Test av aggressiv Ducati med motor som rocker. Sjekk bildene

GÅ TIL NETTAVISEN MOTOR

Streetfighter er kort fortalt en strippet 1098, men Ducati har ikke bare satt inn 1098-motoren og latt det bli med det.

De har forbedret den med komponenter fra den nye 1198-motoren og spart tre kilo vekt bare på veivhuset.

Denne artikkelen er hentet fra MC24.no

Chassiset kommer også fra superbiken, bortsett fra en ny bakramme tilpasset den stutte enden på Streetfighter.

De digre eksosrørene på høyre side understreker det muskulære uttrykke på beistet fra Bologna. På venstesiden handler det om uhindret utsikt til gitterrørsrammen og den ensidete baksvingen.

Den ørlille vindskjermen er visstnok inspirert av 1198 - på miniatyrvis. Over den nye hovedlykten sitter et like lite digitalt instrumentpanel som gir samme info som på 1198. I fart ser du bare fart og turtalll tydelig.

Det passer for så vidt til sykkelen, men ser ikke like sofistikert ut som instrumentene på Honda CB1000R. Turtallslampen er ideelt posisjonert og er enkel å legge merke til uten å ta blikket bort fra banen.

Hekkene er tradisjonell Ducati-design og har røtter tilbake til 916. Dekselet over passasjersetet passer perfekt og lett å ta av.

Streetfighter peser ut av doble potter, som er en av svært få likheter med med den gamle S4Rs Monster.

Alt om motorsykkel på MC24.no

Det låter fantastisk med helt standard potter, men Ducati viste også en Streetfighter påmontert all verdens utstyr, inkludert Termignoni-potter. De ser utrolig bra ut og gjør sikkert ikke ille for lyden heller.

Lekende lett
Dessverre fikk vi ikke kjøre Streetfighter på vanlig vei og fikk dermed ikke prøvd hvordan den oppfører seg i trafikk.

Dømt ut fra opprett sittestilling og bredt styre tipper vi den er en fryd å smette rundt i trafikken med.

Rundt den lange Ascari-banen er uansett nok av muligheter til å prøve ut Streetfighterens krefter, fjæring, bremser og girkasse.

Sammenlignet med 1198 er Streetfighter påfallende lett å flikke fra side til side. Forklaringen finnes i ergonomien og den lave vekten, og det gjør Streetfighter utrolig underholdene å kjøre på bane.

Nedover strekkene var det lekende lett å gire opp uten klutsj, og nedgiringer er like presist.

I noen partier hadde det vært fint med et litt lavere andregir for å slippe å gå helt ned i første, men trolig kommer ikke Streetfighter-eiere til å bruke så mye tid på bane, så strengt tatt er det irrelevant.

Turtallet drar seg fort opp likevel og skyter Streetfighter framover mens de kanonformede pottene brøler som gale.

Vi kjørte bare S-versjonne som kommer med fullt justerbar Öhlins-fjæring framme og bak, og det funker (selvsagt) fint.

Se flere motorsykkel-tester på MC24.no

Imponerende bremsekraft
Bremsekraften er like imponerende og jeg kunne fint brukt hele dagen til å skyve på bremsepunktene hvis det ikke var bedre ting å ta seg til.

Som alltid på Ducatis S-modeller er det smidde, lettvekts Marchesini-felger. På Streetfighter har Ducati valgt å sette på Pirelli Diablo Corsa III dekk i 120/70-ZR17 framme og 190/55-ZR17 bak.

Den viktigste forskjellen mellom standard og S-versjon er likvel at Streetfighter S leveres med traction-kontroll.

Dette er heller ikke tilgjengelig som ekstrautstyr på standardmodellen. Selv med DTC innstilt på nivå 2 av 8, var det mulig å få tractionkontrollen til å slå inn mens jeg kjørte rett fram, rett og slett fordi dekkene var nye og kalde.

På nivå 6 eller høyere er det så du kan bli skuffet av hvor trygg Streetfighter kjennes.

Raske rundetider
Jeg fortsatte med noen hardhendte kurveutganger på første runden for å teste ut litt før dekkene ble varme og innkjørte.

Bakdekket slapp en hel del før tractionkontrollen slo inn, men alltid kontrollerbart.

Etter flere runder og pass på Ascari var det betydelig vanskeligere å få bakdekket til å slippe taket.

Det vitner om et bra system, men det er et viktig poeng at det også kan slås helt av for dem som ønsker det.

Etter en stund ble det litt kjedelig å bare kjøre rundt og rundt, så jeg begynte i stedet å bruke Streetfighter til det den skal brukes til, wheelies!

Ingen strekk er for korte og ingen strekk er for lange, Streetfighter løfter lydig på fronten akkurat når høyrehånden min gir ordre om det.

På den andre siden kan du legge inn noen temmelig raske rundetider på banen uten å løfte på framhjulet i det hele tatt. Forklaringen ligger i 1198-rammen og den lange, ensidete baksvingen.

Med motoren fra 1098 har Streetfighter massive krefter tilgjengelig når du skulle trenge det, samtidig som den er sivilisert når det er behov for det.

Det er en nesten magisk kombinasjon som gjør Streetfighter til en nakensykkel som passer også for dem som ikke liker en mer temmet motorsykkel.

For min egen del foretrekker jeg en vill og gal streetfighter, og heldigvis blir Ducati Streetfighter det akkurat når jeg måtte ønske det.

Alt du trenger å vite om MC på MC24.no

Konklusjon
Streetfighter er like aggressiv som den ser ut, men også svært kontrollerbar, særlig med DTC (Ducati Traction Control).

155-hesters Desmo-motoren yter og lyder så det er en fryd. Legg til et lett, mens superstabilt chassis og det er nesten ikke mulig å gjøre feil.

Kan du leve med minimal instrumentering er det ingenting å klage på.

MC24 liker:
- 1098-motoren rocker
- Lav vekt
- Supre bremser
- Tractionkontroll (bare på S-modellen)

MC24 liker ikke:
- Instumentpanelet gir ikke samme eksklusive følelse som resten av sykkelen.

Fakta:
Motor: Tosylindret, 1099 cc, væskekjølt
Effekt: 155 hk - 9500
Dreiemoment: 119 Nm - 9500
Vekt: 169 kg
Pris: 229 900,-

Les mer om de tekniske spesifikasjonene her

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Unngå livsfarlige billigdekk

Har du en elefant i baksetet?

Her skjer påskeulykkene

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Biler til salgs