NA24.no

Foto: PwC/NTB Scanpix

- Det vil bli flere korrupsjonsskandaler

Sist oppdatert:
- Korrupsjonsekspert etterspør bedre vilkår for varsling.

KONGENS GATE (NA24): Onsdag ble det klart at Økokrim gir gjødselkjempen Yara tidenes største bot.

På grunn av korrupsjon i andre land må selskapet, som ledes av Jørgen-Ole Haslestad, punge ut 295 millioner kroner. Styret i selskapet har enstemmig akseptert boten.

Som største eier er næringsminister Monica Mæland opptatt av saken.

- Jeg er opptatt av å opptre ryddig som eier. Derfor forholder vi oss til styret i denne saken. I denne saken er det styret som har ansvaret for driften og daglig leder. De vurderingene styret har gjort i denne saken må styret redegjøre for, sier Monica Mæland til Nettavisen NA24.

To av selskapets nåværende ansatte er under etterforskning.

- Dolker Yara de siktede i ryggen, ved å vedta forelegget?

- Styret må redegjøre for hvilke betraktninger de har gjort, det er derfor vi har ønsket et møte for å gjennomgå dette. Og de betraktninger de har gjort. Mitt inntrykk nå er at saken ikke er ferdig etterforsket, når det gjelder enkeltpersoner, sier Mæland.

- Er du redd for at det er en ukultur blant store statseide norske selskaper?

- Jeg har ikke noen grunn til å spekulere i det. Vi har hatt noen store saker, som er alvorlige. De er alvorlige når det er snakk om kriminalitet og staten har nulltoleranse for korrupsjon, sier Mæland.

- Utilstrekkelig
Korrupsjonsekspert Helge Kvamme, som er rådgiver hos advokatkontoret Selmer, mener at boten viser at Yara ikke har gjort jobben sin skikkelig.

- Forelegget til Yara viser en tilnærming til internasjonal sanksjonspraksis i alvorlige korrupsjonssaker. Økokrim uttaler i forbindelse med forelegget, at selskapets anti-korrupsjonsarbeid frem til 2008 var utilstrekkelig og at mistanken om korrupsjon ble varslet til Økokrim først flere år etter at mistanken ble kjent for konsernledelsen, sier Kvamme til Nettavisen NA24.

Han peker på at spesielt USA har sterkt fokus på dette.

- Dette er forhold som det legges vekt på for eksempel når det gjelder amerikanske myndigheters oppfølgning av brudd på antikorrupsjonslovgivningen Foreign Corrupt Practices Act (FCPA). 12 internasjonale selskap har måttet betale til sammen 731,1 millioner dollar i løpet av 2013, som følge av sanksjoner. Hovedfokuset for denne sanksjoneringen er å sørge for at selskapene som rammes, styrker antikorrupsjonsarbeidet og gjennom forsterkede forebyggende og avdekkende tiltak, søker å unngå at lignende hendelser skjer igjen.

Kvamme etterspør bedre ordninger for varsling av mistenkeligheter.

- Det må arbeides bedre med forebyggende tiltak mot korrupsjon. Her må myndighetene også bidra som i flere andre land. Det bør etableres et system for å kunne varsle myndighetene om mistanke om alvorlig korrupsjon uten at den involverte virksomheten straks går inn i en straffeprosess, slik for eksempel frivillige rapporteringsordninger er ment å virke. Det må være aksept for at dersom hendelser oppdages på grunn av gode forebyggende systemer, må dette sette den oppdagende virksomhet i en bedre posisjon enn om så ikke er tilfelle. Det er også en tendens internasjonalt at selv om virksomheter blir sanksjonert økonomisk, vil de kunne slippe straffesak, mens personer som har opptrådt i strid med interne retningslinjer, vil straffeforfølges om vilkårene for dette er tilstede.

- Dolker Yara de tre siktede i saken?

- Det følger av det Økokrim uttaler at Yara har informert Økokrim om at foretaket erkjenner at vilkårene for straffansvar er oppfylt og at dette er bakgrunnen for at forelegget er vedtatt. Vilkårene for eventuell tiltale for personer tilknyttet foretaket, vil måtte vurderes på eget grunnlag og Økokrim sier at tiltalespørsmålet vil bli avgjort med det første, sier Kvamme..

- Tror du vi vil oppleve at andre store norske konsern vil bli rammet av korrupsjonsanklager?

- Det som må legges til grunn er at norske virksomheter vil bli rammet av alvorlig korrupsjon også i fremtiden og derfor må det legges større vekt både på det forebyggende og avdekkende arbeidet og systemet for håndteringen av slike saker når det gjelder forholdet mellom virksomhetene og myndighetene. Her viser jeg til det jeg anførte tidligere, sier Kvamme.

Utelukker flere skandaler
På pressekonferansen bedyret Yara-toppene Haslestad og Reitan at det ikke er flere lik i skapet.

- Styret har det overordnede ansvaret. Vi har hatt saken i hvert eneste møte og diskutert tiltak for at dette ikke skal kunne skje. Vi er trygge på at dette ikke skal skje igjen. Vi har fått på plass systemer som skal hindre dette, sier styreleder Bernt Reitan.

Han slår fast at selskapet har nulltoleranse for korrupsjon.

- Jeg føler meg komfortabel med å si at jeg er sikker på at det ikke kommer slike saker igjen i Yara, sier Reitan.

Haslestad er litt mer bombastisk:

- Og jeg er trygg på det.

Etikkregelverket ikke til hinder
Folketrygdfondet er en av Yaras største aksjonærer med drøye 6 prosent eierandel, og har et etisk regelverk tilsvarende det Oljefondet har rundt korrupsjon. Aksjedirektør Nils Bastiansen sier at dette ikke betyr at selskapet vil trekke seg ut.

- Vi vil be om et møte med Yara for en redegjørelse og gjennomgang av fakta i saken. Vi synes dette er en meget alvorlig sak, sier Bastiansen til Nettavisen NA24.

- Vi er opptatt av at selskapet har iverksatt tiltak for at dette ikke skal skje igjen, understreker han.

- Det betyr at dette ikke er nok for dere til å selge dere ut?

- Det er ikke aktuelt for Folketrygdfondet å selge seg ut av Yara på dette tidspunkt. Det er ikke en del av den prosessen som vi nå gjennomfører.

- Hvis ikke det å innrømme korrupsjon er nok til å utløse etikkregelverket, hva er det som da skal til?

- Dette er åpenbart ikke i tråd med de krav som vi setter for selskaper vi er investert i. Men dersom det skjer ting i selskapene, medfører det ikke automatisk at vi skal selge aksjene våre. Vi vil benytte dialog med selskapet for å forsikre oss om at det er innført tilstrekkelige tiltak for at dette ikke vil skje igjen, sier aksjedirektøren.

Venter på svar
KLP, som har én prosent eierandel i Yara, har tidligere uttrykt bekymring for Yara og har bedt om en orientering fra Yara om situasjonen.

Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP, forteller derimot til Nettavisen NA24 at boten Yara nå har vedtatt ikke får noen betydning for selskapets investeringer i Yara.

- Vi registrerer at selskapet har anerkjent straffeskyld for grov korrupsjon og vedtatt bot fra Økokrim. Det vi er opptatt av nå er hva de gjør fremover for at det ikke skal skje igjen, sier Bergan.

- Betyr det at dere bare ser fremover, og ikke på hva som har skjedd?

- Boten får ingen betydning for vår investering, det var for så vidt forventet at det kom til å komme en bot, sier Bergan.

Ifølge KLP har Yara foreløpig ikke fått svar på sine spørsmål, som ble sendt før boten ble vedtatt.

- Nei, de venter vi på fortsatt.

Global kjempe
Yara er morselskap i et internasjonalt konsern med virksomhet innen hovedsakelig produksjon og salg av gjødsel og har mer enn 8.000 ansatte over hele verden. Selskapet har hovedkontor i Oslo og er notert på Oslo Børs.

I 2012 hadde Yara en årsomsetning på cirka 84 milliarder kroner og et årsresultat på over 10 milliarder kroner.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere