Slik blir framtidsbilen

Hvilket drivstoff, hvilke motorer og hvilken teknologi vil du finne i din nye 2015-modell?

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

Ingen bilmesse finner sted nå til dags uten at det bugner av biler som blir kalt «grønne» eller «miljøvennlige».

Selv i Detroit, muskelbilens hjemby, myldret det av miljøbiler på årets store messe. Men det er ikke enkelt å gjette hva som vinner fram.

For det er ikke nok med at alle produsenter – inkludert sportsbilbyggere som Ferrari – kommer med minst én bil med en slags miljøprofil.

Les også: Tank Ferrarien i fjøset

Mange av merkene kommer nemlig med flere ulike løsninger på biler som skal innfri framtidige miljøkrav fra myndighetene. Og kanskje like viktig: Innfri krav til hva som er politisk korrekt å kjøre rundt i om noen år.

Det siste skal ikke undervurderes. For eksempel venter ekspertisen at SUV-er vil falle kraftig i pris.

Så hva skjer?

Hybridene kommer
Og de kommer i mange former – altfor mange til at vi kan nevne mer enn eksempler:

Toyota har ledet an på hybridfronten, i første rekke med Prius. Her er en bensinmotor kombinert med elektromotor som hjelper bensinmotor når belastningen er stor. Når belastningen er liten, driver elektromotoren til og med bilen alene. Batteriene lades av overskuddskraft fra motoren samt rulle- og bremseenergi.

Det nye: Denne typen hybrider får bedre batterier (litiumion) og skal kunne lades med stikkontakt koblet til det vanlige strømnettet. Fordelen er at bilen kan gå lengre på strøm, samtidig som elbilenes krav til lading fra strømnettet omgås ved at forbrenningsmotoren fortsatt er på plass.

Problemet: Li-ion-batteriene har det med å gå varme - veldig varme. Det har ført til at innføringen av den nye teknologien er blitt utsatt.

HYBRIDER: Toyota Prius og Honda Civic Hybrid settes på flere rangeringer øverst når det gjelder miljøvennlighet. Bilene drives av bensinmotor og elmotor som forener kreftene. Foto: Sven Furuly

Men det finnes flere hybridmuligheter. Konseptbilen Chrysler Ecovoyager kombinerer hydrogenmotor med elmotor drevet av li-ion-batterier.

Peugeot har på sin side kommet langt med en hybrid der en dieselmotor og en elmotor skal jobbe sammen. Siden dieselmotorer i regelen er gjerrigere enn bensinmotorer, kan denne løsningen ha et stort sparepotensial.

Bare batteri
Det kaliforniske firmaet Tesla har fått kjendiser og rikinger – også i Norge – til å betale for sin sportselbil på forhånd. Men alt har ikke gått etter planen. Lanseringen er blitt utsatt igjen og igjen.

Les også: Rema-Reitan må vente på el-racer

Årsaken er ikke kjent, men bilen har litiumionbatterier, og ett problem med dem er allerede nevnt.

REN ELBIL: Tesla Roadster er like rask som en skikkelig sportsbil, men går bare på battteri. Bilen er sterkt forsinket, men skal nå være så godt som klar for markedet. Prisen er 100.000 dollar i hjemlandet.

Nylig fikk imidlertid utvalgte amerikanske motorjournalister teste Tesla. Les her hva Motor Trend mener.

Her hjemme har Think på Aurskog startet produksjonen etter å ha hatt problemer med batterileveranser - fra nettopp Tesla.

Giganten GM melder at Think-konkurrenten Volt kanskje er klar til 2010, og mener at slike biler blir å se overalt innen 2015.

Hydrogen for full damp?
En bil drevet av hydrogen slipper ut damp fra eksosrøret. Ikke klimavarmende CO2, ikke NOx, ikke partikler. Det virker jo forlokkende.

(Teksten fortsetter under bildet.)

HYDROGENVEIEN: Hydrogendrevne Mazdaer sendes til Norge for å delta i stort prosjekt. Foto: Mazda

I Norge finnes et veiprosjekt få har hørt om. Hydrogenveien er navnet, og Mazda stiller med testbiler. Mazda RX-8-biler ombygd for hydrogendrift skal leveres til Norge fra og med i år, og de vil bli å se først og fremst på strekningen Oslo-Stavanger.

Her skal det nemlig bygges infrastruktur, det vil si muligheter for tanking. For det har vært problemet med hydrogenbiler: Hydrogen tar plass. Derfor blir det enten liten plass i bilen, eller rekkevidden blir kort.

BMW har erfart dette i sin luksusbil H7, en versjon av luksusbilen 7-serie som kan gå på både hydrogen og bensin. Hydrogen gjør bilen tregere, blant annet fordi tanken er tung.

Et stort minus til må med: Å framstille hydrogen krever mye energi.

Kjør på åkervekster
Biodrivstoffbilene er her allerede, med modeller fra i første rekke svenske bilfabrikker.

BIOETANOL: Slike pumper er sjeldne i Norge, men temmelig vanlige i Sverige. Nordmenn har foreløpig valgt dieselbiler i stedet for biler drevet av bioetanol. Foto: Jon E. Kolberg

E85, som er 85 prosent bioetanol og 15 prosent bensin, selges fra en drøy håndfull pumper i Norge. I Sverige er bioetanolbiler en kjempehit. Nesten halvparten av nybilene i fjor var det svenskene kaller miljøbiler.

Når svenskene kaller dem det, er det fordi CO2 fra bioetanol i hovedsak kommer fra levende vekster i det naturlige kretsløpet.

Nå vil også USA satse hardere på biodrivstoffbiler, blant annet etter påtrykk fra bønder som sliter med å få god pris for den vanlige avlingen. Men det vil ta år før bioetanolbiler fyller veiene – først må bilene lages og bioetanolpumpene settes opp på stasjonene.

Men biodrivstoffbiler er omstridt. Biodrivstoffet utvinnes gjerne fra vekster som vokser på en åker. Det kunne blitt mat i stedet for drivstoff. Dessuten er noen av de største produsentene u-land i nærheten av ekvator, og produksjon og frakt krever energi.

Vanlige motorer på sparekur
Mens svensker og til en viss grad amerikanere satser på bioetanol, mener tyske produsenter at diesel er løsningen. Normalt er de tyske bilfabrikkene bitre konkurrenter, men for å fremme diesel i USA har de gått sammen i et nærmest rørende samarbeid.

DIESOTTO: Det pussige navnet på denne motoren betyr at den skal kombinere det beste fra en bensinmotor (ottomotor) og en dieselmotor. Det skal gi forbrukstall hittil ukjent for bensindrevne biler.

California har knallharde utslippskrav som til nå nærmest har radert ut diesel. Nå er det rette «renseanlegget» for dieselmotoren utviklet, og markedsføringen er i full gang.

Samtidig viser en rekke nye bilmodeller at verken diesel- og bensindrevne biler har tatt ut sitt sparepotensial. For eksempel slipper en BMW 318d stv., som er stor og sterk nok til å kalles en familiebil, i siste versjon ut kun 125 gram CO2 per kilometer. Den har 143 hk, toppfart på 210 km og går fra 0 til 100 km/t på rundt 9,6 sek.

Med det i tankene er det ikke enkelt å forstå hvorfor bilindustrien hyler når EU-kommisjonen truer med utslippsgrense på 120 gram CO2 per km i 2012. Teknologien er der åpenbart allerede.

Les også: Mercedes' nye supermotor

Og svaret er:
Denne BMW-en og en rekke andre nye modeller med lavt utslipp bringer oss trolig til svaret på spørsmålet om hvordan din nye 2015-modell blir. De aller fleste nybilene har etter alt å dømme også da en vanlig forbrenningsmotor under panseret, om enn i modernisert versjon. Et stikkord er krymping: lavere sylindervolum, men like mye krefter takket være overlading (stadig bedre turboer er under utvikling).

Hybridbiler vil det også ble markert flere av, ikke minst fordi flere produsenter nå utvikler hybridløsninger til SUV-ene sine for at de skal komme nærmere kommende utslippskrav.

Det andre forblir i stor grad teknologisk krydder. Uten at det blir uviktig av den grunn. For atter nye miljøkrav vil komme.

Les mer om bil og trafikk i Bilmagasinet.

Les mer:

• framtidsbil
• etanol
• bioetanol
• hybrid
• hydrogenbil
• mazda
• bmw

Relaterte emner:

• Biodrivstoff
• Bioetanol
• Elbil
• Chrysler
• Bilmesse

Relaterte saker:

• - Biodrivstoff skyld i tortur og drap
• Slik får du billigere billån
• Miljøkamp i lufta
• Bånn gass med pommes frites-fett
• Vil strupe bil-Norge