Sprek? Rask? Nei, den er illsint! Audi R8 - råere enn noe annet? Se video.

Audi har etter hvert fått det for vane å vinne 24-timers løpet LeMans. Både med bensin og dieselmotorer.

All denne suksessen har nå resultert i en racerbil som kan kjøres på vanlig vei. Audi R8, eller Audi råtte, som det sikkert uttales.

Se video fra første lansering i Norge her

Jeg fikk anledning til å kjøre denne superbilen på Grand Prix banen i Nürburg tidligere i år. Det var gøy.

Se video fra banen her

Men det å kjøre en bil av et slikt kaliber på norske landeveier og i trange bygater, var noe jeg var svært spent på å prøve.

Jeg er klar
Det er noe spesielt med biler der turteller- og speedometernål svinger seg en gang til maks og tilbake når du skrur på tenningen nærmest bare for å si at jeg er klar - skru meg på.

Det formelig drønner når alle de åtte tennpluggene gnistrer, og volumet fra de firer rørene bak etterlater liten tvil om at det er potente greier jeg har tenkt å gi meg i kast med.

Er Audi R8 det tøffeste på norske veier akkurat nå?
- Si din mening nederst i artikkelen

Utfordrene
Racinggirkassen R-tronic passer bedre på bane enn i bytrafikk, men etter litt tid er den grei å temme. Det som overrasker mest er hvordan denne baneraceren forserer fartsdumper.

Det vil være en overdrivelse å si at den smuger seg over som en gammel Citroën, men komfortabelt, det er det.

Komfortabelt er det også å sitte i R8. Det er jo tross alt en Audi, så det er lett å finne en nærmest perfekt sittestilling bak rattet.

Så er det bare å legge i vei.

SE VIDEOTEST AV R8 I VIDEOVINDUET OVER ELLER I BEDRE KVALITET HER.

Blikkfang #1
Noe av det første jeg legger merke til, er at folk glaner. De kunne ha tittet eller sett, men nei da, de glaner. Alle. Unge som gamle, kvinner som menn.

Jeg tror ikke jeg ville fått like mye oppmerksomhet i noen annen bil i Norge i dag. Ferrarier, Porscher, Rollser, BMWer og Mercedeser - de fleste har sett en slik før. Audi R8, derimot, er det nesten ingen som har sett i levende live.

Etter opptak av video stoppet jeg i Kongens gate rett ved Karl Johans gate for å legge alt utstyret tilbake på kontoret.

Ikke før hadde hjulene stoppet, før det knakker på sideruten. En ukjent mann pekte på mobilen sin og bilen «min». Lite tvil om hva han ville. Det er klart han fikk lov å ta bilde.

Blitsregn
Jeg gikk opp med utstyret, og da jeg kom ned igjen etter snaue fem minutter var det en brukbar ansamling av mennesker rundt Audien. Jeg rakk ikke å telle antall mobiltelefonkameraer som var i aktivitet. Rakk bare å angre på at jeg ikke hadde mitt eget kamera tilgjengelig.

Arbeidsdagen var over, og det var på tide å begynne biltestingen. Enkelte ganger er det ikke så ille å jobbe litt overtid.

Jeg er ikke kar om å formidle hvor ekstrem R8-en er når du klamper pedalen i bånn. Det er liksom som om alt skjer på en gang, og neste lyskryss kommer mot deg i en ugrei hastighet. Det finnes Audier med både flere sylindre og flere hester, men i R8 har de gjort noe som gjør akselerasjonen helt vill.

Det er her jeg ikke finner noen annen måte å beskrive den på en illsint. Kan du tenke deg en katt som sover, også tråkker du den på halen?

På parade
Litt utpå ettermiddagen ble det til at jeg kjørte innom Karl Johans gate for å hilse på en kompis som sto på linje med motorsykkelen sin sammen med alle Harley-ene i ettermiddagssolen.

Det var rett og slett litt moro. Ikke før hadde jeg stoppet foran alle syklene, strømmet det til med nysgjerrige tilskuere. Og ikke minst enda flere mobilkameraer. At det ble tatt over hundre bilder av den bilen i løpet av et par timer onsdag kveld, er det lite tvil om.

Minitest
Min kompis Carl, ble med en liten tur til Skøyen og tilbake. Og tro det eller ei, han mente mye det samme som meg, ja. - Fy, f... den er jo bare helt vill, var et av uttrykkene som rant ut av munnen hans, i tillegg til endel oj-er, ouiii-er og noen flere fy f...-er.

Vel tilbake på Oslos paradegate (følte på en måte at bilen hørte litt hjemme der) sto Pekka og ventet. - Han kjører Harley, kunne Carl fortelle meg. Noe jeg forsåvidt ville gjettet helt av meg selv etter et raskt blikk på mannen. Det lange sjegget sto i perfekt stil til både sykkelen og resten av antrekket.

Superivrig
Da Pekka rundet 30 forskjellige forslag til hvorfor det aller beste ville være at jeg hvilte meg litt og at han passet godt på bilen en liten stund, gikk det opp for meg at han kanskje hadde lyst til å prøve den. En prislapp på over to millioner er omtrent grensen for hva jeg låner bort til vilt fremmede mennesker av biler jeg selv har lånt, så jeg lurte heller på om han kunne ha noen som helst interesse av å sitte på en liten tur.

Det ville han, gitt. Han satt vel faktisk fastspent i passasjersete litt før jeg hadde fullført setningen.

Pekkas første kommentar var hvor stille det var i kupeen. Utvendig buldrer det kraftig, men når du setter deg inn blir motoren nærmest redusert til lyden av en lettere trimmet symaskin.

Lyd nok
- Du hører litt mer dersom jeg trykker litt på den høyre pedalen, kunne jeg berolige ham med.

Akkurat hvor lenge jeg holdt gassen i bunn, og eksakt hvilken hastighet bilen hadde før jeg byttet pedal, har jeg ingen anelse om, men etter den brå økningen i pulsen til Pekka å dømme var det vel kanskje litt raskt.

Det tok ikke så lang tid før han fikk pusten tilbake, og kunne meddele hvor imponert han var over bilens bremser.

- Hadde aldri trodd det skulle være mulig å stoppe før det krysset, fikk han liret av seg.

Enkelt valg
Et par ganger opp og ned i fart på motorveien var tydeligvis nok for å overbevise Harley-mannen om hva som nå var bilen i hans liv.

- Jeg vil jo ikke selge sykkelen, så det blir nok leiligheten som går. Jeg vil bare ha sånn bil.

Vel tilbake på Karl Johan var det ikke snaut med tilbud jeg fikk om bytte av sykler mot bil. Det skortet ikke på tilbud om andre byttemidler heller, for den saks skyld.

Jeg sto imot, og cruiset inn i solnedgangen med det tøffest av det tøffe på fire hjul det går an å få for penger akkurat nå.

Les mer om bil og trafikk i Bilmagasinet

Biler til salgs