- Dieseleksos kan skade hjernen

Stressreaksjonene i hjernen er målbare etter bare en halvtime.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

Å puste i luft med dieseleksos forårsaker en stressreaksjon i hjernen, viser forskning ved Zuyd-universitetet i Nederland. Reaksjonen kan i sin tur ha langtidsvirkninger på hjernen, frykter forskerne.

Dieseleksos er fra før kjent som negativt for allergikere og astmatikere. Årsaken er at svevestøvet i diesel gjør de syke sykere, og i tillegg utsettes de friske for økt risiko for å bli syk.

Det er en av grunnene til at de som vet litt ekstra om dieseleksosens virkninger på kroppen, ikke kjører dieselbil.

Les også: Diesel verst for helsa

TAR OVER: Mer enn 70 prosent av allle nye biler i Norge har dieselmotor. Foto: sxc.hu

Går over i blodet
Rapporten er offentliggjort i tidsskriftet Particle and Fibre Toxicology og gjengitt av Reuters.

En rapport fra Folkehelsa her hjemme i Norge har tidligere påpekt at det er funn som tyder på at ultrafine partikler i en viss grad kan gå over i blodet. Partiklene kan da ende i andre organer enn lunge.

Den nederlandske rapporten støtter opp om disse funnene. Forsøket viser for første gang at mennesker eksponert for dieseleksos får målbare stressreaksjoner i form av hjernesvingninger på et EEG-apparat.

Stressreaksjonen meldte seg etter bare en halv time. Eksosnivået de ti frivillige ble utsatt for, svarer til det en finner i et bysentrum.

- Vi kan bare spekulere i hva dette kan bety hvis en blir kronisk eksponert for luftforurensning i travle byer. Der kan sotpartikkelnivået være svært høyt, sier Zuyd-forsker Paul Borm.

- Det er mulig at langtidseffektene av å være utsatt for nanopartikler fra biltrafikk kan ha betydning for normal hjernefunksjon og informasjonsbehandling, sier Borm videre.

HØYE KONSENTRASJONER: Utsatte områder i de norske storbyene ligger jevnlig over EUs grense for svevestøv.

Diesel øker kraftig
Bilfabrikker verden over tar for tiden etter de europeiske produsentene når det gjelder å lage flere bilmodeller med dieselmotor. I USA gjør tyske bilfabrikker nå et mer eller mindre felles framstøt for å utbre dieselmotoren der.

I Norge har mer enn 70 prosent av alle nybiler nå dieselmotor. En stadig større andel av dem har partikkelfilter – uten at alle er sikre på at det løser problemene.

Professor Martinus Løvik ved Folkehelsa har tidligere uttalt til Nettavisen at noen undersøkelser tyder på at partikkelfilteret faktisk kan danne flere nanopartikler.

- Det finnes forskere som mener at nanopartikler er enda farligere enn de større partiklene, sa Løvik.

Mer om bil og trafikk finner du i Bilmagasinet.

Les mer:

• diesel
• dieselpartikler
• sot
• nanopartikler
• ultrafine partikler
• folkehelsa
• martinus løvik