RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Dette er et forsøk på svindel

Sist oppdatert:
Skatteetaten advarer mot falsk e-post.

I en-epost fra det som ser ut til å være Skatteetaten, oppfordres mottakeren til å fylle ut et skjema for å få refundert 4550,17 KRN i skatterefusjoner.

«Etter de siste anual beregninger av finanspolitikken aktivitet har vi fastsl?tt at du er berettiget til ? motta en skatterefusjon p? 4550,17 KRN», heter det i e-posten.

«For eksempel sender ugyldige poster eller s?ke etter fristen. For ? f? tilgang til skjema for din skatt tilbakebetaling, kan du laste ned og komplett skjema vedlagt denne e-posten, og ?pne den i en nettleser.» står det videre.

Både det som ser ut som Skatteetatens avsenderadresse samt logo er benyttet i e-posten og er med på å underbygge dens kredibilitet.

Har du nyhetstips? Tips elin.reitan@nettavisen.no

- Dette er et forsøk på svindel

Men brevet er helt tydelig er falsk - noe også Skattetaten opplyser om i en Twitter-melding.

«Denne meldingen er helt tydelig ikke fra oss», skriver de.

Etaten henviser samtidig til en pressemelding vedrørende falske e-poster om elektronisk svindel og skatterefusjon.

- Dette er et forsøk på svindel, skriver Skatteetaten på sine hjemmesider.

Etaten bekrefter det også overfor Nettavisen.

- Denne eposten kommer ikke fra Skatteetaten. Slike falske e-poster og tekstmeldinger er ikke et ukjent fenomen og publikum må vise aktsomhet, sier Svein Mobakken, sikkerhetssjef i Skatteetaten.

- Skatteetaten ser alvorlig på alle svindelforsøk og har politianmeldt noen tidligere tilfeller. Skatteetaten vil aldri be om kredittkortinformasjon, sikkerhetskoder, regninger, kopi av pass, førerkort eller kontonummer via e-post. All elektronisk kommunikasjon med Skatteetaten foregår innlogget i Altinn, fortsetter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Svein Mobakken, sikkerhetssjef i Skatteetaten, opplyser om at etaten ser alvorlig på svindelforsøk.


- Trykk ikke på noen lenker eller vedlegg

En direktelink til et skjema er også inkludert i e-posten.

Her oppfordres også mottaker til å fylle inn, blant annet, kortopplysninger.

- Vår oppfordring er at folk ikke oppgir noe av informasjonen e-posten ber om og ikke svarer på e-posten. Trykk ikke på eventuelle lenker eller vedlegg, sier Mobakken.

Hvis man har gitt kort- og kodeopplysninger som ble etterspurt oppfordrer han til å sperre kort og konti så raskt som mulig.

- Send gjerne suspekte e-poster til phishing@skatteetaten.no. Det gir oss mulighet for å oppdage nye varianter raskere, avslutter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)


- Veldig mange går fem på

Som nevnt over er ikke e-postsvindel er ikke noe nytt begrep, og Skatteetaten er ikke alene om å ha blitt utsatt for denne typen lureri.

- Vi har de siste årene sett svindelforsøk som utgir seg for å være Politiet, banken, posten, forsikringsselskapet, og nå er det Skatteetaten som blir misbrukt, sier Nettavisen-blogger og RIG-direktør Kjell-Ola Kleiven, til Nettavisen NA24.

Årsaken til at det dukker opp stadig flere varianter av denne typen svindel, er at mange fortsatt lar seg lure.

- Grunnen til at det dukker opp stadig flere varianter av Phishing angrep er at veldig mange går fem på. Ved å utlevere personlige opplysninger på mail eller via suspekte nettsider blir vi kledd nakne av suspekte svindlere, sier Kleiven.

- Det fleste slike angrep bærer preg av å være satt sammen på dårlig norsk, gjerne av Google translate, men enkelte varianter kan lure selv den mest observante av oss, fortsetter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lettlurte nordmenn er en av årsakene til at det blir stadig mer av, blant annet, e-postsvindel, mener Kjell-Ola Kleiven.


- Fralurt flere hundre millioner årlig

Han påpeker at troverdige kilder ikke etterspør sensitiv informasjon, som for eksempel kontonummer, via e-post.

- Beregninger viser at nordmenn blir fralurt flere hundre millioner årlig i slike angrep, og de fleste som utleverer sensitiv informasjon opplever gjerne flere former for svindel over lengre tid. ID tyveri og misbruk av kort og nettbank er blant de vanligste formene. De fleste ID tyverier kan skje så mye som 18 til 24 måneder etter at første svindel skjer, sier Kleiven.

- I Norge er vi nok mer eksponert for tap av penger ved nett lurerier enn andre steder. Det handler rett og slett om at vi er mer godtroende, fortsetter han.




Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere