NA24.no

- Kineseren kan få så mange barn han vil, for han har ikke engang hørt om pappaperm, sier Endre Røsjø.
- Kineseren kan få så mange barn han vil, for han har ikke engang hørt om pappaperm, sier Endre Røsjø.

- Norge priser seg ut med disse «diki-diki-diii-ordningene»

Sist oppdatert:
Han hadde egen «butler» i studietiden og tjente milliarder fra basene i London og Monaco. Nå langer han ut mot pappapermen og den sosialdemokratiske modellen.

LONDON/OSLO (Nettavisen): Endre Røsjø er ikke som andre milliardærer, i hvert fall ikke de norske. Investoren som har skapt en formue på nesten fire milliarder kroner gjennom sitt 70-årige liv, har ikke bodd i Norge siden studietiden på Handelshøyskolen i Bergen.

For han har liten sans for den nordiske sosialdemokratiske modellen.

- Å leke med andres verdier ved å insistere på kjønnskvotering, finner jeg dumt, sier Røsjø til Nettavisen.

- Bare ta pappapermen. Hvis jeg skal ansatte en sivilingeniør, og har valget mellom en nordmann på 26 år, som får tre barn i løpet av de første 4 årene han er ansatt, og en kineser på samme alder med doktorgrad som jobber 70-timers uker, så vet jeg hvem jeg velger.

- Men hva om kineseren hadde hatt fått tre barn?

- Kineseren kan få så mange barn han vil, for han har ikke engang hørt om pappaperm!

- Jeg har ikke selv gjort regnestykket, men det må koste Norge enormt å ha ordninger som denne «diki, diki, diki, diki, diiii-ordningen», som pappapermen er. Norge priser seg ut internasjonalt med all den putedyttingen.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter investor og milliardær Endre Røsjø i «Det store intervjuet».

Endre Røsjø er oppvokst i Oslo, nærmere bestemt i Valkyriegata på Majorstua, hvor han hver dag spaserte til Marienlyst skole.

I studietiden på Handelshøyskolen i Bergen tjente han til livets opphold ved å ta konsulentoppdrag for faren og hans revisorfirma, som senere ble solgt til det som i dag heter BDO.

Fakta: Møt den eksentriske milliardæren Endre Røsjø i «Det store intervjuet», hvor han forteller om:

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Sitt eventyrlige forretningsliv med base i London og Monaco
  • Hvordan han åpnet DNOs oljeeventyr i Kurdistan
  • Hvordan han utfordret NRKS statlige radiomonopol
  • Om slottene i Frankrike
  • Om privatflyet
  • Avlshestene
  • At han i fjor havnet på The Times sin «Fat Cat List» sammen med den engelske dronningen
  • Sin avsky til den nordiske sosialdemokratiske modell

Hele lageret brant ned
- En av de første jobbene jeg gjorde, var for Henry Johansen Lumber Company i Kristiansand. Jeg konkluderte med at de hadde alt for mange trevarianter samt at lageret var så gammelt som fire år, at det beste som kunne skje, var at lageret brant opp. To uker etterpå brant hele lageret. Det var mitt første møte med realitetene i livet, sier han lattermildt.

Revisorjobben, sammen med sommerjobber som kavaleribefal, gjorde Røsjø til en holden student, så holden, at han til og med skaffet seg en butler.

- I min tid som student, brukte man mye tid på å studere, noe jeg er litt usikker på om man gjør lenger, og da fikk jeg hjelp til butlerting, ja, sier Røsjø.

Røsjø studerte såpass hardt at han kom seg inn på et av USAs mest prestisjefylte universiteter, Harvard.

- Etter at jeg ble ferdig med min MBA i USA, åpnet interessante muligheter seg på rekke og rad. Hadde ikke noen spesiell plan med Norge, annet enn at jeg avla resten av plikttjenesten på tre måneder gjennom å kartlegge mulighetene for innføring av programbudsjettering i Luftforsvaret. Fikk «cosmic clearance» og hele NATO-programmet å jobbe med.

Norge ble for sosialdemokratisk for den unge herr Røsjø.

Hva var da bedre enn å flytte til en av storkapitalens høyborger, Sveits og Genève, hvor han fikk seg jobb i den amerikanske investeringsbanken Citibank.

Han rapporterte direkte til John Reed, som senere ble toppsjef for hele banken og styreformann på New York-børsen.

- Rumpa full av penger i sveitsiske banker
Etterhvert ble Røsjø rådgiver for den svenske regjeringen og statssekretær Odd Engström. Sammen med den kjente investoren Jan Stenbeck, etablerte han det statlige shippingfondet, Zenith Shipping & Co.

Han representerte jo de norske rederne som hadde tjent seg søkkrike på norske subsidier og som alle visste hadde rumpa full av penger i sveitsiske banker.

- Det ble bygd på malen av Nortraship. (Red. anm. Nortraship ble opprettet av de norske myndigheter i London 1940 for å disponere den norske handelsflåten under krigen). Vi reddet den svenske skipsverftsindustrien med Zenith. Når du bestiller et skip ved et verft, i dette tilfellet svensk, så kan det påvirke at så mange som 300 bedrifter får oppdrag. Det gir enorme ringvirkninger.

- De sitter i SUVene sine på vei til millionhyttene sin torsdag ettermiddag. Jeg er helt enig i det BDO-sjefen Trond-Morten Lindberg sier til Dagens Næringsliv at han blir frustrert av de lange køene på vei til fjellet, sier Endre Røsjø om meglergutta på beste vestkant i Oslo.

- Vi tilbød det samme til den norske regjeringen, men Ola Nordmann synes det var forferdelig å lage et nytt Nortraship. Min politiske motstander i studietiden i Bergen, Halvard Bakke, ville det ikke. Heller ikke Høyres skipsreder Per Ditlev-Simonsen syntes noe om det. Han representerte jo de norske rederne som hadde tjent seg søkkrike på norske subsidier og som alle visste hadde rumpa full av penger i sveitsiske banker.

- Den svenske stat tjente også penger på Zenith, da det ble privatisert noen år senere. Det hadde den norske stat også gjort.

Den eksentriske milliardæren liker å utfordre statsmonopoler. Den samme lidenskapen hadde Jan Stenbeck.

- Jan har vært en av de viktigste personene i mitt forretningsliv. Det som var morsomt med ham, var hans appetitt på å bryte inn i den sosialdemokratiske høyborg og utfordre statseide monopoler.

Og de to kamphanene ble etter hvert relativt flinke til å ta på seg rollen som David i kampen mot Goliat, statsmonopolene. Første næring ut, var telekom, hvor de i 1982 fant et privateid selskap dypt inne i de svenske skoger, som ifølge Røsjø, Telia hadde glemt da de samlet alle de svenske aktørene for nesten 100 år siden.

- Det het Vest Svenska Telefonaktiebolaget. De hadde en roamingavtale med Telia frem til 2000. Det var starten på nedbrytingen av statsmonopolet i Sverige, sier Røsjø.

Det var også starten på et eventyr for de to, som senere skulle få navnet Tele 2 og som i fjor ble solgt for over fem milliarder svenske kroner til TeliaSonera. Trolig tjente Røsjø 500 millioner kroner på sitt telekomeventyr.

- Det ble en hyggelig forretning for oss.

- Det var hun ministeren med de lange beina
Men det var ikke bare den statsmonopolistiske telekomindustrien som fikk unngjelde, også vårt eget NRK og radiomonopolet, fikk kamp.

Røsjø var en av «engleinvestorene» i P4

Det som var morsomt, var å bryte opp statsmonopolet. Vi kom med «breaking news», mens man i statsradioen måtte kjøre alle sakene gjennom Aps pressekontor på Youngstorget, før det kom på luften

- Det som var morsomt, var å bryte opp statsmonopolet. Vi kom med «breaking news», mens man i statsradioen måtte kjøre alle sakene gjennom Aps pressekontor på Youngstorget, før det kom på luften, sier han, før han bryter ut i en kraftig latter.

- Hele ideen bak P4, var å radbrekke NRKs radiomonopol. Det var hun ministeren med de lange beina, Åse Kleveland, som gjorde dette mulig.

- Det var veldig morsomt, helt frem til Valgerd Svarstad Haugland kom inn og ødela alt. Det var helt forferdelig saksgang, når man i ettertid tenker på det. Hennes meningsfelle, Vårt Land, var jo på eiersiden av Kanal 24, som fikk konsesjonen.

Endre Røsjø tjente flere hundre millioner kroner på P4. Her sammen med daværende P4-sjef, Rune Brynhildsen (t.v.) i 2002.

Det Røsjø sikter til er hvordan Kanal 24, nå Radio Norge, klarte å kuppe lisensen til P4, når den skulle fornyes på begynnelsen av 2000-tallet.

P4s eiere med Røsjø og Stenbeck i spissen var ikke nådige i sin kritikk. Men i stedet for å legge seg ned, brettet de opp ermene og tok kampen. Dette endte opp med et økonomisk mageplask for eierne av Kanal 24, og mange kastet kortene tidlig.

Røsjø endte imidlertid opp med å tjene godt over 200 millioner kroner på sin P4-investering.

- Også det var en hyggelig forretning.

I hele sitt voksne liv har Endre Røsjø hatt lite sans for den nordiske sosialdemokratiske modellen. I studietiden på NHH i Bergen ledet han «Den Konservative studentforening», hvor hans motpart var den blivende Ap-statsråden Halvard Bakke.

Reddet England fra kommunismen
I mer voksen alder har Røsjø oversatt til norsk boken «A Cool Look at Global Warming», forfattet av Nigel Lawson, Margaret Thatchers finansminister gjennom seks år på 1980-tallet.

- Nigel Lawson reddet England fra kommunismen. Han har sagt og gjort mye bra.

- Han sa blant annet engang at «Grønt er det nye røde.» Det sitatet liker jeg, for han har helt rett. Etter kommunismens fall har alle de venstreradikale raddisene mistet jobbene sine og har nå plukket ut klimaspørsmålet, som den store nye saken.

«Grønt er det nye røde.» Det sitatet liker jeg, for han har helt rett. Etter kommunismens fall har alle de venstreradikale raddisene mistet jobbene sine og har nå plukket ut klimaspørsmålet, som den store nye saken.

Han mener imidlertid at den norske miljøbevegelsen er på ville veier og trekker frem en av de viktigste spørsmålene som Lawson stiller i boka: «Har det virkelig blitt mye varmere de siste 15 årene?»

- Det er ingen i miljøbevegelsen som tør å stille det spørsmålet. Svaret er jo ikke så klart som bevegelsen vil ha det til.

Han viser til energiforbruket er dobbelt så høyt per innbygger i USA, enn i Europa.

- I USA bruker man 250 kWt energi per innbygger i døgnet, mens man i Europa bruker nesten nøyaktig halvparten. Disse venstreradikale raddisene bør jo heller prøve å få amerikanerne til å bruke litt mindre, enn å bruke alle ressursene sine på fem millioner nordmenn.

Norske bønder er så subsidierte, at det er galskap
Miljøbevegelsen adresserer ikke de viktigste tingene, som han mener ofte er de enkleste, og illustrerer det med «fisingen» til kuene.

- Blir man kvitt alle kuene i landbruket, vil man virkelige bidra til å bli kvitt den kjempefarlige metangassen de produserer. Det er ikke like populært å si i landbrukskretser, for da må bøndene begynne å jobbe og bli markedsorienterte.

Endre Røsjø i Kurdistan, som Hydro fikk tilbud om å kjøpe, men sa nei til. Dette TAWKE-feltet i Kurdistan har vist seg i ettertid å bli like stort som Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

- De norske bøndene er så subsidierte, at det nærmer seg grensen til galskap. Jeg var på fiske i Trøndelag for noen år siden. På gården der vi bodde, var det eneste damen i huset gjorde, var å gå ut på sine høye heler på morgenen for å hente kvitteringen fra lastebilen som hadde hentet melken. Det går av seg selv nå. Man trenger ikke subsidier lenger, bare man er stor nok.

Røsjø har aldri vært redd for å gå egne veier. Via sin gode venn, den tidligere amerikanske diplomaten Peter Galbraith, fikk han kontroll på noen av verdens mest verdifulle oljereserver i Kurdistan.

- Jeg traff Galbraith nede i Kurdistan i forbindelse med at den irakiske opposisjonen møtte den amerikanske ambassadøren for det frie Irak. Jeg kjente flere av dem, da de hadde kontor rett ved siden av min leilighet i London i alle år.

Bare Jagland forstod
Røsjø tilbød avtalen først til både Statoil og Norsk Hydro, men daværende konsernsjef Eivind Reiten i Hydro sa neim mens Statoils ansvarlige hadde ikke engang tid til å møte investoren, ifølge Røsjø.

- Statoils mann sa han ikke hadde tid til å snakke med meg, for han fått på seg kjole og hvitt og skulle i operaen.

- Men Norsk Hydros profesjonelle ledelse i oljeavdelingen forsto hva denne avtalen innebar. Jeg hadde fritt valg på øverste hylle og hadde med meg en avtale som dekket områder som rundt 20 oljeselskaper utvikler i dag. I tillegg inneholdt områdene Totals planlagte boretomter.

- Statsministeren i Kurdistan kom til Norge og vi spiste middag hos Hydro på Vækerø, med en mengde sikkerhetsfolk syklende og hengende i rep rundt omkring. Han ville tilby Norge rollen som hovedhjelper i dette utbombede landets utvikling av naturlige ressurser.

Fakta: Les andre «Det store intervjuet» her:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

- Dette var det vel bare Thorbjørn Jagland som forsto. Han var da formann i utenrikskomiteen, men Oljedepartementet og UD var fremdeles farget av de tre sunni- og baaht-parti-folkene som Arbeiderpartiet fikk til Norge tidlig på 1970-tallet fra Saddam Hussein, for å hjelpe med norsk oljevirksomhet.

DNO og Bergen-investor Berge Gerdt Larsen var imidlertid ikke vonde å be. De slo til, og milliardverdier ble skapt.

I 2005 ble DNO sågar vinneren på Oslo Børs med en verdistigning på nærmere 800 prosent, som følge av investeringen i Kurdistan.

Også Røsjø kan le hele veien til banken.

- Det er trolig den råeste investeringen jeg har gjort. Jeg sendte bare penger til å hjelpe med flyktningarbeid i Nord-Vest Irak, så ender det opp med dette eventyret. Hydro og Statoil har seg selv å takke, at det ikke er de som endte opp med storgevinsten.

- Statoil har jo heller hatt fokus på oljesand i Nord-Amerika, hvor de har gjort flere glimrende investeringer, sier han ironisk.

The Times «Fat Cat List»
Røsjø har blitt en holden mann.

I fjor havnet han på The Times «Fat Cat List», og til og med på samme siden som den engelske dronning Elisabeth. Ifølge Kapital har Røsjø i dag en formue på nesten fire milliarder kroner.

- Jeg vil gjerne slippe å kommentere dette ytterligere.

Deler av formuen har han investert blant annet i to Penthouse-leiligheter, en rett ved Hyde Park i London og en i fyrstedømmet Monaco, ett privatfly, to slott i Frankrike samt en rekke avlshester, også det i Frankrike.

- Med noen av de første større pengene som dukket opp, kjøpte jeg en vingård i sydvest-Frankrike, og etterhvert de omliggende områdene på rundt 500 hektar. Det gikk en distriktsvei gjennom en del av bebyggelsen, som jeg flyttet 1,6 km, for å redusere støy. Jeg brukte et privat firma til å gjøre jobben, for det statlige veibyggerfirmaet krevde det dobbelte og ville bruke tre ganger så lang tid.

Han har hatt relativt stor suksess med hestene også, blant annet ble hans «Silver Fantom» den beste veddeløpshesten i Frankrike i 2008.

- Det er i avl det er penger, men man får jo mer hvis stamtavlen er i orden. Jeg har nå en 25 hester, mest fullblods, men også mange angloarabiske, som er 75 prosent fullblods og 25 prosent araber.

En av Endre Røsjøs avslhester på slottet i Frankrike. I 2008 ble hans hest, «Silver Fantom», den beste veddeløpshesten i Frankrike.

For å spare tid, har Røsjø sitt eget fly, et Pilatus PC12 som blant annet kan lande på isbreer, når han pendler mellom Monaco, London og slottene i Frankrike.

- Jeg har ikke en privat rullebane, men benytter en som ligger 12 minutter unna og som vedlikeholdes av landsbyen Valance, som har en kommunistisk ordfører med eget privatfly.

Men det er ikke bare privat han eier mye eiendom. Gjennom selskapet Centennial eier han eiendommer for nærmere en milliard kroner på Østlandet, blant annet «Gresvig-bygget» i Askim og et stort bygg på Økern.

Gjennom sitt private investeringselskap, Pinemont Securities, forvalter han sine egne og noen venners penger.

Meglergutta sitter i SUVene sine på vei til millionhyttene sin torsdag ettermiddag.

- Vi har noen milliarder under forvaltning. Vi investerer relativt konservativt. I 2008, da verden kollapset, fikk vi en avkastning på 10 prosent.

Norge blir reddet av rogalendingene
Selv om Røsjø har lite sans for den sosialdemokratiske modellen, så har han troen på at rogalendingene og de andre vestlendingene vil holde AS Norge i gang, på tross for alle hindringene han mener modellen har.

Han er imidlertid mer bekymret over meglergutta i Oslo.

- De sitter i SUVene sine på vei til millionhyttene sine torsdag ettermiddag. Jeg er helt enig i det BDO-sjef Trond-Morten Lindberg sier til Dagens Næringsliv, at han blir frustrert av de lange køene på vei til fjellet.

Og at det nettopp er BDO-sjefen som sier dette varmer Røsjø, da hans far, Reidar, som kjent solgte sin revisorforretning til dem.

- Det kan virke som at min fars gamle ånd fortsatt sitter i veggene på BDO.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere