Foto: Scanpix

Krever milliarder til fylkesveiene

Kjell Werner, ANB Tips meg

Publisert 30.04.09 08:04

Senterpartiet krever at regjeringen blar opp 1,4 milliarder ekstra til fylkesveiene på neste års statsbudsjett.

Fakta:

Krever milliarder til fylkesveiene

I dag har fylkeskommunene ansvar for 27.000 kilometer mer fylkesveier.

1. januar 2010 blir det nesten dobbelt s? mye med fylkesveier her i landet.

Da overtar fylkeskommunene 18.500 kilometer med ?vrige riksveier fra staten.

Staten skal heretter bare ha

...

+ Les hele

Relaterte saker

Så mye tar staten i bilavgifter

Derfor er Sverige bedre enn oss

Hemmelige verstingveier

Nøkkelord:

Årsaken er blant annet at en rekke nåværende riksveier skal overføres til fylkene.

- Vi firer ikke en tomme, sier Senterpartiets samferdselspolitiske talskvinne Jenny Klinge til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun får støtte fra partikollega Anna Ceselie Brustad Moe, som sitter i kommunalkomiteen og her kjemper for at fylkeskommunene skal få nok penger neste år.

Ble stimulert
Klinge og Brustad Moe har fått blod på tann etter fylkesveiopprøret på Arbeiderpartiets landsmøte nylig.

- Det er flott at Ap-landsmøtet ble stimulert av Senterpartiet. Nå er det bare opp til regjeringen å følge opp kravet fra to regjeringspartier, sier de to Sp-talskvinnene fra henholdsvis Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag.

- De statlige stamveiene er lovet 40 prosent mer penger i Nasjonal transportplan. Fylkesveiene må få like stor økning. Det mener nå både Sp og Ap. Derfor må bare staten bla opp 1,4 milliarder kroner ekstra til fylkesveiene i neste års statsbudsjett, sier de to.

Svaret kommer i kommuneproposisjonen som regjeringen legger fram om to uker.

Flere fylkesveier
Bakgrunnen for denne saken er regionreformen og vedtaket om å overføre veiene som i dag går under betegnelsen «øvrige riksveier» til fylkeskommunene. Fylkeskommunene får dermed ansvaret for nesten dobbelt så mye fylkesveier.

Regjeringen har i utgangspunktet lovet fylkeskommunene en låneordning der staten betaler rentene for kostnadene med å utbedre fylkesveiene.

- På denne måten kan fylkeskommunene raskere ta store investeringstopper på veisektoren. Låneordningen utløser også mer veipenger enn statlige kontantbevilgninger ville gjort, sier Klinge.

Stort etterslep
- Mange av fylkesveiene er i dårlig forfatning. Her dreier det seg om et såkalt etterslep på over 22 milliarder kroner, sier Brustad Moe.

- Det er vel og bra med en slik låneordning, men fylkene må også ha hjelp til å betale avdragene. Ellers vil de nye fylkesveiene bli en ekstra økonomisk bør for fylkeskommunene. Dermed kan andre fylkeskommunale oppgaver, som videregående opplæring, bli skadelidende, forklarer Klinge.

Bruke oljepenger
Anna Ceselie Brustad Moe mener veibygging må ses på som en investering til inntekts ervervelse.

- Dette er en investering i en bedre hverdag for innbyggere og bedre vilkår for næringslivet, sier hun.

- Derfor er fornuftig å bruke mer oljepenger når det går til infrastruktur som bedre veier. Her må regjeringen bare bla opp. Det vil være en fallitterklæring for den nye regionreformen dersom fylkene ikke får nok penger til å ta hånd om de nye fylkesveiene, sier Brustad Moe.

Annonse