NA24.no

SKAPER DEBATT: Mange er engasjert i hvorvidt ledere tjener for mye.
SKAPER DEBATT: Mange er engasjert i hvorvidt ledere tjener for mye. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- Å kutte lederlønningene vil ramme deg, Lysbakken

Sist oppdatert:
BI-ekspert advarer mot SVs forslag.

SV rister nok en gang i lønningene til ledere av statseide bedrifter.

Les mer: Vil ha 1,47 millioner som makslønn

- Vanligvis er ikke folk verdt så mye penger, bemerker førsteamanuensis ved BI, Jan Ketil Arnulf, overfor Nettavisen.

Mens statsminister Erna Solberg (H) hadde en årslønn på 1,47millioner kroner i fjor, tjente konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Norsk Hydro 9,6 millioner, konsernsjef Rune Bjerke i DNB 7,7 millioner, Statoil-sjef Helge Lund 13,8 millioner og Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas 14, 8 millioner kroner i lønn og bonuser i fjor.

Stopp på 1,47 millioner
I alle disse selskapene er Staten majoritetseier eller deleier.

Før sommeren kommer finanspolitisk talsmann, Snorre Valen, til å fremme et forslag i Stortinget som går på at ingen bør tjene mer enn statsministeren.

- Prisverdig
- Det er et prisverdig alternativ, men kommer de noen vei med det, spør Arnulf, som for tiden jobber i Kina.

Det forklarer han Nettavisen slik:

- Dette er mer komplisert enn folk tror – og mange gode grunner til å ta debatten. Lederne du nevner tjener opptil ti-ganger´n statsministeren – fordi det er en grunnleggende tanke i «selskapsstyring» at man bygger gylne bur rundt toppledere og ikke stoler på andre mekanismer.

- Enestående av Baksaas
Arnulf mener internasjonale lønninger ligger langt over norske:

- Det er helt åpenbart at det internasjonalt sett er for høye lederlønninger (N0), men ser vi på Harvards gjennomgang av de verdens 100 mest innbringende lederne – for sine aksjonærer - i løpet av en syv års gjennomgang – er første nordmann nevnt Baksaas, på 99. plass. Det er enestående at han er på listen. Han doblet verdien for sine aksjonærer i den perioden, bemerker Arnulf.

- Dette er mer komplisert enn folk tror, sier Arnulf.

- Steve Jobs topper for øvrig listen, legger han til.

-Maktspill og drama
- Selv om lønningene kan synes uhorvelige for enkelte i Norge, er de ikke det: De representerer et maktspill og drama i styrer og blant investorer. Som aksjonær i AS Norge er jeg litt bekymret for en ordning med «moderasjon og fornuft», som i seg selv er bra – men ikke lar seg gjennomføre, det vil si å finne på noe som alle er enige i, som å være mot regnvær og for tran, koster mye mer enn man er klar over.

Arnulf har skrevet en kronikk om temaet.

- Det jeg skrev, var at i det øyeblikk vi vil ha norske bedrifter på børser i andre land, vil en del utenlandske firmaer se på toppledernes kompensasjon. Hvis ikke de er fornøyd med den, vil de fraråde å investere i selskapet, som dermed reduseres i verdi. Det kan gå ut over din pensjon i neste runde, sier han.

«En lønn på flere millioner tilsier at vedkommende er en svært sjelden og uerstattelig person,» skriver han.

- Rammer deg!
- Hvem er så «skurkene»?

- De som fastsetter lønningene, er ikke «skurker». Derimot er de internasjonale fondsaktørene helt sentrale, de sitter med makten. Man kan velge å blåse i det – men effekten kan være at de blir mindre interessert i norske aktører, noe som vil ramme din pensjon som medeier i «AS Norge», ifølge Arnulf.

«Høye lederlønner gjenspeiler ikke markedsverdi, men kan forstås som forsikringsordninger for eierne av store aksjeselskaper. Topplederen representerer eierne uten å ha reelt eierskap. Dette gjør eierne redde for at lederen påvirkes av andre motiver enn eiernes beste. Derfor krever internasjonale investeringsfond høy og prestasjonsbasert lederlønn for å nagle ledernes motiver til rattet. Vanlige ledere oppfattes som sårbare for sentimentalitet. Det kan ødelegge verdiskapningen,» ifølge Arnulf.

Liker ikke statsminister-sammenligning
Arnulf stusser for øvrig over koblingen til statsministerlønnen:

- Det er en sammenkobling som er mer politisk retorikk enn praktisk holdbar . Vi vil helst at statsministeren skal velge sin jobb av «edle grunner» - et godt sinnelag og etikk – ikke til personlig berikelse, avslutter han.


Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere