Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
STREET TRIPLE R: En perle for en fersk motorsyklist og en forfriskning for de mer erfarne.
Foto: Jason Critchell & Paul Bryant
Det er nesten ingenting å utsette på Street Triple R. Les testen.
BILDESPESIAL: Se flere bilder av 'Street Triple R' nederst
Noen ganger føler man seg priviligert.
Triumph hadde egentlig tenkt å holde lansering på en liten bane i Spania.
Trøbbel med lisenser og godkjenninger gjorde at det i stedet ble Isle of Man og TT-løypen. Vanlige veier som samtidig er en legendarisk roadracing-bane. Bedre sted å prøvekjøre en motorsykkel finnes knapt!
På forhånd visste vi at Triumph ikke kunne bomme med Street Triple R. Standardutgaven er glimrende og med ekstra kvalitetskomponenter var spørsmålet i grunnen bare hvor god den har blitt.
Godlyd
Valget faller på en av syklene som er satt opp med Arrow slip-on. Pottene er
godkjent for gatebruk, og utgjør ikke den store forskjellen i effekt, men
slipper gjennom mer av lyden når trippelen fyres opp inne på Grandstand
paddocken i Douglas.
HEFTIG RACER: Street Triple R biter godt fra seg, men det er likevel et stykke igjen til løyperekorden til John McGuinness.
Foto: Jason Critchell & Paul Bryant Løyperekorden tilhører John McGuinness, som holdt snittfart på rett over 130 mph i Seniorklassen i 2007.
På vei gjennom småbyene Douglas, Crosby, Kirk Michael og Ramsey virker farten ikke til å tro, og ærlig talt er Street Triple R å foretrekke fremfor en blodtrimmet superbike for de fleste av oss.
FRISKT: Uten vindskjerming er det mer enn fort nok når nåla nærmer seg 200.
Foto: Jason Critchell & Paul Bryant Street Triple har vært en formidabel suksess for Triumph. Allerede i det første produksjonsåret er det solgt mer enn 7500 eksemplarer. Dermed er nykomlingen allerede Triumphs mest solge modell, til tross for at britene sliter med å levere nok sykler til alle som vil ha.
Viktige detaljer
Det er som en slags feiring av dette Triumph nå leverer R-versjonen med noen
få, men signifikante forskjeller:
- Kraftigere, radialmonterte Nissin-bremser
- Fullt justerbar fjæring foran og bak (forspenning, retur og kompresjon).
- Magura aluminumsstyre
Bremsene kommer rett fra sportssykkelen Daytona 675 og mer kraft og bedre bitt. (På et eller annet vis har Triumph regnet ut 20 prosent mer bremsekraft og 40 prosent bedre bitt.)
IVRIG: Framhjulet vil veldig gjerne til værs.
Foto: Jason Critchell & Paul Bryant Opp-nedgaffelen er nesten identisk med den som står på Daytona, men har litt lenger fjæringsvei. Bakdemperen kommer rett fra Daytona og øker setehøyden på Street Triple med 5 mm.
For å gjøre forskjellene mer synlige, har Street Triple R tofarget sal og leveres i matt lakk i to farger, grått eller oransje, og med nye klistermerker.
Ikke ensom nok
I motsetning til McGuinness har vi trafikken å hanskes med, men det gjør bare
testforholdene mer like vanlig landeveiskjøring. Med oppreis sittestilling
og bredt styre er det uansett veldig lett å smyge seg rundt i trafikken.
Street Triple R har en oppgitt tørrvekt på bare 167 kilo og det merkes at dette er en lett motorsykkel. I forhold til storebroren Speed Triple er forskjellen godt merkbar. Potensialet som by- og pendlersykkel er utvilsomt stort.
Siste fra Nettavisen Motor
- Trailerne velter som dominobrikker
Skal vi trekke fram noe negativt må det bli styreutslag litt i den sportslige enden av skalaen. Det er selvsagt utslag av et kompromiss mellom høyfartsstabilitet og manøvrerbarhet i lav fart, og på vei opp «the mountain», der det ikke finnes fartsgrenser er vi glade for at det er tatt hensyn til høyfartsegenskapene.
Grenser, til og med for en R
Speedometeret stanger mot 200 km/t i motbakkene. De 108 hestene i
675-kubikkerne er gode for mer, men dette er mer enn fort nok på en
nakensykkel. Til tross for noen områder med våt veibane er det bra nok grep
i Dunlop sine Qualifier-dekk til å kjøre langt fortere i TT-løypen, men det
kan være greit å kjenne litt på sine egne grenser også.
Bedre sjåfører har kjørt i døden her før.
PERFEKT?: Triumph har gjort en god motorsykkel enda bedre. Det er nesten ikke noe å utesette på Street Triple R.
Foto: Jason Critchell & Paul Bryant Det var aldri noen grunn til å klage på de mer budsjettvennlige bremsene på Street Triple, men det er liten tvil om at Nissin-bremsene på R-utgaven gir ekstra stoppkraft og bitt som merkes. Særlig i høyere fart.
I det hele tatt har Street Triple R det lille ekstra som gjør den perfekt til et første møte med TT-løypen.
Det lette chassiset er svært følsomt men likevel stabilt i høy fart. Retningsendringer går som på skinner. Stort sett er det bare å plassere framhjulet akkurat der du vil ha det – i dette tilfellet ofte rett til værs.
Street Triple R har selvagt ikke mistet noe som helst av lekelysten.
Mer om bil, mc og trafikk finner du i Nettavisen Motor.
Her ser du flere bilder av den engelske raceren:
For å se bildekarusellen trenger du Flashplayer 8. eller høyere, og JavaScript må være aktivert.