NA24.no


USIKKER. Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, er fortsatt ikke sikker på om det er riktig å ta opp vanskelig spørsmål i offentligheten, men tar gjerne debatten.
USIKKER. Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, er fortsatt ikke sikker på om det er riktig å ta opp vanskelig spørsmål i offentligheten, men tar gjerne debatten. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Det store intervjuet

- Det er en stor risiko å ta opp ting som er vanskelig

Sist oppdatert:
Anita Krohn Traaseth var villig til å sette jobben sin i Innovasjon Norge på spill for et blogginnlegg.

- Jeg har stor forståelse for at mange kritiserte den teksten, men for meg var det helt nødvendig, sier Anita Krohn Traaseth til Nettavisen.

For litt over et år siden la sjefen for Innovasjon Norge og besteselgerforfatteren ut en tekst på sin private blogg, tinteguri.com. Der skrev hun om «drittpakker» og «svertekampanjer» fra folk internt i Innovasjon Norge, folk som tydeligvis mislikte endringene hun gjorde i organisasjonen.

Les mer her: Innovasjon Norge-leder mener det pågår en svertekampanje

- Ikke vanlig kost

Bloggen fikk stor medieoppmerksomhet og reaksjoner fra flere hold. Blant annet ble Traaseth kritisert for å ta opp interne temaer ut i offentligheten. Det var ting som skulle diskuteres i Innovasjon Norge, ikke på lederens blogg, mente kritikerne.

Les her: Traaseth får kjeft for blogg

Og her: Traaseth beskyldes for å bryte egne regler

- Det er ikke vanlig kost, og kanskje skal det aldri være det heller. Men for meg var det en helt bevisst handling i november 2015. Sett i lys av den konteksten jeg stod i da, står jeg fortsatt for valget jeg gjorde, selv om det var krevende for selskapet vårt, for styret og for mine kolleger. Det er jeg oppriktig lei meg for og det har jeg beklaget internt, sier hun.

BESTSELGERFORFATTER. Anita Krohn Traaseth (f.1971)  kom til Innovasjon Norge fra stillingen som administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge. Hun er også kjent for bloggen tinteguri.com og bestselgerboken «Godt nok for de svina». 

Hun sier hun visste det ville komme reaksjoner på innlegget.

- Jeg var klar til å satse jobben min på dette. Det er en stor risiko å ta opp ting som er vanskelig. Det er ikke sikkert det er riktig i det hele tatt å ta opp slikt i offentligheten, men jeg ville gjerne ta debatten. Jeg snakker med mange ledere i offentlig sektor som har behov for at vi nettopp gjør det, sier Traaseth.

Les også: Nå har hun fått ny jobb

Vil snakke

Omstilling og endringer er som et mantra for vår tid. Vi må endre oss, heter det, men enkelt er det ikke. Arbeidstakerne opplever at jobbene deres endres eller forsvinner. Lederne opplever motstand og manglende forståelse for tiltak de mener er fullstendig nødvendige.

Les også: Innovasjon Norge må sparke 51

- Også ledere må kunne snakke om ting som ikke er bra. Skal vi få respekt for den lederoppgaven som vi gjør, må vi også fortelle om hva den innebærer og snakke om de tingene som er krevende. Det er en rett jeg mener alle bør ha, enten du er leder eller arbeidstaker, sier hun.

- Men finnes det ikke noen ting som det er bedre å ta utenfor offentligheten?

- Jo da, men veldig mye bør man tørre å diskutere offentlig. Det siste året har Donald Trump blitt president og britene har stemt for Brexit. Jeg tror en av grunnene til at de tingene skjedde, er at vi ikke har turt å snakke om de de som er skamfullt eller ikke fungerer. Det skyldes at det er politisk ukorrekt eller vanskelig å gjøre, sier Traaseth.

Selv har Traaseth delt mye i offentligheten. Ved siden av utallige blogginnlegg, har Traaseth skrevet boken «Godt nok for de svina». Der skriver hun blant annet om arbeidsledighet og motgang på skolen. Et helt kapittel er viet moren, som begikk selvmord i 1992.

Hun mener offentlige diskusjoner om vanskelige temaer er nødvendig for å utvikle samfunnet og veien videre. 

- Vi må tåle at vi er forskjellige, har ulike meninger og holdninger, og bredden av disse må få lys på seg.

Omstilling på omstilling

Det meste tyder på at Norge som land og økonomi står overfor store endringer i tiden fremover. Perspektivmelding på perspektivmelding har bekreftet at velferdssamfunnet vårt ikke er bærekraftig. Vi har bygget opp en velferdsstat og et samfunn som på sikt sannsynligvis er for dyrt. Trolig vil vi ikke klare å finansiere dagens velferdstilbud når inntektene fra olje og gass reduseres.

Som sjef for Innovasjon Norge og en aktiv samfunnsdebattent, har Traaseth blitt en forkjemper for denne omstillingen. 

- Hvor mye omstilling har vi egentlig fått de siste årene?

-Det skjer mye, men vi klarer ikke helt å forlate de gamle tankene om hvordan vi har bygget opp norsk økonomi. Måten vi har bygget opp samfunnet før i tiden er ikke nødvendigvis den riktige for fremtiden, sier Traaseth.

VIL HA OMSTILLING. Anita Krohn Traaseth medgir at det ennå ikke brenner nok under beina til nordmenn. 

Egentlig ikke bekymret

Traaseth er selv født på 70-tallet og medgir at hennes generasjon ikke vet hva en så stor og omfattende global omstilling er. De har ikke opplevd det. Men nå kommer den, mener hun.

I Norge har vi gått fra 250.000 ansatte i offentlig sektor på 70-tallet til over 700.000 i dag. Samtidig arbeider vi mindre, blir eldre og krever mer av offentlige tjenester. 

Men ved siden av å vende oss av med avhengigheten på olje, må vi i Norge også tilpasse oss klimaendringene, den teknologiske revolusjonen og digitaliseringen. 

- Til sammen blir dette veldig omfattende endringer, sier Traaseth.

- I Norge har vi et oljefond på 7.500 milliarder kroner. Hvordan skaper man forståelse for endring og effektivisering når vi har halvannen million kroner pr innbygger stående på bok?

- Ja, det er helt riktig. Det brenner ikke nok under beina våre. Samtidig, er det noe jeg er trygg på og har tillit til er, så er det at hvis det først brenner under beina på nordmenn, så får vi fart. Da er det mye som skjer, sier Traaseth.

Hun understreker at hun, tross alt, egentlig ikke er så veldig bekymret.

PÅ SLOTTET. Administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth sammen med sin mann Knut Thomas Traaseth på diplomatmiddag på Slottet. 

- Jeg tror at de generasjonene som kommer etter oss vil innovere i pensjonsordningen og mange andre ordninger. Dette er ting som kommer til å skje, men det vil med stor sannsynlighet ikke ledes av dagens beslutningstagere, sier Traaseth, som selv har tre barn, Hannah, Milla og bonusdatter Martine.

Vil «innovere» i helsekostnader

To av de store kostnadsslukene for Norge i dag er kommuner og helsevesen. Begge er overmodne for store endringer, mener Traaseth, som også ønsker at vi «innoverer i helseutgiftene». 

- Det høres mistenkelig ut som nedskjæringer?

- Ja, endringene i helsevesenet vil føre til offentlige kostnadsnedskjæringer, men det vil ikke nødvendigvis gi dårligere tjenester, sier Innovasjon Norge-sjefen. 

I stedet skal det private inn i helsevesenet, mener hun.

- Får vi inn en større andel av private til å delta og komme med ideer og innovasjon, har vi et håp om klare å opprettholde og fornye et velferdssystem som er bærekraftig, sier hun.

Når det gjelder kommunereformen, mener Traaseth at noen kommuner må gå foran for å vise at dette egentlig ikke er så skremmende.

- Folk vil se ting i praksis. Da tror jeg flere vil komme etter. Men dette tar tid. Det er ikke gjort på en regjeringsperiode.

- Men noen vil alltid ønske å stå utenfor. Du kommer vel ikke utenom tvang hvis vi vil gjennomføre kommunereformen?

- Du kan gjerne bruke ordet tvang, men er det dette det egentlig handler om? Skal vi klare å innovere i de kostnadene så må vi sette retning, tørre å sette noen krav fra statens side. Motstand vil du alltid ha, sier hun.

Les også: Are Traasdahl tror på en verden nesten uten landegrenser om 30 år

Trump ikke et tilbakeslag

Motstand møter de som ønsker omstilling på mange fronter for tiden. Valget av Donald Trump til president var også en reaksjon mot globalisering, miljølovgivning og ikke minst digitalisering, som tar mange tradisjonelle jobber og vil ta enda flere i fremtiden. 

Traaseth er imidlertid ikke sikker på om valget av Trump er et tilbakeslag eller bare et nytt ledd i en utvikling.

- Selv om de fleste av oss ikke liker den utviklingen, så er den reell, og det er nødvendig at vi får slike reaksjoner som vi gjorde med Trump. Digitalisering og globalisering startet for alvor på 80-tallet og vi begynner nå å få en del erfaringer med dette som vi ikke liker, som skjevhet i fordelingen av goder, sier Traaseth. 

- Vi har skjøvet veldig mye under teppet. Nå kommer Trump og den gjengen og snakker høyt om ting vi andre synes er skammelige. De er ikke alene om å mene dette, og vi bør bruke mer tid på å forstå hvorfor det har blitt sånn istedenfor å fornekte at det skjer, sier Traaseth. 

BLOGGPAUSE. Anita Krohn Traaseth tar for tiden en pause fra bloggen sin, tinteguri.com, for å skrive om om Betzy Kjelsberg, Norges første kvinnelige fabrikkinspektør på tidlig 1900-tallet.

Positiv til reaksjoner

Hun syntes det er et sunnhetstegn at også folk i hennes generasjon sier ifra når de er negative til utviklingen. 

- Det gjelder på alle sider av det politiske spektrumet. På sikt tror jeg det styrker samfunnet at vi går igjennom slike perioder. Jeg er uansett ikke så bekymret over Trump. Han må forholde seg til virkeligheten, han også. Jeg tror verden tåler ham, sier Traaseth.

- Samtidig har vi gjennom Internett fått en råere tone i samfunnsdebatt. Hva kan vi gjøre med det?

- Vi må lære oss stegvis hva som er god kutyme i den digitale samfunnsdebatten for å unngå den rå hetsingen. Dette er en del av opplæringen og tilvenningen til ny teknologi. Det som er bra er at alle kommer til orde, men dette må også få tid til å gå seg til, sier hun.

Selv har Traaseth tatt en midlertidig pause fra all bloggingen. Det famøse «Ær'e her'e er party»-blogginnlegget er fortsatt det tredje siste på Tinteguri.com, det siste innlegget er fra påsken i fjor. Traaseth bedyrer imidlertid at hun ikke har sluttet med bloggingen. Masteroppgaven som hun for tiden skriver om politiker og næringslivskvinne Betzy Kjeldsberg tar imidlertid all kapasiteten.

Innovasjon Norge-sjefen insisterer på at hun vil være en åpen og synlig leder også i fremtiden.

- Jeg forvalter en oppgave for skattebetalerne og jeg skal være tilgjengelig også for kritikk. Det mener jeg at en leder i det offentlige skal være.

Les det store intervjuet med Johan Olav Koss: Johann Olav Koss ler av dopingryktene

Les det store intervjuet med Stein Bergsmark: - Fra det øyeblikket jeg bestemte meg, visste jeg det kom til å bli bråk

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere