Se hva de fant.

- Det skjer noe gærent, og vi har nå muligheten til å gjøre noe!

Styreleder og fagrådgiver i Bellona Olaf Brastad mener det er håp.

I forbindelse med åpningen av utstillingen «Vrængte Bila» ble det holdt en pressekonferanse der Brastad forteller om miljøbomben «vraking av gamlie biler».

Utstillingen «Vrængte Bila» er basert på en ny oppsiktsvekkende rapport om avfall i bil, og presenteres på DogA i Oslo fra torsdag 8. januar frem til søndag 18. januar.

Brastad forteller om den mangelfulle miljøsaneringen av gamle biler som har kommet til slakt- og parteringsfasen.

- Bilene inneholder miljøgifter som spres ut i naturen uten kontroll. En mengde elektronikk, kabler og kretskort som inneholder stoffer som påvirker våre egenskaper blir i dag ikke sortert ut for gjenvinning, fortalte Brastad.

Noen av de skadelige stoffene er bromerte flammehemmere og bly, som brukes stadig mer i nyere biler.

Brastad har sammen med Thomas London (Brødrene London), DDE-frontfigur Bjarne Brøndbo (Bil1Din) dannet en gruppe som de har gitt navnet Bilpateologene.

De har demontert to biler helt ned til minste detalj, en VW Passat 1988-modell og en VW Touran 2007-modell. Disse ble saget i to på langs.

- Vi fant ut av at mengder med kabler har nesten blitt fordoblet i den nye bilen sammenlignet med den gamle. Vi fant også ut at 5 av 6 asiatiske biler har et høyt bruk av bromerte flammehemmere i setetrekk. Disse stoffene akkumuleres i næringskjeden fritt ut i naturen, og er meget vanskelig å bryte ned. Dette påvirker våre arveegenskaper. I tillegg inneholdt den nye bilen 30 kretskort - noe som er typisk for nyere modeller. Kretskortene er farlig avfall og inneholder også bromerte flammehemmere, fortalte Brastad.

Bromerte flammehemmere kan påvirke nervesystem, hormonsystem og stoffskifte. Stoffene kan også være være skadelige for fostre og gi redusert fruktbarhet.

Brastad etterlyser en langt bedre sortering av miljøskadelig avfall på biler, på lik line med elektrisk og elektronisk avfall som PC og kalkulatorer som går til gjenvinning.

- Vi fant også ut av at omtrent halvparten av all plasten kan gjenvinnes, uten at dette skjer, påpekte Brastad.

Han la til: - Det er skuffende at biler i dag ikke designes for gjenvinning. Utviklingen går i feil retning, for det finnes ingen god måte å demontere biler på som kan gjøre det lettere å hindre at skadelige stoffer spres ut i naturen.

- Farlige kretskort overalt
- Jeg har jobbet i denne bransjen i 12 år, og gjennom denne undersøkelsen fant jeg kretskort på steder jeg ikke ante at de fantes. Og plasseringen av disse kretskortene står ikke registrert noe sted. Vi har forsøkt mange ganger å få data via bilprodusentene, men det har vi ikke fått, fortalte London.

Bellona akter å sette fullt søkelys på dette alvorlige problemet.

- Vi skal snart ha et møte med Miljøverndepartementet, og vi akter også å ta dette videre til vår lobbyvirksomhet i Brüssel. Det er noen i bilindustrien som ikke liker hva vi gjør nå, men vi mener at dette på belyses en gang for alle og noe må gjøres raskt, konstaterte Brastad.

Se flere bilder fra utstillingen her:

- Bilopphuggerne overlatt til seg selv
Daglig leder i bilopphuggeriet Brødrene London i Oslo, Thomas London, fortalte at bilopphuggerne har blitt overlatt til seg selv.

- Helt siden 1977 har vi mottatt statlig støtte for miljøsanering av biler, fortalte London.

Bilopphuggerne etterlyser nå en forskrift som stadfester.

01.01.06 besluttet myndighetene å ikke gi denne formen for utbetaling mer på grunn av et nytt EU-direktiv som overførte ansvaret til bilprodusentene allerede i 2003.

- Myndighetene var lei av at bilprodusentene ikke tok sin del av ansvaret. Nå hadde de hatt perioden 2003-2006 på å finne en fullgod løsning, og det hadde de ikke klart, har London tidligere forklart til Nettavisen.

Dermed var det i 2005 at bilopphuggerne sist mottok støtte fra myndighetene for miljøhåndteringen av biler.

- Dette betød at jeg mistet årlig rundt 3,1 millioner kroner av omsetningen, sa London.

LES MER OM DETTE: - De raserer vrakpanten

Alle biloppsamlerne har dermed mistet hele sikkerheten for at de skal klare å finansiere og håndtere alle de pålagte miljøkravene per bil.

Bilopphuggerne har et pålagt ansvar for å fjerne visse miljøskadelige komponenter fra bilvrakene. Det kan være avfall som olje, kvikksølv, bensin, plast og frostvæske.

Disse kravene er fastslått i kapittel 4 i avfallforskriften, som alle bilopphuggere må følge nøye.

London etterlyser nå en egen forskriftfortning som pålegger bilprodusentene å ta ansvar, og gi støtte til bilopphuggerne for miljøsanering av bilvrak.

Brastad i Bellona påpekte at de allerede sa i fra til myndighetene da støtteordningen forsvant, at denne måtte opprettholdes på et eller annet vis.

- Det skjedde ikke. Og nå må noen ta ansvaret for disse produktene, sa Brastad.

Se hvordan en bil vrakes hos bilopphuggerne: Vær glad dette ikke er din bil

Les den oppsiktsvekkende rapporten fra Bilpateologene her.

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Sikker vinner

- Flesker til med ny GT

- De største bilfloppene

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Biler til salgs