Denne råtassen er utrolig morsom, men Norge har likevel ødelagt den.

MARSEILLE (Nettavisen): Langsiden er ikke så altfor lang. Nåla på speedometeret har passert 250. Motoren brøler som et dyr, og tallene på siden av banen viser at antall meter frem til den hårnålslignende svingen begynner å bli faretruende få.

Jeg hugger inn bremsepedalen, girer ned til andre, smyger meg gjennom svingen og smeller gasspedalen i bånn. Hjelmen smeller inn i nakkestøtten og jeg føler et usedvanlig sug i magen mens turtallsnåla nærmer seg det røde feltet.

Under kan du se video fra da vi satt på med supersjåfør for å vise bilens kjøreegenskaper i et par runder på Paul Richard HTTT. (Å holde kameraet var en utfordring...)

Et par timer tidligere:
Jeg har nettopp vært og hentet nøklene til en splitter ny Corvette C6 cabriolet. Det blå beistet står foran meg. Jeg setter meg inn i den utrolig lave bilen, og trykker på startknappen. En nydelig brumming som bare en amerikansk V8-er kan produsere, fyller kupeen.

(saken fortsetter under bildet)

Jeg setter bilen i gir og forventer at de 437 hestekreftene, og den kraftige girkassen, skal føre til en heller ubehagelig start. Enkelte amerikanske sportsbiler har rykte på seg for å være nesten umulig å sette i gang uten å spinne litt.

Myk og behagelig
Det viser seg at bekymringen er helt grunnløs. Clutchen er relativt myk, og det er lett å rulle rolig ut fra parkeringsplassen utenfor det flotte slottet i Marseille. Jeg ruller ut på de franske bygatene som bærer preg av meget tett morgentrafikk. Og det er bare behagelig. For selv om det sitter et beist under panseret, er det enkelt å temme. Bilen er overraskende myk og behagelig å kjøre.

(saken fortsetter under bildet)

Jeg kommer inn i noen smale gater etter å ha møtt på rødt lys i et lyskryss. Gaten har høye bygninger på den ene siden, og en stor mur på den andre siden. Etter lyskrysset har det blitt en liten avstand til bilen foran, og det er på tide å sjekke om det faktisk er noe liv i de påståtte hestekreftene.

Fantastisk lyd
Jeg girer ned, smeller pedalen i bånn og med ett våkner beistet til live. Et fantastisk brøl ljomer mellom bygningene der jeg kjører uten tak. Bilen gjør et kraftig byks fremover. Avstanden til bilene foran er kuttet ned til ingenting altfor tidlig, og blikkene til de få personene i nærheten har et felles samlingspunkt. Meg.

(saken fortsetter under bildet)

Ute på de franske landeveiene på vei til den kjente Paul Richard-banen er det på tide å sjekke ut hva bilen er god for: Bilen har fantastisk respons og ligger nydelig på veien – selv når det begynner å gå litt fort. I tillegg er det faktisk en god del bagasjeplass i monsteret, mye mer enn vanlige sportsbiler kan skryte av. Det kan faktisk være greit å ha i en lekebil.

Hvorfor kjører ikke flere Corvette?
Så stiller jeg spørsmålet til meg selv: Hvorfor ser vi ikke mer av denne bilen på norske veier? Hvorfor kjører alle de tøffe rundt med Porsche eller andre europeiske sportsbiler?

Hvis vi ser bort i fra at typiske amerikanske biler tradisjonelt ikke akkurat har det beste ryktet når det gjelder kjøreegenskaper, kvalitet og sofistikerte følelser, så ligger problemet under panseret. Eller rettere sagt: Problemet ligger i hvordan norske regler forholder seg til et 6,2 liters beist på 537 hestekrefter. Det er ikke særlig politisk korrekt – for å si det forsiktig.

(saken fortsetter under bildet)

Avgiftene ødelegger all moro
Resultatet er at denne bilen, som fra fabrikk er betydelig billigere enn en tilsvarende Porsche, får kastet på seg hinsides mye avgifter. Basismodellen av bilen koster uten noen avgifter 434.886 kroner. Engangsavgiften er på 834.893 kroner. Og på toppen av dette kommer merverdiavgift på 108.721 kroner. Det gir en utsalgspris på basismodellen på 1.378.500 kroner. Det er rundt 100.000 kroner mer enn den billigste 911-en, og bare en anelse mindre enn den billigste 911 Carrera S.

Og med ett er ikke pris et argument for å kjøpe beistet, slik det er i det store utland. I Tyskland sier de «Porche-killer til halv pris». Men nordmenn kan ikke si det. Du kan like gjerne gå til innkjøp av en tysk sportsbil som er mye mer sofistikert. Det gir ikke mening å ikke kjøpe tysk presisjon når du kommer på den norske siden av grensen.

Med mindre du ønsker lidenskapen da – for lyden. Den herlige, dype buldringen – som du ikke får verken fra en hissig Porsche eller kraftige utgaver fra BMW og Mercedes som også har V8-motorer med god lyd. Bare ikke like god.

Mangler X-faktoren
Et annet problem må kunne sies å være at bilen er nydelig å kjøre. Men den er ikke fantastisk. Det er ikke noe eksepsjonelt. Det er rått. Det er moro. Det er behagelig.

Og det føles litt amerikansk billig - selv om rundt 100.000 kroner ekstra på prisen gir deg flott skinninteriør, GPS og luksuspakke som nesten må kunne sies å være en forutsetning å skaffe seg når først avgiftene har gjort bilen så dyr. Det er litt vanskelig å sette ord på det, men for den stive norske prisen hadde jeg kanskje forventet noe mer. Lyden er verdt mye, men den udefinerbare X-faktoren mangler.

(saken fortsetter under bildet)

Men ser vi bort i fra den store spikeren i kista for bilen, så er det ikke noen tvil om at Corvette har blitt voksen. Siden C6-utgaven dukket opp i 2005, har bilen vært i stand til å kjøre i svinger på en god måte. Med den siste utgaven har det også blitt en fryd å sitte bak rattet – selv når det ikke går i 200. Jeg hadde kjøpt den om jeg bodde utenfor storbyer i USA. Norske regler gjør den komplett uaktuell.

Mer om bil og trafikk finner du i Bilmagasinet.

Biler til salgs