Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Totalt er det blitt bevilget 6,5 milliarder til nye riksveiprosjekter (illustrasjonsfoto).
Foto: Scanpix
Over 2,6 milliarder kroner mer skal nå brukes på veier.
Budsjettforslaget for 2010 er på 27,1 milliarder kroner for samferdsel. Dette er en vekst på rundt 4,7 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2009.
Det er blitt foreslått rundt 14 milliarder kroner til vei, hvilket er en økning på 2,64 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2009.
Les også: Helt håpløs veisatsning
Les også: 27 milliarder til samferdsel
Her er veivinnerne
Totalt er det blitt foreslått å bevlige 6,5 milliarder til
riksveiinvesteringer. Dette er 1,67 milliarder kroner mer enn i budsjettet
2009.
Budsjettet legger opp til prosjektering, forberedende arbeid og mulig anleggsstart på følgende større riksveganlegg (over 100 millioner):
- E18 Sydhavna (i Oslo)
- E18 Melleby – Momarken (i Østfold)
- Rv 2 Kongsvinger – Slomarka (i Hedmark)
- E18 Gulli – Langåker (i Vestfold)
- E39 Svegatjørn – Rådal (i Hordaland)
- E16 Smedalsosen - Borlaug (i Sogn og Fjordane)
- E16 Fønhus – Bagn – Bjørgo (i Oppland)
- E6 Sentervegen – Tonstad (i Sør Trøndelag)
- E39 Lavik ferjekai (i Sogn og Fjordane)
- Rv 3 Åsta bru med tilknytingsvegar (i Hedmark)
- E6 Harran – Nes bru (i Nord Trøndelag)
- E6 Møllnes - Hjemmeluft (i Finnmark)
Beløpet omfatter også ordinære riksveiinvesteringer og særlige budsjettposter for rassikring, utbygging av E16 over Filefjell, utbygging på E6 vest for Alta og E18-utbyggingen i Bjørvika i Oslo.
Rassikring
I fjor ble det bevilget en halv milliard kroner til rassikring, og i år
bevilger regjeringen 850 millioner kroner til det samme formålet.
Større prosjekt som er blitt foreslått igangsatt 2010 er:
- Rv. 70 Oppdølsstranda (Møre og Romsdal)
- Rv. 80 Løding – Vikan (Nordland)
- Jeg er glad for forslaget om å øke bevilgningene for å sikre utsatte strekninger mot ras. 350 millioner går til riksvegnettet og 500 millioner til fylkesvegnettet, sier vegdirektør i Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen i en pressemelding.
Trafikksikkerhet
Regjeringen jobber videre mot nullvisjonen om at det ikke skal være drepte
eller hardt skadde i trafikken, og ønsker å bruke 723 millioner kroner på
trafikksikkerhet i 2010. Av dette er rundt 713 millioner statlige midler.
Det er lagt opp til å fullføre, starte opp eller videreføre arbeid på i alt 35 kilometer midtrekkverk på to- og trefelts riksvei i 2010.
30 kilometer riksvei skal i løpet av 2010 få sterkere midtoppmerking i form av sperreområde, midtmarkering eller riller.
- Det er gledelig at regjeringen legger opp til å fortsette satsingen på trafikksikkerhet. Prioriterte områder er tiltak mot møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter, sier Gustavsen
Regjeringen foreslår å bevilge rundt 10 milliarder kroner totalt til jernbaneformål.
Foto: Gorm Kallestad
Jernbane - den store vinneren i år også
Regjeringen satser sterkt også i år på jernbane, og foreslår å bevilge rundt
10 milliarder kroner totalt til jernbaneformål. Dette er en økning på rundt
1,34 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet fra 2009.
3,9 milliarder kroner er blitt foreslått til investering i jernbanseinfrastukturen, hvilket er en økning på 22,5 prosent.
Regjeringen vil satse på følgende prosjekter:
- Dobbeltspor mellom Sandes-Stavanger
- Nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika
- Nytt dobbeltspor mellom Baråker-Tønsberg
- Gevingåsen tunnel
- Ferdigstilling av dobbeltspor mellom Bergen stasjon-Fløen
- Fjernstyringsprosjektet Mosjøen-Bodø
- Planlegging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski
Rundt 4,4 milliarder kroner er foreslått til drift og vedlikehold, en økning på 15,5 prosent sammenlignet med 2009.
Det er blant annet lagt opp til tiltak på Dovrebanen med 174 millioner kroner, og på Bergensbanen med 100 millioner kroner.
Til kjøp av persontransport med tog er det blitt foreslått 1,7 milliarder kroner, som er på 2009-nivå. Til drift av Norsk jernbaneskole blir det satt av rundt 32 millioner kroner.
- Bryter samferdselsløftene
Leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen Knut Arild Hareide (KrF) sier
til Nettavisen at han er skuffet over at regjeringen ikke følger opp
Nasjonal Transportplan (NTP).
- Allerede første året av planperioden bevilges det mindre til vei og bane enn det regjeringen selv har lagt opp til, sier Hareide.
Han påpeker at fra nyttår overtar fylkene ansvaret for en mengde nedslitte riksveier.
- Regjeringens hilsen til fylkene er 1 milliard ekstra i de frie inntektene til fylkeskommunene. Vi vet at behovet er på nærmere 14 milliarder. Ansvaret for dårlige og nedslitte veier overlates til fylkene, mens regjeringen selv løper selv fra regningen. Dette holder ikke, sier Hareide.
SAVNER ET SKIKKELIG VEILØFT: - Selv om man oppfyller NTP, vil man likevel ha mange smale og dårlige veier. Jeg savner et skikkelig løft, sier leder for politikk og strategi i OFV Vilrid Femoen.
Foto: Lis M. HomdalDette påpeker også stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Sortevik overfor Nettavisen.
Sortevik opplyser om at i statsbudsjettet for 2010, er det blitt bevilget 6,5 milliarder kroner til riksveiinvesteringer.
- I NTP er det årlige gjennomsnittet satt til 6,9 milliarder kroner. Regjeringen følger ikke opp NTP. Slik går det når man ser på investering til vei og jernbane som utgift, og ikke som investering, påpeker Sortevik.
- Savner et skikkelig veiløft
Leder for politikk og strategi i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV)
Vilrid Femoen sier til Nettavisen at statsbudsjettet er helt i tråd med hva
man kan forvente i henhold til NTP.
- Regjeringen skal ha ros for at de har satset på vei, men problemet er at NTP i seg selv ikke er ambisiøs nok, sier hun.
Hun mener at satsingen i NTP er veldig lav i forhold til behovet.
- Selv om man oppfyller NTP, vil man likevel ha mange smale og dårlige veier. Jeg savner et skikkelig løft, sier Femoen.
Hun nevner Portugal som eksempel.
- Her besluttet myndighetene å bygge 170 kilometer motorvei i året, som gav et moderne og høyhastighets-veinett i løpet av åtte år, påpeker Femoen.
Hun legger til: - I løpet av NTPs første planperiode 2010-2013 er det lagt opp til 80 kilometer med vei totalt. Dette viser at man ikke bygger ut veiene raskt nok i forhold til det behovet som finnes.