• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

- Fra årsskiftet blir registreringsskiltene laget i plast, i stedet for aluminium, sier pressesjef i Vegdirektoratet Kjell Bjørn Vinje til Nettavisen.

Årsaken er at vegvesenet har mottatt klager fra kommersielle bedrifter, som har ønsket at produksjonen av skiltene skal tas bort fra atføringsbedrifter og ut på det ordinære konkurransemarkedet.

LES OGSÅ: Dette var for snuskete

- Vi har nå fått krav om at produksjonen skal være norsk, og at arbeidskraften skal komme fra NAVs attføringsapparat, sier han.

Det er det svenske selskapet Aktiebolaget Scandinavian Motorsenter som skal produsere de nye skiltene ved deres anlegg i Tønsberg. Kontrakten har en varighet på fire år.

Test deg selv på teoriprøven (gratis)

Rimeligere for bileierne
- Plastikkskilt er vanlig i Europa, og er kvalitetsmessig lik aluminiumsskiltene, sier Vinje.

Plastikkskilt har i lenger tid vært brukt i Sverige, men de går nå tilbake til aluminium.

- Årsaken er kun miljø. De har ikke det samme sorteringssystemet som vi har. Det blir en miljøgevinst for oss å kunne resirkulere skiltene på vanlig måte, mener han.

Plastikkskiltene vil også komme bileierne til gode.

- Produksjonskostnadene vil bli lavere, så prisen på disse registreringsskiltene vil nok bli bortimot halvert, håper Vinje.

Personlige skilt
Svenske bilister har muligheten til å søke om egen personlig tegnkombinasjon på registreringsskiltene.

Dette er hittil ikke tilgjengelig i Norge, men sjefingeniør Ivar Fjeldberg i Statens vegvesen utelukker ikke at dette vil kunne komme om noen år.

- Når vårt nye datasystem er i drift i 2011, vil det være teknisk mulig å åpne for en slik mulighet i Norge også, kan Fjeldberg avsløre.

Lite trolig
- Samtidig har dette ikke vært en aktuell problemstilling for vegvesenet, og vi har derfor heller ingen planer eller forberedelser i den retning, understreker han.

Samferdselsministeren har tidligere uttalt at hun ikke er prinsipielt i mot slike personlig skilt, men at hun ikke ser noen grunn til å bruke tid og krefter på slikt, når det er så mye annet henge fingrene i.

Rent praktisk må en eller annen person eller instans fremme et forslag om at dette bør innføres, før noen vurderer å ta stilling til det.

SMÅ SKILT
En liten oppklaring, når vi først har Fjeldberg på tråden og snakker om skilt.

Flere lesere har lurt på hvorfor enkelte biler kjører rundt med registreringsskilt som er mye mindre enn de vi kjenner som standard i Norge.

- De små skiltene har samme størrelse som skiltene på motorsykkel og traktor, og ble 1. oktober 2001 tillatt brukt på biler. Men bare dersom det ikke var plass til skilt med normal størrelse, og samtidig kun dersom den enkelte trafikkstasjon godkjente det, kan Fjeldberg fortelle.

Brått slutt
Mange bilentusiaster gledet seg over denne muligheten fordi de kunne montere skiltet der det var ment for bilen orginalt, uten å måtte skru skiltet midt på en blank støtfanger og fullstendig knørve bilens vakre design.

Test deg selv på teoriprøven (gratis)

25. mai 2005 ble det i midlertid forbudt å bruke små skilt foran, og 1. oktober 2008 ble det også forbudt å bruke de små skiltene bak.

Fjeldberg kan berolige de som har fått slike skilt godkjent på sin bil, med at de trygt kan kjøre videre.

- Det er nå biler som blir registrert etter 1. oktober 2008 som har mistet denne muligheten, sier han, og forklarer det med at lesbarheten på de små skiltene var for dårlig.

- Både politi, bomstasjoner og fotobokser sliter med å lese de små skiltene, og derfor kunne vi ikke lenger godkjenne de, beklager han.

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Se nøye på dette bildet

- Denne bilen har alt

- Trekk i rattet - fly ut av køen. Snart virkelighet!

Mer om bil, mc og trafikk finner du i Nettavisen Motor.

• Kjedelig å male taket selv? Prøv Nettavisens anbudstjeneste MittOppdrag.no