Bilaksjonen refser miljøungdom

Bilaksjonen.no mener Natur og Ungdom er på ville veier når de vil satse på jernbane fremfor vei. Bilaksjonen vil ha i begge deler.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

- Natur og Ungdoms medisin setter oss mange tiår tilbake i utvikling, og Bilaksjonen er skuffet over at ungdommen ikke ser andre løsninger enn å gå bakover i utvikling, sier leder for Bilaksjonen, Kjell Hansen til TV 2 Nettavisen

Han henviser til Natur og Ungdoms svar på et åpent spørsmål til miljøorgansisasjonene i saken om utbygging av veier og infrastruktur i Norge. Miljøorganisasjonen mente det var riktig å beholde den veistandarden vi har i Norge i dag, for å holde biltrafikken på et så lavt nivå som mulig, for på den måten å begrense forurensingen.

- Dårligst i Europa
Foreningen Bilaksjonen.no, som har fått utredet tall som viser at Norge vil kunne spare et minimum på 62 milliarder kroner hvert år ved en veiinvestering på 100 milliarder, mener at Natur og Ungdom legger opp til å gi Norge en negativ utvikling.

Ifølge Bilaksjonen.no har Norge i dag Europas dårligste veinett og en lite effektiv jernbane. Samferdsel har ikke vært prioritert i etterkrigstiden, men har vært en salderingspost under budsjettbehandlinger. Store deler av skinnegangen er fra forrige århundreskifte, der fart og effektivitet mangler fullstendig.

Hverken - eller
- Andre land i Europa har forstått at det er lønnsomt å ha et effektivt, miljøvennlig og trafikksikkert vei- og jernbanenett. Norge mangler begge deler, sier leder for Bilaksjonen, Kjell Hansen til TV 2 Nettavisen.

Hansen mener videre at det er viktig å utnytte både veitransport og jernbanetransport, og mener at Natur og Ungdoms tro på at det er mulig å få flyttet store deler av persontransporten fra bil til bane, er en utopi.

- Jernbane er nyttig i tett befolkede områder og til langtransport av gods. I dag sperrer persontrafikken for godstrafikken, fordi vi ikke har skinnegang til begge deler, sier Hansen.

Ulønnsomt
- Hvis jernbanen rustes opp for 200 milliarder, forsvinner kun 3,5 prosent av biltrafikken. Jernbanen frakter i dag omlag 4 prosent av total transport og det er noe av grunnen til at reduksjonen blir så liten, sier han.

Det må være en sammenheng mellom økonomi, transport og miljøhensyn. Hansen har derfor stor tro på busser som persontransport over lengre avstander.

Fleksibilitet
- Ekspressbusser har en jevn økning og tar i dag cirka 60 prosent av kollektivtrafikken. Busser er meget fleksible, starter nær ditt bosted, og kjører dit du skal. Selv med dagens dårlige veinett er bussen konkurransedyktig i forhold til jernbane. Buss er også mye rimeligere, sier Hansen.

Til sammenlikning er produksjonskostnaden for tog cirka 3,40 kroner per personkilometer, mens den tilsvarende kostnaden for buss er 50 øre per personkilometer. Det koster altså nesten syv ganger mer å transportere en person en kilometer med tog enn med buss.

- Med et bedre veinett og nærmere halvert kjøretid på lange strekninger, vil buss være meget effektivt, mener Hansen, som ikke har helt tro på at jernbanen er så mye mer miljøvennlig enn buss.

Toget er ikke miljøvennlig
- Tog bruker 20 prosent mer energi per kilometer per passasjer enn hva en buss bruker, og strømmen som driver toget kan i dag komme fra kullkraft eller atomkraftanlegg. Når vi tenker miljø må vi nødvendigvis tenke globalt, understreker Hansen.

Både busser og biler blir mindre forurensende i fremtiden, og nye typer drivstoff kan til og med øke inntektene for norske bønder.

- Det kommer nå i gang større produksjon av biodiesel, og dette kan skaffe landbruket inntekter, sier Hansen.

Fremtidens drivstoff
Han viser videre til at det også satses på hydrogendrift og da kan bussene nærme seg et nullutslipp, dersom teknologien finner en fornuftig måte å omdanne hydrogenet på. I dag kan det blandes inn fem prosent etanol i bensinen og da senkes bensinforbruket. E-85 kommer etter hvert for fullt, og da bensinforbruket kunne senkes til kun 15 prosent av dagens forbruk.

Hvor raskt disse alternative drivstoffene kan tas i bruk, avhenger ifølge Hansen av myndighetenes avgiftspolitikk.

- Hvis de mener noe med miljøforbedringer, burde dette skje raskt. Dessverre er avgiftsreduksjoner en meget vanskelig øvelse i Norge, men løsningen er der til store miljøforbedringer, sier han.

Felles mål
Ved å bygge ut veinettet slik Natur og Ungdom går så kraftig i mot, mener Hansen at Norge vil oppnå akkurat det Natur og Ungdom ønsker seg.

- Dersom vi i tillegg til endret bruk av drivstoff bygger et 4-felts motorveinett vil avstander reduseres, tidsforbruket halveres og forbruket av et hvilket som helst drivstoff senkes. Med nyere bilpark og bedre veier, vil også trafikksikkerheten økes kraftig, sier Hansen.

- Vi kan få et høyfrekvent kollektivtilbud for hele landet med busser og ikke bare for de som bor nær jernbane. Norge er ikke større, enn at vi må holde hele landet i bruk, understreker han.

Femtidsrettet
Og til kommentarene om bærekraftig utvikling, har Hansen klare synspunkter.

- Med et utbygd veinett vil næringslivet vil få økte inntekter på grunn av lavere transportkostnader, ny virksomhet kan skapes og skattegrunnlaget vil øke. Og ikke minst, det vil gi plass til transport av gods på jernbane over lange strekninger, sier Hansen.

Les mer om bil og trafikk i Bilmagasinet

Relaterte emner:

• Biodiesel
• Atomkraft

Relaterte saker:

• Flomkatastrofe gir rekorddyr mat
• Norske Skog satser på biodiesel
• Statoil kjøper biodieselanlegg
• Knallår for Sveaas
• Snart ikke råd til mat