NA24.no

- Men jeg tror det blir færre bruk, men også større bruk. Det er i seg selv positivt, at man får en mer effektiv produksjon, sier Torbjørn Johannson.
- Men jeg tror det blir færre bruk, men også større bruk. Det er i seg selv positivt, at man får en mer effektiv produksjon, sier Torbjørn Johannson. Foto: Foto: Magnus Blaker (Nettavisen)

- Derfor har vi høye matvarepriser

Sist oppdatert:
Tre av Norges rikeste familier har bygd opp milliardformuene sine på mat. Nå tar den ene bladet fra munnen.

Etter mye frem og tilbake inngikk regjeringen et forlik med Venstre og KrF og kom frem til en løsning for bøndene.

Det innebærer at landbruksminister Sylvi Listhaug måtte gi 100 millioner kroner mer enn hun opprinnelig ønsket. Totalt får nå bøndene mer enn 13 milliarder kroner i direkte jordbruksstøtte, samt at importvernet på visse produkter bidrar til at støtten er på godt over 20 milliarder kroner årlig.

Enig eller uenig i norsk jordbrukspolitikk: Den sørger for at norske matvarer generelt sett er mye dyrere enn snittet i resten av Europa.

Melk 110 prosent dyrere
Til Nettavisen kunne førsteamanuensis Per Ingvar Olsen ved BI fortelle at den norske melken er 110 prosent dyrere enn i EU, mens prisforskjellen på landbruksprodukter generelt, er på 80 prosent. 30 prosent skyldes imidlertid det høye norske kostnadsnivået.

LES HER: Så dyr er norsk melk

Nå tar en av detaljhandelsnorges mektigste menn, Torbjørn Johannson, bladet fra munnen.

Han tilhører den mektige Johannson-slekten, som kontroller NorgesGruppen. De har en markedsandel innen detaljhanden i Norge på over 39 prosent.

I fjor omsatte de for over 67 milliarder kroner og fikk et driftsresultat på over 2,6 milliarder kroner.

Butikkjeder som Kiwi, Meny, Ultra og Joker, er alle inn under Johannson-familiens imperium.

Torbjørn Johannson foran Stortinget og forsvarer milliardoverføringene til bøndene.

Det er Torbjørn Johannsons nevø, Johan, som i dag sitter på verdiene i familien. Torbjørn og hans bror, Knut Hartvig Johannson, sitter imidlertid og kontrollerer hver sin stemmeaksje, og sitter med det på makten.

I «Det store intervjuet» i Nettavisen onsdag, fortalte Torbjørn Johannson blant annet om bakgrunnen for hvorfor han ga bort formuen til nevøen og den pågående kampen om ICA, som NorgesGruppen har med Reitangruppen og Coop.

LES HER: Han ga bort 15 milliarder

Norsk landbruk har gjort sitt til at Johannson-familien er blitt rik, kjemperik. Trolig passerer formuen til nevøen Johan, 30 milliarder kroner. Men de er ikke de eneste som har blitt rike på norske matforbrukere. Også Reitan-familien og Hagen-familien har tjent seg søkkrike.

- Hvorfor har vi høye matvarepriser i Norge?

- Jordbrukspolitikken gjør sitt til at vi har høye matvarepriser. I tillegg er Norge et stort land i areal, noe som fører til at det er dyrt å drive her, sier Johannson til Nettavisen. 

Landbruksminister Sylvi Listhaug har gått rett i strupen på bøndene i sitt først landbruksoppgjør. Debatten om milliardoverføringene til bøndene er igang.

- Den norske melka koster 110 prosent mer enn snittet i EU. Hvorfor gjør den det?

- Først må vi stille oss spørsmålet; hva slags jordbruk ønsker vi? Nesten et samlet Storting sier at de ønsker mer produksjon, og at det skjer over hele landet.

«Jeg ønsker jordbruk over hele landet. Kall det gjerne litt «følelsesladet», men for meg er det slik jeg ønsker å se Norge. Men det har sin pris, blant annet at melken og andre jordbruksprodukter blir dyrere.»

- Det er et ganske spenstig mål, men det er et mål jeg støtter. Jeg ønsker jordbruk over hele landet. Kall det gjerne litt «følelsesladet», men for meg er det slik jeg ønsker å se Norge.

- Men det har sin pris, blant annet at melken og andre jordbruksprodukter blir dyrere.

- Alternativet er at vi setter strek over importvernet og importerer billig melk. Det er fullt mulig det, men da setter vi også strek over målet vårt. Da får vi et annet Norge enn det jeg ønsker meg i hvert fall.

Mat har skapt milliardformuer
- Når man ser rikinglisten i Norge, så finner man tre kjøpmannsfamilier, to som fortsatt er kjøpmenn og som er dobbelt så rike som den siste, og hadde han ikke hoppet av, hadde han helt sikkert vært like rik.Den jordbruks- og matvarepolitikken som Norge har ført, har jo skapt disse formuene?

- Det vil jeg ikke si. Hadde vi ikke hatt den landbrukspolitikken vi har, ville vi ha kunnet importere de varene vi ønsket og hatt den samme inntjeningen.

- Se på ICA, de har jo ikke helt lykkes, fordi de trodde at den svenske forbrukeren og den norske forbrukeren, hadde like matvaner og handlemønstre, sier Torbjørn Johannson.

- De store aktørene i Europa sitter på mange produkter de ville ønsket å importere, men som følge av importvernet blir for dyre, noe som igjen fører til at de ikke etablerer seg og dere, Reitan og Coop kan kjøre deres eget løp. Er ikke det riktig?

- Men de vil ha de samme vilkårene som Rema og oss.

- Dere har stordriftsfordeler i forhold til de lokale kjøpmennene, akkurat som de store aktørene i Europa har det overfor dere. Men som følge av importvernet klarer de ikke å dra nytte av dette. Stemmer ikke det?

- På jordbruksprodukter, ja. Men de vil ha samme vilkår som oss.

ICA, de har jo ikke helt lykkes
- Men derfor holder de seg unna.

- Jeg er ikke sikker på at det er årsaken til at de holder seg unna. Lidl mislyktes som følge av sortimentet de satset på, og et utseende som ikke norske forbrukere ønsket. Det er vel også et uttrykk for at konkurransen fungerer også, ha, ha.

- Se på ICA, de har jo ikke helt lykkes, fordi de trodde at den svenske forbrukeren og den norske forbrukeren, hadde like matvaner og handlemønstre. Mens svenskene storhandler en gang i uken, småhandler vi mer en gang om dagen. De etablerte mange ICA Maxi, noe den norske forbruker ikke ønsket, enn så lenge i hvert fall.

- At det har vært en forflytting, det stemmer. Men til syvende og sist, er det forbrukeren som bestemmer, sier Torbjørn Johannson om maktskifte i norsk matvareindustri. Her representert med produksjonsleddet og Orkla, Stein erik Hagen og Peter A. Ruzicka.

- Dere ønsker å fortsette den norske jordbrukspolitikken. Det samme gjør alle de store aktørene, som Orkla, Tine osv. Skyldes ikke det at man ønsker å verne om det sikre?

- Ikke for vår del. Hovedmotivet er hva slags Norge man ønsker. Vi ønsker et rikt norsk landbruk med sysselsetting i distriktene. Det har blant annet med miljøhensyn å gjøre, kulturlandskap å gjøre og kortreist mat å gjøre.

- Vi ville konkurrert like bra med et helt annet importregime og en annen landbrukspolitikk.

- Når det er sagt kunne importvernet vært litt mer rigid. I perioder av året er det mangel på ulike produkter, som lam. Da burde man lettere kunne importere disse varene.

Forbrukeren kongen
- Hvem er det som sitter på makta?

- Vi tilbyr jo det vi tror forbrukeren vil ha, sånn sett, er det forbrukeren som til syvende og sist er kongen her.

- Vi har egne merker, der vi føler vi ikke har vært konkurransedyktig i forhold til våre konkurrenter og hvor det ikke fins et bra merkealternativ fra for eksempel Orkla.

- For oss er det ikke et mål i seg selv å ha mest mulige egne merkevarer, men å være konkurransedyktig innen flest mulige varekategorier.

Torbjørn Johannson.

- Men det har blitt flere og flere egne merkevarer?

- Ja.

- Da er det dere som sitter på makta, ikke Orkla?

- At det har vært en forflytting, det stemmer. Men til syvende og sist, er det forbrukeren som bestemmer.

- Dere bidrar også til å skvise bøndene?

- Vi forhandler frem de beste prisene vi kan, ellers blir vi utkonkurrert av noen andre som gjør det. Det er jobben vår.

- Dere har 40 prosent av markedet. Dere har mye makt. Bøndene har ikke så mye valg.

- Jo, de har valg de også. Landbrukssamvirke er enda større enn oss.

«De fleste ekspertene som uttaler seg fra NHH og BI, sier at konkurransen er kraftig.»

- Men det er ikke mange aktører?

- Nei, det er ikke det. Men de fleste ekspertene som uttaler seg fra NHH og BI, sier at konkurransen er kraftig.

- Om 10 år. Hvordan vil den norske bonden se ut?

- Det avhenger av hvilken landbrukspolitikk vi kommer til å føre. De fleste er jo enig i målene, men det spriker jo veldig i hvordan man skal nå dem.

- Men jeg tror det blir færre bruk, men også større bruk. Det er i seg selv positivt, at man får en mer effektiv produksjon. Men for å opprettholde dagens spredte landbruk, så koster det relativt mye, og det må vi ikke glemme.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere