Slik kan verden reddes
De politiske og teknologiske tiltakene for å hindre en miljøkatastrofe er tilgjengelige. Prislappen er 90 milliarder - bare for 2008.
OECD er en internasjonal organisasjon av industriland og er en videreføring av OEEC (Organisation for European Economic Co-operation), som ble opprettet i 1948 for å gjennomføre Marshallhjelpen. OEEC ble erstattet av OECD i 1961 med USA og Canada som nye medlemmer. OECD-kretsen består i dag av 30 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati.
REGJERINGSKVARTALET (Nettavisen): Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la onsdag frem sin miljørapport i Oslo. Generalsekretær i OECD, Angel Gurria, statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim åresenterte rapporten, som har fått navnet «Miljøutsyn til 2030».
Rapporten tar for seg de økonomiske og samfunnsmessige drivkreftene som vil påvirke miljøstanden frem til 2030. I tillegg har OECD skissert en rekke politiske tiltak som kreves for å imøtekomme miljøutfordringene.
- I mange, mange år har OECD plassert økonomisk vekst i forsetet og miljøspørsmål i baksetet. Dette har nå endret seg, sa Solheim innledningsvis på pressekonferansen.
Se hele pressekonferansen på TV 2 Sumo
- Må handle umiddelbart
OECDs hovedkonklusjon er at det fortsatt er mulig å handle uten at dette vil
koste verdenssamfunnet altfor mye. Men verden må handle umiddelbart.
Se video (artikkelen fortsetter nedenfor)
Varsellampene blinker for viktige miljøutfordringer som CO2-utslipp, tap av arter, kvaliteten på økosystemet, ulovlig hogst, vannmangel, kvaliteten på grunnvannet og luftkvaliteten i byer. OECD mener at de øvrige miljøspørsmålene ikke behandles forsvarlig per dags dato og krever øyeblikkelig handling.
(Artikkelen fortsetter under).
FIKK SKRYT: Generalsekretær i OECD, Angel Gurria, skrøt av miljøengasjementet til statsminister Jens Stoltenberg under pressekonferansen onsdag.
Foto: Falch, KnutRapporten konkluderer med at de nødvendige politiske og teknologiske tiltakene er både tilgjengelig og gjennomførbare. Noen av disse miljøutfordringene vil kunne imøtekommes med en forholdsvis lav kostnad. Ved å kombinere spesifikke politiske tiltak, kan de viktigste miljøproblemene reduseres til en kostnad som tilsvarer litt over 1 prosent av verdens BNP i 2030, eller rundt 0,03 prosent lavere årlig økning av BNP frem til 2030.
Kostnaden for de miljøreddende tiltakene i 2008 vil være snaue 90 milliarder norske kroner. Det viser en beregning Nettavisen har foretatt med utgangspunkt i tall fra Det internasjonale valutafondet (IMF).
Dette betyr at BNP vil være 97 prosent høyere i 2030 fremfor 99 prosent. Dermed vil utslipp av nitrooksider og svoveloksyder være en tredjedel lavere i 2030, og veksten av drivhusgasser vil begrenses til 13 prosent fremfor 37 prosent frem til 2030.
Alle må betale
Generalsekretæren i OECD, Angel Gurria, sier at den nødvendige teknologien
ikke er på plass ennå, men at dette vil komme som et resultat av prosessen.
Men han understreker at CO2-utslippene er det største problemet.
- Det er karbon som er fienden, og det er dette vi må skattelegge, sier Gurria.
Videre sier statsminister Jens Stoltenberg at han har stor tro på at den rike verden kan bli enige om en klimaavtale og henviser blant annet til tidligere prestasjoner som Kyoto-avtalen. Men han understreker at det vil bli vanskelig å få den fattige delen av verden med på å dele denne byrden.
- Det er mulig å redusere de globale utslippene. Spørsmålet er hvem som skal betale. Vi må ta klimaregningen her hjemme, og vi må ta store deler av klimaregningen ute. Jeg vil si at alle må betale. Oljeindustrien må betale og forbrukere må betale med dyrere bensin. Her må vi alle betale og det kommer til å koste, sier Stoltenberg.
- Vi må overbevise oljeindustrien at de er tjent med å skape alternativ energiformer, sier han.
MILJØUTSYN: Generalsekretær i OECD, Angel Gurria, overrekker den 500 sider lange rapporten «Miljøutsyn til 2030» til statsminister Jens Stoltenberg.
Foto: Falch, KnutTiltakspakken til OECD vil ikke imøtekomme de mest ambisiøse målene som diskuteres. Hvis CO2-utslippene skal reduseres med 39 prosent i 2050 i forhold til 2000-nivåene, så vil dette redusere BNP med henholdsvis 0,5 og 2,5 prosent i 2030 og 2050.
Politiske tiltak
OECD mener at tiltakspakkens mål vil kunne nås ved å innføre markedsbaserte
virkemidler som skatter og omsettelige utslippskvoter. I tillegg må
regjeringer prioritere tiltak innen sektorer som virker negativt på miljøet.
Dette vil si energi, transport, landbruk og fiske.
OECD mener videre at OECD må forbedre samarbeidet med ikke-OECD-land som Brasil, Russland, India, Indonesia, Kina og Sør-Afrika. Men OECD må ta de største kostnadene i tillegg til å bidra med teknologi til ikke-OECD-land.
Konsekvenser
OECD spår dystre fremtidsutsikter dersom disse tiltakene ikke gjennomføres. De
konkluderer med at miljøgrunnlaget for videre økonomisk velstand vil
svekkes. Uten de nødvendige tiltakene vil drivhusgassene ha økt med
ytterligere 37 prosent i 2030 med en økning av den globale temperaturen på
1,7 – 2,4° Celsius; stort antall av dagens dyre- og plantearter har dødd ut
på grunn av ekspansjon i infrastruktur og landbruk; vannmangel vil være et
stort problem; stor økning på helseskader forårsaket av luftforurensning; og
fenomener som hetebølger, tørke, storm og flom vil igjen skade infrastruktur
og avlinger.
05.03.08 09:04, ny 05.03.08 14:46
![]()
Vennligst gå hit for å laste den ned og installere den: www.adobe.com








