Diesel verst for helsa

De som vet litt om luftkvalitet, kjører ikke dieselbil. Les hvorfor.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

Regjeringen vil at vi skal kjøpe miljøvennlige dieselbiler. Problemet er at de ikke er snille mot helsa vår - selv om de har partikkelfilter.

I store bilnasjoner som Japan og USA er dieseldrevne personbiler lite utbredt. Paradoksalt nok begrunnes også dette med miljøhensyn: De mener diesel forurenser mer enn bensin.

Forklaring følger:

Dieselbiler står for litt lavere CO2-utslipp, som påvirker klimaet vårt. Men bensindrevne biler er langt renere enn dieselbiler når det gjelder lokal forurensning, for eksempel partikler.

For få år siden var bare hver femte bil dieseldrevet. Avgiftsendringen som trådte i kraft sist nyttår, har ført til at tre av fire registrerte nybiler i Norge har dieselmotor så langt i år.

Ved årets budsjett kom korreksjonen. Dieselavgiften foreslås lagt på med 20 øre per liter, og årsavgiften blir differensiert. Mangler du partikkelfilter på dieselbilen din, må du ut med 430 kroner mer enn om du hadde hatt partikkelfilter. I tillegg skal økt vrakpant sørge for å få bort de mest forurensende av de gamle dieselbilene fra veiene.

Les også: Dette koster bilen neste år

Men ekspertene er ikke bare glade. Martinus Løvik er professor ved Folkehelsa og regnes som en av dem som vet mest om dieselpartikler i Norge. Han kjøpte seg ny bil i høst. Den er ikke dieseldrevet.

TAR OVER: Tre av fire nybiler i Norge har dieselmotor. Foto: sxc.hu

Dropper diesel
- Jeg måtte nærmest få importøren til å spesialbestille den med bensinmotor fordi de omtrent bare tar inn dieselbiler. Dette var et personlig valg, sier han.

- Med bakgrunn i det du vet om utslippene fra dieselbiler?

- Årsaken er det jeg vet om det, ja, sier Løvik.

Samme svar får vi fra Geir Endregard. Han er generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) og miljøkjemiker av utdannelse.

- Ingen som kjenner faglitteraturen om dieselutslipp, kjører dieselbil, sier han.

En fersk rapport fra Folkehelsa (se den siste rapporten her) slår fast at de syke blir sykere av svevestøv, og at de friske står i fare for å bli syke hvis de utsettes for svevestøv. I større byer er dieseldrevne biler en viktig kilde til den svevende helsefaren.

Helsegrensene overskrides
- EU tillater at grenseverdien for svevestøv overskrides 35 dager i året. Mange norske byer ligger langt over dette, sier Endregard.

Ny forskning indikerer dessuten at svevestøv påvirker helsa ved langt lavere grenseverdier enn den vi har i dag. Av svevestøvet regnes dieselpartiklene ifølge NAAF som de verste, og ferske rapporter beskriver at de kan ha effekter relatert til lunge- og hjerte-karsykdommer, astma/allergi og på utvikling av lungekreft.

LUFTVEISPLAGER: Svevestøv kan forverre tilstanden for de som er syke, og friske risikerer å bli syke. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix

Er partikkelfilter nok?
Men skal ikke partikkelfilteret sørge for at alt blir bedre? Spørsmålet går til professor Løvik:

- Vi kjenner ikke svaret. Partikkelfilteret stopper ikke alt, og mye nanopartikler går ut (nanopartikler er ultrafine partikler, red.anm).

- Noen undersøkelser tyder også på at flere nanopartikler blir dannet av partikkelfilteret. Det finnes forskere som mener at nanopartikler er enda farligere enn de større partiklene, sier Løvik.

I sin siste rapport skriver Folkehelsa følgende:

«Det er funn som kan tyde på at ultrafine partikler i noen grad også vil kunne gå over i blodsirkulasjonen og ende opp i andre organer enn lunge.»

Mer om bil og trafikk finner du i Bilmagasinet.

Relaterte emner:

• Paradoks

Relaterte saker:

• - Satser bare på ett renn
• - Tårene trillet for Obama
• Vil fjerne politipensjon
• Lyn krever svar
• Spørsmålet Mjelde ikke kunne svare på