...og det er faktisk ingen dårlig spøk.

Utallige russebiler har opp gjennom årene hatt navnet «IQ er en fin bil», og det er en ganske dårlig klassisk spøk om idioter.

Og Toyotas valg av «IQ» som navn på sin konkurrent til Mercedes’ «Smart» virker nesten i seg selv som en dårlig spøk.

Men la det være sagt med en eneste gang: IQ er en fin bil, og den lever faktisk opp til navnet sitt også!

Fantastisk plassutnyttelse
IQ blir beskrevet som verdens minste 4-seters bil, og med sine knappe tre meter er dette virkelig en mikrobil. Men selv med et utseende som får deg til å tenke på biler som Smart og Think, så er det faktisk overraskende god plass inni bilen. Når du setter deg inn i forsetet så får en på ingen måte noen klaustrofobisk følelse.

Derimot så ble jeg overrasket over at jeg ikke nødvendigvis hadde den beste kjørestillingen med setet på aller bakerste hakk, noe som ofte er realiteten for meg.

Mye av årsaken er at du sitter usedvanlig høyt i bilen, med omtrent kjørestillingen i en SUV. Setene er faktisk plassert så høyt at det er et lite irritasjonsmoment. Men noen ting må en ofre i en liten bil.

Den har baksete
Baksetet er en noe annen historie, hvor det er umulig å sitte med mindre forsetene står relativt langt fram. Men med mine 180 centimeter så var det ingen umulighet å få plass bak så lenge den som sitter i forsetet aksepterer noe mindre beinplass.

Det skal dog nevnes at derimot takhøyden i baksetet er et lite problem, og som passasjer i baksetet så ville jeg ikke reist på bilferie for å si det på den måten.

Og siden dette er verdens minste 4-seters bil så betyr det at du kan velge: Enten bagasjerom eller bakseter. Med baksetene oppe begrenser nemlig bagasjerommet seg til omtrent to liter melk.

Morsom å parkere
For noen måneder siden var jeg ute og kjørte BMW 5-serie, noe som var en helt fantastisk bil. Men det er også en forferdelig stor bil med en voldsomt stor rumpe. Jeg bor innenfor ring 2 i Oslo, lukeparkering er eneste mulighet, og jeg gruet meg alltid til å parkere bilen. 5-serien trenger nemlig en stor luke, og de er det få av.

Situasjonen var derimot en helt annen med IQ. Det ble nesten slik at jeg måtte kjøre en liten, helt unødvendig tur bare sånn at jeg igjen måtte finne en ny parkeringsplass.

Å lukeparkere med denne bilen er rett og slett lystbetont! Det er ikke en beskrivelse som jeg kan benytte på mange andre biler med plass til mer enn to personer!

Morsom på småkjøring
Og at IQ er en urban bil får en også en god følelse av på småkjøring i bil. Den smyger seg fram over alt, vrir seg rundt hjørne som få andre biler – og er den typen bil som er morsom å kjøre fort på smale, svingete veier.

Dog, fort er et relativt begrep når 0-100 er oppgitt til nesten 15 sekunder.

Derimot er det verdt å nevne at bilen er stiv som en stokk. Dårlig vei og dumper slår gjennom bilen som om bilen knapt har støtdempere – og med en meget kort akselavstand så er det ikke så store humpene som skal til for at det blir relativt store bevegelser inni bilen.

Ingen drøm på langkjøring
Men begrepet langkjøring og IQ hører ikke sammen i samme setning. Turen Drammen-Oslo gjorde meg mer sliten som sjåfør enn jeg hadde etter 12-timersdager bak rattet i USA tidligere i sommer. Det er en bil som rett og slett ikke egner seg til langkjøring.

Mangel på mulighet til å justere rattet annet enn opp og ned, gjør at i det minste jeg måtte velge mellom om jeg skulle sitte riktig med avstanden til rattet eller pedalene – og den høye sittestillingen er ikke veldig behagelig i lengden.

Lydisoleringen er heller ikke verdens beste. Den tresylindrede 1-liters motoren i testbilen er liten og hissig - men høres utrolig nok ut som en dieselbil på lavt turtall.

Men er IQ noe dårligere på langkjøring enn tilsvarende mikrobiler? Nei. En del av de andre bilene kan nesten fremstå ustabile og ekle når en passerer 90 km/h – det er ikke tilfellet med IQ.

Den er urban
Jeg skal også forte meg med å påpeke at denne bilen ikke er laget for langkjøring. Dette er en liten, urban bil som nettopp er laget for småkjøring i byen.

Og det gjør den på en fantastisk god måte.

Sikker(?)
Og overraskende nok så skal dette være en veldig sikker bil også. Da jeg så bilen for første gang tenkte jeg at denne måtte være livsfarlig å krasje med, men EuroNCAP er overbevist om at dette er en bil som fortjener fem stjerner i sin test. Det hadde jeg aldri trodd!

Men jeg må være ærlig å si at jeg ikke hadde ønsket å sitte i baksetet ved en påkjøring bakfra. Når ryggen min blir buffersonen for absorbering av energi så føles det litt skummelt.

Konklusjon
IQ er en veldig morsom bil til sitt bruk, den er smart – og har en plassutnyttelse som er den mest fantastiske jeg har sett i noen bil noen gang.

Selv med ekstremt kort akselavstand så har bilen stabile og fine kjøreegenskaper så lenge veien ikke er for ujevn – og forbruket er på hyggelige 0,43 liter per mil på minste motor. Det fører også til et CO2-utslipp på under 100 g/km. Det vil nok glede mange.

(Dette forutsetter riktignok at du kjører på en pen måte, og med en liten hissig motor så er det lett å kjøre betydelig hardere enn hva 0,43 skulle tilsi.)

Å omtale utseende er nesten litt unødvendig siden smaken er individuell – men «søt» er det ordet som faller meg mest naturlig å bruke, til tross for at fronten ser like most ut som en boxer.

IQ er i det hele tatt en fin bil, selv om prisen på fra 155.000 kroner kanskje er litt i stiveste laget, og fort bringer deg inn på samme prisnivå på større biler som Fiesta og Mazda 2. Men kanskje det blir litt som i dataverdenen: Skal du ha noe mindre, da må du betale mer.

Biler til salgs