en matematisk rettferdig fordeling. Miljøpartiet De Grønne ville vært den største vinneren, og Arbeiderpartiet den største taperen, ved å gå fra dagens system til et system hvor hver stemme teller likt.

Argumentet for sperregrensen er å sikre oss mot et virvar av små partier, der det blir nesten umulig å få et styringsdyktig flertall.

Argumentet imot er at utfallet blir urettferdig og udemokratisk, fordi det blir enorm forskjell på hvor mange stemmer det er bak hvert mandat.

For partiene over sperregrensen er det rundt 15.000 stemmer bak hver representant på Stortinget, mens det er rundt 94.000 stemmer bak den ene som Miljøpartiet De Grønne vil få. Derfor får SV ni ganger flere, selv om partiet bare ligger an til å få 40 prosent flere stemmer.

Jo lavere sperregrense, desto mer matematisk «rettferdig» - men også større muligheter for et kaos av småpartier.

Slik valgordningen er, kan små velgerstrømninger gi store utslag. Og det store spørsmålet er hvor taktisk velgerne vil opptre. På borgerlig side er det avgjørende at Venstre kommer over fire prosent - mens SV, Rødt og De Grønne kan få taktiske stemmer på venstresiden.

Nettavisen mener at det er tankevekkende at årets stortingsvalg kan bli avgjort av små velgerstrømmer, og et valgsystem som gir store utslag for de minste partiene.

Hva mener du? Burde alle stemmer telle likt, eller er det fornuftig at det finnes en sperregrense som hindrer at mange småpartier får for mye å si?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere