Men begge bilmodellene har et CO2-utslipp på kun 119 g/km.
- Engangsavgiften henger ikke på greip, raser NAF.

Gå til Nettavisen Motor

Når du kjøper ny bil, kan engangsavgiften utgjøre en meget stor del av prisen.

Engangsavgiften regnes ut etter tre faktorer: CO2-utslipp, antall hestekrefter og vekt.

Regjeringen legger opp til at avgiftene skal få en mer miljømessig profil, men det er dermed ikke sagt at en bil med lavt CO2-utslipp er rimeligere enn en med et høyere utslipp.

Hvilken bilavgift synes du er Norges mest meningsløse? Send tips til journalist Lis Homdal

Årsaken er vekt- og effektavgiften som også sørger for at pengene ruller inn i statskassen.

Ett eksempel er Opel Agila 1,0 Enjoy med 65 hester og Audi A3 Cabriolet 2,0 TDI med 140 hester. Begge disse bilene har et CO2-utslipp på 119 g/km, men engangsavgiften er overhodet ikke lik.

Ifølge data fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har Agila en total engangsavgift på 38.114 kroner, og A3 har 105.282 kroner i engangsavgift (begge havner da i avgiftsklassen for de bilene med 0-120 CO2 g/km):

Modell	Avgift for egenvekt	Avgift for motoreffekt (kW)	Avgift for CO2	Avgift for vrakpant	Engangsavgift totalt
Opel Agila 1,0 Enjoy (utsalgspris: 146.900 kr)	34.778 kr	2645 kr	-609 kr	1300 kr	38.114 kr
Audi A3 Cabriolet 2,0 TDI (utsalgspris: 355.500 kr)	72.119 kr	32.472 kr	-609 kr	1300 kr	105.282 kr

- Vi straffes hardt
- Regjeringen sier de har et miljøperspektiv når det gjelder engangsavgiften. Men i realiteten straffer staten heller ut ifra antall hester framfor CO2-utslippet, sier pressekontakt i BMW Norge Øystein Sponheim til Nettavisen.

Han legger til: - Vi blir har blitt straffet hardt for at vi ha kunnet tilby biler med høy ytelse og lavt forbruk. Verken vi eller kunden har fått belønning for å velge disse bilene.

Ett eksempel er BMW 3-serie 320 D med 163 hester og et CO2-utslipp på 128 g/km.

Denne havner da i avgiftsklassen for de bilene med 121-140 CO2 g/km.

Dersom du kjøper denne ny, betaler du 5800 kroner i CO2-avgift. Dette er ikke mye sammenlignet med hva vekt og effekt utgjør av avgiftskaken: Du må betale hele 65.121 kroner i vektavgift, og hele 54.526 kroner i motoreffektavgift. Det betyr at selv om forbruket er lavt med 0,48 liter på mila (blandet), så betaler du totalt 126.747 kroner i engangsavgift for denne bilen.

Bilens utsalgspris er på 386.400 kroner.

Jo mer hester - jo dyrere
Småbilen Ford Fiesta 1,25 Ambiente Combi-Coupé med 60 hester har også et utslipp på 128 g/km, og havner i samme avgiftsklasse som BMW-en.

Men i og med at BMW-en har rundt 100 hester mer, blir den altså en god del dyrere når det gjelder motorvektavgiften.

Kjøper du Fiestaen så betaler du kun 2424 kroner i motoreffektavgift, som er noe helt annet enn drøye 50.000 kroner på BMW-modellen.

I tillegg kommer 34.457 kroner i egenvekt og 5800 kroner i CO2-utslipp. Total engangsavgift for Fiestaen kommer da på 43.982 kroner. Total utsalgspris er på 160.700 kroner.

Hvilken bilavgift synes du er Norges mest meningsløse? Send tips til journalist Lis Homdal

- Antall hester bør være likegyldig
NAF mener at man må holde seg til det målbare når det gjelder miljø, og bli premiert dersom man velger en bil med lavt utslipp – uavhengig bilens ytelse.

- I prinsippet bør antall hester være likegyldig når det gjelder beregning av engangsavgiften. Man bør endre avgiftene og legge de om slik at de bilene som forurenser mest, får høyest avgift, mener direktør for samfunnskontakt i NAF, Håkon Glomsaker.

- Finansdepartementet har jo uttalt at dersom man har en høyere avgift på de bilene med høy effekt, så bidrar dette til positivt med hensyn til trafikksikkerhet. Dette er jo tull og tøys, sier Glomsaker.

Dette påpeker også Sponheim.

- Vi har jo fartsbegrensning på norske veier. Det spiller jo ingen rolle hvor mange hester man har. Politikerne er ikke helt i vater når det gjelder beregningene av engangsavgiften. BMW er den produsenten i Europa og Norge som har klart å droppe mest når det gjelder utslippet over de siste seks-sju årene, samtidig som at vi har klart å beholde ytelsene. Men dette blir vi ikke premiert for, og dette irriterer oss, sier Sponheim.

Sikkerhet koster deg dyrt
- Mange biler har blitt tyngre på grunn av nytt sikkerhetsutstyr. Bilene blir stadig sikrere med både aktive og passive systemer, og dette skal staten nyte godt av. Men det å avgiftsbelegge sikkerhetsutstyr er jo ikke i ånden for nullvisjonen, mener Glomsaker.

Pressekontakt i Volvo Norge, Tore Løvig, sier til Nettavisen at det urovekkende at man skal bli straffet for å produsere sikre biler. Sikre biler betyr nemlig ofte tyngre biler.

- Vi blir straffet for å utvikle nytt sikkerhetsutstyr i bilene. Kundene våre blir også straffet, hvor mange ender opp med å velge bort sikre biler på grunn av prisen, sier Løvig.

Et godt eksempel er Volvo XC60, som er spekket med sikkerhetsutstyr.

- Denne er utstyrt med en stålbjelke i front som veier en del, og blir avgiftsbelastet direkte. Å bli straffet for dette er absolutt ikke bra.

En Volvo XC60 2,4 D med 175 hester har en total utsalgspris på 480.900 kroner. Av dette er engangsavgiften på 212.227 kroner: Hele 116.336 kroner må du betale i egenvektavgift, 66.202 kroner i motoreffektavgift, og 28.389 kroner i CO2-avgift.

- Staten vil ikke tape penger
Glomsaker mener at staten er redd for å miste én eneste krone.

- Det later til at staten ikke skal tape noe, og straffer de bilprodusentene som klarer å øke bilens ytelse samtidig som at de har fått ned forbruket. Hva om alle hadde kjøpt elbil? Da hadde staten avgiftsbelagt disse kraftig, for å opprettholde inntektene, sier Glomsaker.

Han legger til: - Men hvem skal legge til rette for en nyere og renere bilpark, om ikke staten gjør det?

Hvilken bilavgift synes du er Norges mest meningsløse? Send tips til journalist Lis Homdal

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Biler til salgs