• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

GÅ TIL NETTAVISEN MOTOR

Altfor få leger følger meldeplikten om håndheving av førerkortkrav, viser en fersk undersøkelse fra Helsetilsynet i Vestfold.

Helsetilsynet frykter nå at det finnes altfor mange farlige sjåfører i trafikken, som kjører under ruspåvirkning av sterke medikamenter.

- Vi har vært på fire sykehusavdelinger, fem fastleger, og har snakket med i alt nærmere 30 leger og psykologer. Det viste seg at ingen av de fulgte forskriftene om meldeplikt om håndheving av helsekrav og førerkort, sier konstituert fylkeslege i Vestfold Grete Bjørang til Nettavisen.

Årsakene til den mangelfulle meldeplikten er at handlingen kan stride imot legenes behandlingsoppgaver.

- Legene ønsker jo å få et tillitsforhold til pasienten som er meget viktig i en behandlingssituasjon. Dersom legene melder ifra om de ikke oppfyller kravene til førerkort, oppleves dette ofte som meget alvorlig for pasientene. Dermed prioriterer legene behandlingen før trafikksikkerheten, sier Bjørang.

Hun understreker at alle legene og psykologene som deltok i undersøkelsen ga uttrykk for at dette er totalt uakseptabelt.

- Det er legene som må ta på seg denne oppgaven, det er ingen andre som er kvalifisert i en slik situasjon. Det trengs dermed et bedre verktøy som gjør det lettere for legene å vurdere grensene for bilkjøring og å melde ifra om håndheving av førerkortkravet, sier Bjørang.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Får en del fiender
Undersøkelsen viste også at tilstandene var verst på sykehuset.

- Her gis det for eksempel kombinasjoner av sterke medisiner fra smertepoliklinikken, som overhodet ikke skal kombineres med bilkjøring, uten at dette blir tatt opp med pasienten, fastlegen eller Fylkesmannen, sier Bjørang.

Hun oppgir at to valiumtabletter kan gi en effekt som tilsvarer en promille på 0,5.

- Det er ikke mange med 0,5 i promille som føler seg beruset eller påvirket, og det er nok derfor mange ikke forstår at de ikke kan kjøre bil, sier Bjørang.

Hun legger til at man ikke kan gi legene og psykologene skylden for at meldeplikten ikke fungerer, dersom alle gjør den samme feilen.

- Vi står overfor en stor utfordring, og vi kommer til å melde ifra til myndighetene om dette problemet, sier Bjørang.

Hun forteller at de har hatt møte med blant annet politiet, TØI og Vegdirektoratet, og at de alle er sikre på at det finnes en stor underrapportering.

- Politiet gir blant annet uttrykk for at det er vanskelig å kontrollere om en fører involvert i en trafikkulykke har vært påvirket av sterke medisiner. Når de kontakter legen med dette spørsmålet, sier ofte legene at de har taushetsplikt og ikke kan si noe pasientens medisinering, sier Bjørang.

Bjørang håper nå at undersøkelsen vil få den nødvendige oppmerksomheten som trengs.

- Det er uten tvil et behov for en strengere gjennomføring av reglene fra leger og psykologer, og et bedre informasjonsnivå til befolkningen, sier Bjørang.

Hun forteller også at de har nå mottatt flere lite hyggelige meldinger.

- Vi får nok en del fiender nå. Men jeg er mer opptatt av trafikksikkerheten for barnebarna enn at vi får fiender, sier Bjørang.

Fra alkohol til narkotika og medikamenter
UP-sjef Odd Reidar Humlegård fortalte nylig til Nettavisen at rundt 40 prosent av dem som tas for kjøring i ruset tilstand er ruset av andre ting enn alkohol.

Nå er UP meget opptatt av å få et «narkometer», som sannsynligvis vil være i deres besittelse om et par år.

Årsaken er at det ofte er meget vanskelig og tidkrevende for politiet å oppdage de bilistene som setter seg bak rattet etter å ha tatt beroligende medikamenter eller narkotika.

- Jeg syntes det er galskap at vi har et såpass utmerket utstyr som avslører promillen - men mangler fullstendig teknisk utstyr som avslører rus på grunn av andre årsaker. Alkohol er jo tross alt et lovlig rusmiddel, det er ikke narkotika, påpekte Humlegård.

UP etterlyser nå en holdningsendring blant befolkningen.

- Holdningene er ikke så innarbeidet når det kommer til å kjøre i ruspåvirket tilstand som følge av narkotika eller medikamenter som antidepressiva, fortalte Humlegård.

LES MER: Her kjører Nettavisen «i fylla»

Ikke en menneskerett
- Det er ingen menneskerett å ha førerkort, påpeker Bjørang.

Dette er professor i Sikkertrafikk.no Per A. Løken enig i. I tillegg påpeker han at det kreves en holdningsendring blant enkelte bilister.

- Jeg har diskutert med noen som mener at man må få lov til å kjøre som man vil, det vil si at de ønsker å forme sine egne kjøreregler. Det finnes med andre ord, noen holdinger som ikke er så gode, sier Løken.

Han forteller at rundt 20 til 25 prosent av dødsulykkene i trafikken har rus som sannsynlig medvirkende årsak. Dette omfatter både alkohol, narkotika og medikamenter.

- Det er litt tafatt at vi ikke bruker alkolås, som kan gi oss muligheten til å stoppe bilister som vil kjøre i påvirket tilstand. En ting er hensynet til seg selv, men det er også uskyldige som risikerer å bli utsatt for ulykker, sier Løken.

Men han registrer at det finnes mange nordmenn som syntes det er sosialt uakseptabelt å sette seg bak rattet med promille.

- Vi trenger den samme holdningen når det kommer til narkotika og sterke medikamenter. Noe av problemet er at disse personer i påvirket tilstand har til dels sterkt nedsatt vurderingsevne. Da trenger de hjelp fra alkolås, øvrighetspersoner og omgivelser til ikke å kjøre bil, sier Løken.

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Dette vraket ble en gullgruve

- Bilprisene ned? Nei, opp!

- Kraftbombe viser nye muskler

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

• Trenger du hotell? Få anbud fra Nettavisens MittOppdrag.no