NA24.no

(Jarle Aabø/Montasje)

- Dette blir den neste finansbomben

Sist oppdatert:

«Pensjon vil bli den neste bomben som treffer verdens finansmarkeder», konkluderer Lars H. Mikelsen, analysesjef hos Norcap i sin siste markedsrapport.

Han skriver at dette er delvis en konsekvens av nullrentepolitikken, men først og fremst en konsekvens av den demografiske utviklingen man har hatt i de rike samfunnene de siste 40 årene.

«Når eldrebølgen virkelig er over oss er det ikke nok penger til alle, i hvert fall ikke så mye som lovet. Pensjoner er verdens største pyramidespill» skriver Mikelsen.

- Blir vanskelig å gjennomføre
På 50- og 60-tallet ble offentlige pensjoner innført over det meste av Vest-Europa. På den tiden var det ikke forventet at folk skulle leve mer enn noen få år etter de ble pensjonister.

Disse systemene ble laget ut fra en modell hvor det ikke skulle gjøres noen avsetninger mens pensjonen faktisk opptjenes, men at pensjonen betales av skatteinntektene det samme året de utbetales, skriver Mikelsen.

På den måten er det andre enn de som faktisk mottar pensjonene som betaler for dem.

Så skjedde det en enorm samfunnsmessig utvikling. Kvinner kom i større grad i arbeid, det ble født færre barn og det førte til en ekstra høy økonomisk vekst.

«I takt med den økonomiske veksten steg lønnsnivået og derigjennom pensjonsforpliktelsene. I tillegg til dette har vi sett store fremskritt innen medisin og kosthold, noe som har ført til at forventet levealder i Vest-Europa har gått fra 70,4 i 1965 til 80,7 i dag. For hver og én av oss er dette hyggelig, men antatt en gjennomsnittlig pensjonsalder på 65 år betyr det en tredobling av pensjonskostnadene» skriver Mikelsen.

De som var unge da offentlig pensjon ble innført, på 50- og 60-tallet, er nå på vei inn i pensjonstilværelsen. Siden dette er en generasjon som har fått relativt få barn vil det være færre arbeidere å fordele pensjonskostnaden deres på.

«Denne kostnadsutfordringen kan kun løses på tre måter: høyere skatter, kutt i pensjonsytelser eller økt statsgjeld. Uansett om man velger én eller en kombinasjon av disse, vil dette være politisk vanskelig å gjennomføre» skriver Mikelsen.

- Tror de er rikere enn de egentlig er
Mikelsen forteller om en undersøkelse fra 2010 gjort av noen forskere ved Bank of International Settlements om hvordan de aldersrelaterte kostnadene vil komme til å påvirke de statlige finansene.

«Resultatene de kom fram til er skremmende. Det viser seg at selv med en konsolideringspolitikk (tilsvarende en årlig forbedring av primærbalansen-sen på 1 prosent av BNP) vil man i de fleste land ikke greie å stabilisere gjelden uten å kutte i pensjonsytelsene. I tilfellene Japan, Storbritannia, Spania, Frankrike og USA er ikke engang det nok.»

Dette betyr at det ikke finnes noen løsning der alle gjeldseierne, skattebetalerne og pensjonistene blir fornøyd.

«Mest sannsynlig må alle bære en del av regningen, men fordelingen mellom dem er svært usikker. Skattebetalerne og pensjonistene har stemmer, mens obligasjonsmarkedet kontrollerer pengesekken. Det som er sikkert er at alle parter nå lever i den tro av at de er rikere enn de egentlig er» skriver Mikelsen.

Han tror pensjonsbomben må dekkes av en kombinasjon av aksjonærene i selskapet eller forsikringsselskapet og pensjonistene selv.

Selv om de offentlige og kollektive pensjonsordningene greier å leve til forventningene, vil behovet for sparing bli større. Vi kan da havne i det såkalte spareparadokset.

«Siden det forbrukes mindre, krymper økonomisk vekst, det blir mindre inntekt til alle og avkastningen i alle andre instrumenter enn de med fast inntekt faller. Dermed blir det enda mindre rom for å bruke penger og så videre. Pensjonsbomben er egentlig en del av den totale kredittnedbyggingen som foregår globalt, bortsett fra at det er gjeld som stort sett ikke er bokført. Nok et overheng etter en tidsepoke hvor altfor mye ble lovet til alt for mange, og som nå kommer tilbake i en finansiell dagen derpå.» skriver Mikelsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere