Bomring til ingen nytte

Jon Einar Kolberg Tips meg

Publisert 29.04.05 12:43

Bomringen rundt Oslo skulle gi bedre fremkommelighet og redusere miljøulemper og ulykker. Slik har det ikke gått.

Drammensveien 23. juni 1962. Køene er vel så lange i dag. ( SCANPIX )

Relaterte saker

Bomring blir stående til 2012

Bomring til 2012 ordner Bjørvika

Presser på for rushtidsavgift

I Oslo-regionen har vi slitt med køproblemer i flere tiår. I 1990 ble det bygget en bomring rundt Oslo for å bedre på forholdene.

Biltrafikken i Oslo har siden innføring av bomringen hatt moderat vekst, mens fremkommeligheten i rushtiden nærmest er uforandret, viser en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Bomringen i Oslo ble opprettet i 1990, og 20 prosent av midlene har gått til utbygging av kollektivtransport.

Moderat vekst
Biltrafikken har bare vokst moderat, mens bedringen av fremkommeligheten i morgenrushet nærmest er fraværende.

Det er bare langs ring 3 en kan finne en bedring, men det gjelder heller ikke i rushtiden.

Bedre i Bergen
I Bergen har derimot hovedveiutbygging gitt forbedret fremkommelighet, selv om biltrafikken har økt kraftig på 1990-tallet.

Siden bomringen i Bergen ble opprettet i 1986 har alle midlene blitt brukt til veiutbygging.

Omfattende bruk av vegtunneler har også bidratt til å redusere miljøulempene i Bergen.

Dårlig tilbud
Redusert tilskudd og et dårligere tilbud har ført til sterk nedgang i kollektivtrafikken i Bergen. Den store satsningen på veiutbygging har også bidratt til denne nedgangen.

Den ønskede nedgangen i ulykkesrisiko har i begge storbyene vært noe svakere enn på landsbasis.

Liten bedring
Alt i alt har bomringen i Oslo hjulpet til med å få veiutbyggingen til å holde tritt med trafikkveksten, men ikke mye mer.

I Bergen derimot, har den i stor grad virket etter intensjonene.

På bakrunn av de målene som ble satt for en forsert utbygging av infrastrukturen i de to byene, har TØI har satt opp følgende tabell:

Mål	Oslo	Bergen
Framkommelighet	Uendret/svak forberdring i rushtid, klar bedring utenfor rushtid.	Storforbedring i og utenfor rushtid
Miljø	Trafikk ledet vekk fra områderder folk bor og oppholder seg. Trafikkøkning på hovedveier, ikke lokalveger	Trafikk ledet vekk fra områderder folk bor og oppholder seg. Trafikkøkning på hovedveier, ikke lokalveger
Ulykkserisiko	Noe svakere nedgang enn på landsbasis	Noe svakere nedgang enn på landsbasis
Kollektivtransport	Bedre infrastruktur (T-bane, bussfelt) har gitt positive avvik fra negativ trend	Ren vegpakke, redusert tilbud og høyere takster har gitt sterk nedgang