RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Morten Brakestad (Morten Brakestad/lysbordet.no 2012)

- Dette kan hindre at folk må få trygd

Sist oppdatert:
Lars-Erik Sletner mener at dette kan hindre et passivt liv på trygd.

Administrerende direktør Lars-Erik Sletneri i interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, Bedriftsforbundet, mener kutt i arbeidsgiveravgiften vil gjøre det lønnsomt for de noe over 3.000 medlemsbedriftene å ansette ungdommer som i dag er utenfor arbeidsmarkedet og på uføretrygd.

- Vi ser med bekymring på at arbeidsledigheten blant unge under 24 år har steget fra cirka åtte til nær 10 prosent det siste året. I tillegg er det en klar økning i uføretrygdede, også blant gruppen under 40 år. Dette er en uheldig utvikling for den enkelte og samfunnet, sier Sletner og viser til ferske tall fra SSB som avdekket at ikke siden 2006 har flere personer i aldersgruppen 15-24 år vært arbeidsledige i Norge.

38.000 unge er nå uten arbeid her i landet - en økning på hele 7.000 personer siden sommeren 2012.

Hindrer ansettelser
Sletner mener en målrettet reduksjon i arbeidsgiveravgiften vil være et kraftig redskap for å snu trenden. Arbeidsgiveravgift er en skatt som arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor er pliktige til å betale. Avgiften beregnes som en prosentandel av lønnskostnader. Den er regionalt differensiert og varierer fra null prosent i Finnmark til 14,1 prosent i sentrale strøk.

- Våre medlemmer i regionene med høy arbeidsgiveravgiftssats er klare på at arbeidsgiveravgiften er et hinder både ved nyansettelser når bedriften vokser og når de skal beholde folk ved dårlige konjunkturer, sier Sletner og viser til av Sverige halverte arbeidsgiveravgiften for å møte ungdomsledighet.

Fra trygd til jobb
Ifølge beregninger utført av NyAnalyse vil et kutt i arbeidsgiveravgiften på 75 prosent for personer som går fra trygd til arbeid kunne gi mellom 1.300 til 1.500 nye jobber i løpet av ett år.

En beregning utført av Finansdepartementet viser at staten ville fått et provenytap på cirka 420 milllioner kroner per år som følge av redusert arbeidsgiveravgift for de omlag 17.000 personene som gikk fra arbeidsavklaringspenger til arbeid i 2012.

- Hvis vår foreslåtte reduksjon i arbeidsgiveravgiften skaffer jobb til 1.300 personer som tidligere gikk på trygd ville staten spart inn det meste av provenytapet. 1.300 færre på trygd utgjør cirka 250-300 millioner kroner i innsparing for staten. Provenytapet vil i tillegg kompenseres noe ved at de som kommer tilbake til jobb fra trygd vil skatte mer.

Null avgift for lærlinger
Sletner foreslår også at arbeidsgiveravgiften for lærlinger kuttes til null.

- Unge som får en lærlingplass får viktig jobberfaring som vil holde dem unna passive NAV-ytelser senere i livet. Det er i dag cirka 35.000 lærlingplasser i Norge. Fritak for arbeidsgiveravgiften vil finansiere 3.000 – 5.000 nye lærlingeplasser ifølge tallene fra NyAnalyse.

Regjeringen har hittil vært lunken til forslagene fra Bedriftsforbundet.

- Men jeg har registrert statsministerens bekymring nylig i media over antall unge utenfor arbeidsmarkedet. Regjeringen bør nå gripe muligheten til å være føre var. Våre foreslått kutt i arbeidsgiveravgiften vil gjøre unge mennesker fra ”utenforskapet” i norsk arbeidsliv mer attraktive forvåre medlemsbedrifter, hindre varig utstøting og sikre staten lavere trygdeutgifter, sier Sletner.

Nøkkeltall redusert arbeidsgiveravgift for personer som kommer tilbake fra trygd og lærlinger:

tabell arbeidsgiveravgift
tabell arbeidsgiveravgift

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere