RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Karin Andersen i NAV.
Karin Andersen i NAV. Foto: Jørgen Berge (Mediehuset Nettavisen)

- Det er folk som er grenseløst grådige vi ikke har råd til

SV går til frontalangrep på Arne Fredly etter Nettavisen-intevju.

SVs stortingspolitiker Karin Andersen slår kraftig tilbake mot investor og milliardær Arne Fredly. Investoren langet i «Det Store Intervjuet» i Nettavisen onsdag ut mot det han mener er offentlig sløsing og inneffektivtet.

Han mener at Norge har innført så mange ordninger, avgifter og gebyrer, at det trengs minst 100.000 byråkrater bare til å administrere pengeflyttingen.

- SVs kostnadsvekst

- Det er på denne måten du må stille diagnose for å se om utviklingen i samfunnet er bærekraftig. I den sammenheng blir det nesten meningsløst når SVs Karin Andersen etterlyser hardere straffer for svart arbeid. Hun er redd for at staten skal gå glipp av skatteinntekter, men egentlig burde hun være langt mer bekymret over at en sykepleier ikke har lenger råd til å kjøpe en rørleggertime. Dette er en konsekvens av den offentlige kostnadsveksten som SV står helt i spissen for. I stedet for å straffe sykepleieren som ikke har noen annen mulighet enn å benytte svart arbeid, bør Karin Andersen bruke energien på å finne ut hvordan hun kan bremse den vanvittige kostnadsveksten, sa Fredly til Nettavisen NA24 i «Det Store Intervjuet».

- Jeg vet ikke om noen har regnet på det, men jeg ville ikke bli overrasket dersom det viser seg at alle disse pengene ender i et nullsumspill. Kanskje ville omfordelingseffekten blitt den samme hvis vi tok bort alle disse ordningene og i stedet innførte null skatt for alle inntekter under 250.000 kroner. Pengene som i dag går til å lønne 100.000 byråkrater, kunne heller brukes til for eksempel å gi eldre som må bo på institusjon et bedre liv, sa Fredly videre.

LES HER: - Nå må ikke Høyre og Frp ende som tamme kopier av Jens & co.

- Økonomisk flykning

- Ganske betegnende at en som selv er såkalt «økonomisk flyktning» eller «lykkejeger» snakker nedsettendene om at flertallet av de som kommer til Norge er økonomiske flyktninger. Kanskje et speil ville være nyttig, før en legger ut på denne måten om andre, sier Andersen til Nettavisen NA24.

Andersen mener Fredly ikke holder seg til fakta når det gjelder trygd. Hun viser til at det er mindre vanlig å motta trygd på grunn av dårlig helse nå enn for 10 år siden. Vendepunktet kom i 2003, etter en kraftig økning på 90-tallet.

- Det er ofte medieoppslag om at stadig flere lever på trygd i Norge. Det er stemmer jo hvis vi kun ser på antall personer og ikke tar hensyn til at befolkningen vokser. For å få et riktig bilde av utviklingen, kan vi ikke bare telle personer eller kroner, sier Andersen.

Det er ikke bare feil tallbruk, andersen mener Fredly begår, men at han også ender opp med feil konklusjon.

- For det at folk har noe å leve av mens de er arbeidsløse eller sjuke, hindrer massiv fattigdom og bidrar til å holde økonomisk hjelp i gang. Slike bagateller betyr vel ikke noen ting for den som sjonglerer med fakta for a å legitimere kutt i livsnødvendige ytelser. Det er folk som er grenseløst grådige vi ikke har råd til, verken i bedrifts eller samfunnsregnskapet, sier stortingsrepresentanten fra SV.

- Kun et skalkeskjul

- Når han i tillegg ikke forstår at svart arbeid og sosial dumping stjeler så mye at vi ved at alle betalte det de skulle, med letthet kunne gjennomført skattefritak for mange lavtlønte, viser jo bare at den påtatte omsorgen for sjukepleiere og lavlønte, kun er et skalkeskjul for gammeldags høyrepolitikk, med skattekutt, privatisering og lønnsnedslag, sier Andersen.

- Hadde han ment at sykepleiere tjener for lite, måtte han tatt til orde for at offentlig sektor trenger penger til velferd og lønninger og at gratispassasjerene på første klasse og i det svarte markedet, er årsaken til problemer, sier Andersen.

DETTE MENER ARNE FREDLY OM KARIN ANDERSENS TILSVAR:

Det aller første jeg legger merke til, er at Karin Andersen overhodet ikke sier noe om det skyhøye kostnadsnivået som fører til at en nyutdannet sykepleier må jobbe i åtte timer for å betale en rørleggertime. Selv om sykepleieren skulle få en 35 prosents lønnsøkning, vil hun fremdeles måtte jobbe i seks timer for å betale denne rørleggertimen.

Med andre ord er det ikke nødvendigvis lønnen som er problemet, det er kostnadsnivået og alle de offentlige skattene og avgiftene som gjør at en rørleggertime blir mange ganger dyrere enn nødvendig. Differansen mellom "hvit" og "svart" timepris, er blitt så stor at sykepleieren - i likhet med de aller fleste andre - vil føle det økonomisk riktig å velge den langt rimeligere løsningen. Kanskje alternativet er å bruke pengene på en ny parkdress til barnet, men i så fall vil Karin Andersen true med fengselsstraff.

I stedet for å ta tak i det virkelige problemet, virker Karin Andersen sykelig opptatt av å diskutere hvor jeg og familien har valgt å bosette oss. Hun mener jeg ikke bidrar nok, og heller ikke skal ha lov til å være med i den politiske debatten. La oss derfor bruke ti sekunder på å finne ut av dette:

Ja, det stemmer at jeg flyttet utenlands for 14 år siden. I dag har vi to døtre, og vi trives fortsatt med å bo i utlandet. Jentene våre har det trygt og godt, liker seg på skolen og har det fint sammen med venninnene sine. Vi kunne ikke hatt det bedre.

Jeg forstår at Karin Andersen synes det er forkastelig at noen bosetter seg andre steder enn der hun vil at folk skal bo, men det får jeg vel bare lære meg å leve med. Jeg er jo langt ifra den eneste nordmannen som har flyttet fra Norge. Som nordmann som har vært bosatt i utlandet de siste 14 årene, har jeg ingen krav på ytelser fra det norske velferdssystemet - uten at jeg noen gang har klaget over dette. Hvis jeg blir alvorlig syk, er jeg nødt til å klare meg selv. Slik er regelverket, og det er helt i orden for meg.

Likevel betaler jeg altså mellom 20 og 50 millioner kroner i direkte og indirekte skatter og avgifter hvert år. I tillegg til dette bidro jeg med mellom 150 og 200 millioner i ulike skatter før jeg meldte flytting. Sett i lys av hva jeg faktisk betaler - og har betalt - til staten, er det kanskje litt overraskende å bli omtalt som «grenseløst grådig». Men det er muligens blitt slik at Karin Andersen og partifellene i SV bidrar med mye mer skatt selv?

Tilbake til sykepleieren. Karin Andersen holder altså fast på at det aller vikigste for SV er å straffe vanlige lønnsmottagere som velger å kjøpe håndverkertjenester «uten kvittering». Det nærmeste Andersen kommer en "løsning" for sykepleieren, er som vanlig et krav om «mer penger til offentlig sektor» og «høyere lønn».

Dette siste er faktisk nokså alvorlig. SV-politikeren avslører nemlig at hun ikke forstår den samfunnsøkonomiske virkningen av det hun driver med: Det er jo den voldsomme veksten i offentlig etterspørsel, og økte skatter og avgifter, som driver prisene i været. Ogå så vil altså Karin Andersen ha mer av det samme!

Misforholdet mellom hvor lenge sykepleieren må jobbe for å greie å finansiere en rørleggertime, er først og fremst et symptom. Det er et tegn på et samfunnsproblem som blir stadig mer alvorlig for Norge, nemlig at vi har politikere som ikke forstår at en ukontrollert kostnadsvekst virker ødeleggende på konkurransekraften vår.

Det hender noen ganger at foreldre må forklare sine små barn at penger ikke er noe som kommer fra et hull i veggen. Noen burde ta den samme praten med SVs stortingsgruppe. De mangler dessverre helt grunnleggende forståelse for hvordan inntektene blir til, hva som faktisk er gangen fra verdiene skapes ute i næringslivet til de til slutt havner som fristende skatteinntekter i SVs rause budsjetter.

Her et par setninger Andersen godt kan lære seg, gjerne utenat: 1. Uten et velfungerende næringsliv, så kollapser Norge. 2. For å fungere, er næringslivet avhenging av et kostnadsnivå som gjør det mulig å konkurrere, blant annet med utlandet. 3. Kostnadsnivået avgjøres av en rekke ting, ikke minst hvor mye avgifter og skatt lønnsmottagerne pålegges å betale. 4. For hver gang SV øker avgiftene og skattene, desto vanskeligere blir det for næringslivet å tjene penger.

Karin Andersen og jeg er imidlertid enige om én ting: Vi må ha et sikkerhetsnett som tar vare på de som blir syke eller arbeidsledige. Derfor har jeg aldri nevnt kutt i trygdeordninger, eller foreslått endringer som vil gjøre hverdagen vanskeligere for de som faller utenfor. Det eneste jeg har påpekt, er at Norge har Europas høyeste skjulte arbeidsledighet, noe som etter hvert kan et bli kostbart samfunnsproblem.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere