NA24.no

Foto: Ole Eikeland (Nettavisen)

- Jeg ble kastet fordi jeg forlangte folkeavstemning

Sist oppdatert:
Nå får han støtte i EØS-saken.

20 år etter EU-avstemmingen og 21 år etter at Norge inngikk EØS-samarbeidet, er det sterke krefter på både ja- og nei-siden som ønsker EU og EØS på dagsordenen.

LES HER: EU-motstandere ønsker folkeavstemning om EØS

Tidligere leder av Ja-bevegelsen, EU-lobbyist og Nettavisen-blogger, Paal Frisvold, sa til Nettavisen i fjor at han ønsket en folkeavstemning om EØS-avtalen.

LES HER: Norges største EU-fan vil ha EØS-folkeavstemning

Det ble hans bane i Europabevegelsen og førte til at han ble presset ut av sjefsstolen.

LES HER: Går av etter EØS-kritikk

- Jeg registrerer nå at flere sterke stemmer både på ja- og nei-siden ønsker at folket skal si sitt, sier Frisvold til Nettavisen.

Det forundrer ham ikke, da han mener det er det eneste fornuftige.

- EØS-avtalen har vært viktig for Norge, men jeg tror faktisk at den i sin tid ødela for et norsk ja til EU, sier Frisvold.

- EØS er utdatert
Avtalen klarer ikke å forsvare Norges interesser lenger, ifølge EU-lobbyisten.

Han trekker frem at EØS-avtalen verken dekker energiunionen eller handelsavtalen med USA.

- De er begge et bevis på at verden er i endring, mens EØS står stille, sier han.

Frisvold tror risikoen for at det kan bli et nei er verdt å ta. Det igjen vil føre til at vi får en ny debatt rundt Norges tilknytning til Europa

- Jeg ønsker en avstemming på EØS-avtalen fordi jeg mener at avtalen har gått ut på dato. En ny folkeavstemning om EØS eller EU vil forhåpentligvis føre til et ja denne gangen, fordi EU og Europa har forandret seg radikalt siden 1994, sier han.

Midten av neste stortingsperiode er perfekt tidspunkt, mener han.

- Da får man tid nok til å mobilisere interesse og bygge opp til en solid debatt, sier Frisvold.

- Jens P. sørget for nei
Paal Frisvold er i disse dager aktuell med boken «Mot Europa», som tar for seg norske regjeringers holdninger til Europa siden 1905.

Flere får gjennomgå i boken. Blant annet tidligere Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl, som Frisvold mener gikk aktivt ut på nei-siden bare fordi det var bedriftsøkonomisk forsvarlig for Orkla.

- Jens P. fortalte stolt at Anne Enger takket han for å ha overtalt taxi-sjåførene og derfor ha berget «nei-et», sier Frisvold.

Forfatteren sikter til at Heyerdahl gikk ut en uke før folkeavstemningen og sa et dundrende «nei».

- Med det dolket han dermed NHO og ja-siden i ryggen, bare for å fremme sine egne særinteresser, å beholde tollbeskyttelse på Orkla-produktene som syltetøy, pizza og sjokolade, sier Frisvold.

- Folket ble rundlurt.
Frisvold retter også søkelyset mot hvor lite vi nordmenn visste om det vi stemte på i 1994, og hvor elendig ja-kampanjen var. Han beskriver også norske nei-politikeres møte med EU-samarbeidet.

- Folket ble rundlurt. Knut Vollebæk satt og ventet i syv timer på gangen i Brüssel på at EU-landene ble ferdige med diskusjonene om en ny forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den svenske utenriksministeren Anna Lindh gav ham en klem på vei ut av møtet og sa: «Norge ville bli informert. Akkurat som Sverige om NATO.» Etterpå gikk Vollebæk til Stortinget og fortalte at Norge «bidro til økt stabilitet og sikkerhet i Europa - gjennom OSSE» - som da var helt tilsidesatt i forhold til EU. Nærmere usannheten kommer man vel neppe, sier Frisvold.

Frisvold trekker også opp norske regjeringers holdninger til europeiske samarbeidsprosjekter.

- Utrolig nok ønsket regjeringen hverken å motta Marshall-planen eller bli med i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, FNs sjøfartsorganisasjon og det internasjonale energibyrået, for å nevne noe.

- Dette går helt tilbake til 1905. «Morsomst» - eller mest sjokkerende - er kanskje Gerhardsen-regjeringen som nektet å motta Winston Churchill i 1946. Kong Haakon hadde invitert ham, for at folket kunne takke ham for innsatsen under krigen. Men like før besøket holdt Churchill sin berømte jernteppe-tale i USA. Det var en visjon av verden Norge ønsket å unngå. Derfor avlyste de besøket, fortsetter Frisvold.

Norge bør innse at alle europeiske samarbeid har vært til fordel for oss, mener EU-lobbyisten.

- Vi er landet som har tjent mest på det. Vi har alltid klart å få særbehandling, fordi vi har fremstilt oss selv som små, fattige, sårbare - og i utkanten av Europa. De unnskyldningene kan vi ikke gjemme oss bak lenger. Tiden for særbehandling er over. Vi bør nok skaffe oss venner før vi trenger dem, sier Frisvold.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

Våre bloggere