Vi har samlet de verste og pinligste historiene.

Les også: Her kjører jeg rett i fella

Å få lov til å dundre av gårde med muskeldoninger på bane er en av biljournalistenes oppgaver, og enkelte vil nok påstå at dette må være den ultimate drømmejobben.

Men det er mange skjulte farer og fristelser innenfor yrket. Eksempler er dunderbiler som frister til tung gassfot, eller unødvendige sjanser for å få de perfekte reportasjebildene.

Nettavisen fikk servert flere saftige tabbehistorier fra dette livlige bilfolket som elsker motor, fart og spenning.

- Til Bratislava? Vi?
Cato Steinsvåg fra Din Side Bil, og Tore Bendiksen fra Finansavisen var i Østerrike og skulle testkjøre den nye Mercedes CLC.

- Vi var på vei til Wien, og hadde litt dårlig tid. Jeg kjørte, siden Bendiksen var litt småredd for å få bøter, forteller Steinsvåg.

Der lå de i et fint driv på motorveien, hvor fartsgrensen lå på 130 km/t.

Og det er jo lett forståelig å plutselig befinne seg «litt» over fartsgrensen på fine østerrikske veier, spesielt med en verstingversjon av CLC.

- Der satt Bendiksen ved siden av meg og holdt et foredrag om at det var mye kontroller i Europa for tiden, og fortalte at politiet kjørte rundt med bankterminaler i bilen dersom noen ble stoppet og måtte betale bot, sier Steinsvåg.

Ikke før Bendiksen hadde nevnt ordet «politi», dukket blålysa brått opp i sidespeilet.

Politiet bad strengt om førerkort og vognkort. Det skulle vel gå greit tenkte biljournalistene.

Men et akutt problem oppstod: Vognkortet var som sunket i jorden.

- Der kjørte vi perlemorshvit CLC, den dyreste og råeste med 20-tommers felger. Jeg var ganske snauklipt på hodet, og Bendiksen hadde ikke barbert seg på en stund, humrer Steinsvåg.

Synet som møtte politet var da to mistenkelige og ustelte karer i en rådyr Mercedes.

- Plutselig gikk det opp for oss at de trodde at vi hadde stjålet denne bilen, og at vi var på full fart mot Bratislava, som var da var kun fire mil unna! forteller Steinsvåg.

Så sikre var de at de tilkalte en politibil til, som fikk oppgaven med å sperre inne Mercedesen og sikre seg at disse suspekte kjeltringene ikke skulle komme seg av flekken.

- Vi prøvde jo å si at vi var norske biljournalister, «mMm» sa de til det. De trodde de hadde tatt noen forbrytere skikkelig på fersken, humrer Bendiksen.

Etterhvert fikk de heldigvis Mercedes på tråden, og de kunne fortelle at vognkortet lå i solskjermen.

- Hehe, vi tenkte jo ikke på å lete der! Og etter at politiet hadde snakket med Mercedes, skjønte de at vi faktisk var biljournalister, forteller Steinsvåg.

Da dro de frem bankterminalen og forlangte at Steinsvåg skulle betalte fartsbota der og da.

Sjekk det siste fra Nettavisen.no/motor

Heldigvis kan ikke bøtesatsene der helt sammenlignes med satsene i Norge. Rundt 200 norske kroner kom bota på.

- Og merkelig nok fikk jeg en bot til på rundt 100 kroner for å ha ligget for lenge i venstrefeltet, legger han til.

Det hører med til historien at dette var Steinsvågs første fartsbot noen sinne.

På krykker i Italia
Dekktester er nyttige for bileiere, og uten bilder blir reportasjen platt. Fotograf i Bilforlaget, Egil Nordlien, hadde en gang oppgaven med å ta bilder til en slik test.

De stod ute på et islagt vann, hvor Nordlien hadde lagt seg ned på isen, ganske så nær bilen, og tok bilder av dekkene mens kollegaen kjørte sakte.

- Det gikk en turvei ved siden av isen, og der hadde det nok stått folk og kastet store stein på vannet for å sjekke om isen holdt. Noen av disse steinene hadde da fryst fast i isen, forteller Nordlien.

Plutselig treffer bilen en av disse steinene, mens en ivrig foto-Nordlien ligger tett opptil dekkene.

- Da seilet bilen av gårde i feil retning, PÅ meg. Jeg hadde ikke en sjanse til å komme meg unna. Jeg ble hengende fast i støtfangeren, ble dratt med, og ble fysisk overkjørt, forteller Nordlien.

Kollegaen hans ble svært bekymret og lei seg, men det gikk bra med Nordlien etter et sykehusopphold.

- Selve hovedtabben var at jeg ville ut i jobb så fort som mulig igjen, siden jeg da var frilanser, sier Nordlien.

Dårlig til beins og med krykker dro Nordlien så til en bilpresentasjon i Alpene i Italia. Der stod en Maserati 3000 GT.

- Da så jeg for meg hvor fantastisk det ville ha vært å få tatt et foto av bilen i fugleperspektiv, forteller Nordlien.

Han satte fra seg den ene krykka, og stabbet så opp på en bratt knaus, 2-3 meter over Maseratien.

- Plutselig klarte jeg selvfølgelig å tråkke feil, og jeg faller i full fart. Ned PÅ bilen gitt, en Maserati! Og jeg er stor og tung, så du kan tenke deg bulken! Billig var det nok heller ikke, humrer han.

- Jeg burde jo ikke ha vært på jobb. Da jeg ble fraktet til flyplassen etter nok et sykehusopphold i de italienske Alpene, så møtte jeg de andre biljournalistene der. Gjett om de ristet på hodet og var overgitt da, ler Nordlien.

- Men siden den gang har det gått ganske greit på jobb, stadfester han.

Ekstrem Viper-tur
Biljournalist i Vi Menn, Geir Svardal, var så heldig at han en gang fikk prøve en Chrysler Viper GT2 på Monzabanen i Italia, som ofte brukes til VM-løp blant annet i FFSA GT Championship.

Dette var en bil som var blitt brukt i VM året før, og hadde ikke mindre enn 600 hester til disposisjon.

- Det verste var jo at det fantes ingen elektroniske hjelpemidler. Men dette skulle jo gå bra tenkte jeg, sier Svardal.

Han slurte bilen ut av piten på første- og andregir, og akselerte raskt videre. Ved utgangen mot rettstrekket gav han gasspedalen et dytt.

Da skjer det.

Bakhjulene slipper!

- Jeg klarte da å dra hele bilen av banen, inn i autovernet og smalt den godt.

Karosserideler lå strødd overalt, med hveselyder og røyk fra motoren.

- Jeg merket jeg ble våt, og trodde til min skrekk at jeg hadde pisset på meg! Men heldigvis var det bare brannslokningsapparatet, ler han.

Kaoset ble stort med full brannbilutrykning, sykebil, teambil og banemannskap. En febrilsk Geir Svardal lette da etter en kum som han kunne forsvinne ned i.

- Vi fikk ikke lov til å ta noen bilder av dette, men jeg kan si at det er det dyreste jeg noen gang har ødelagt. Det er jo snakk om en bil til flere millioner, ler Svardal.

Ryktene nådde hjemlandet meget raskt. Da Svardal møtte Opels informasjonssef to dager senere fikk han høre følgende: - Pressebil? Ikke noe problem. Du kan få en Corsa, he-he. En enliters - he-he-he...

Atle Guldbransen, også biljournalist i Vi Menn, har hatt sine erfaringer på rallybane.

- Jeg var på rallykurs på Geilo, og skulle gjøre en reportasje om kurset og prøvekjøre på banen, sier Guldbransen.

Luften huset 35 minusgrader, og underlaget var en isbane.

- Peugeoten som jeg lånte hadde ingen varmeapparat, og det iset fryktelig både på innsiden og utsiden, minnes Guldbransen.

Instruktøren testkjørte først. Deretter kom han raskt bort til Guldbrandsen og sa det neppe var noe lurt at han prøvde denne bilen.

- Han sa det var en av de skumleste bilene han hadde kjørt. Den var jo bygget i Italia, og var overhodet ikke beregnet for vinterføre, forteller han.

Men det syntes Guldbransen var kjedelig, han hadde tross alt kommet ut for å lage en knallgod reportasje.

- Så jeg satte meg bak rattet og skulle kjøre med gode marginer. Men ganske raskt i en sving på isbanen fikk jeg en voldsom sleng, sier han.

Bilen skrenset ut mot de isbelagte brøytekantene og endte opp med å lande på taket.

- Jeg ble jo ikke skadet, man er godt beskyttet. Jeg tenkte bare på HVOR mye dette ville koste, ler Guldbransen.

- Jeg har hatt en lignende hendelse til på isbane. Det er noe med meg og isbaner som ikke passer sammen, konstaterer han.

Mazda på ville veier
- Vi gjennomførte Norges største biltest i våres på Vålerbanen, forteller biljournalist i Avisenes Pressebyrå, Øyvind Skar.

Der stod det en skinnende ny Mazda 6 parkert på plassen.

- Det noen hadde glemt, var å sette bilen i gir eller dra opp håndbrekket. Men den stod godt der på flatmark lenge, sier Skar.

Plutselig kommer det en kraftig vindkule.

- Vi så at Mazdaen begynte å trille av gårde, og det gikk opp for oss at den hadde stått der uten bremser på! Bak den stod en splitter ny Toyota, sier Skar.

Selvfølgelig ble det ikke kun en liten støtfangerkollisjon.

- Den skrellet av lakken på siden, og ripet opp hele støtfangeren. Mazdaen ble også ripet opp, og i løpet av få sekunder hadde vi skader for mange tusen kroner. Og ingen sjåfør var involvert! Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte, forteller Skar med et smil.

Hæ? Bensin, sa du?
Tore Bendiksen fra Finansavisen har gjort en av de flaueste blemmene man kan gjøre som biljournalist.

- Jeg hadde nettopp lånt en Saab fra General Motors (GM), og var på vei til Bergen. Etter hvert trengte den påfyll, forteller Bendiksen.

Han stoppet opp ved bensinstasjonen, og fylte flere liter bensin.

- Det gikk cirka seks kilometer, og da stoppet jeg totalt opp i Arnanipatunnelen. Da husket jeg det: Bilen hadde jo en 2,0-liters dieselmotor!

Han fikk heldigvis rygget Saaben ut av tunnelen i full fart.

- Det er jo ødeleggende flaut, man er jo da motorjournalist, humrer Bendiksen.

NAF kom og hentet bilen. Fra redningsmannen lød det: - Du fylte vel på Shell, du?

- Ja, hvordan visste du det, svarte jeg. Da fikk jeg til svar at 90 prosent av alle slike tilfeller hvor folk fylte feil og NAF rykket ut, så var det på en Shell stasjon de hadde tanket. Årsaken er at håndtakene der sitter tett ved hverandre, sier Bendiksen.

PS! Hva artikkelforfatteren selv klarte å gjøre, kan du lese her.

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Her kjører jeg rett i fella

- Se nye Golf GTI

- Rrrrasende råflott

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor.

Biler til salgs