NA24.no

- En form for korrupsjon

Sist oppdatert:
Politiveteran karakteriserer utvekslingen mellom journalister og kriminelle som en form for korrupsjon.

I rettssaken mot blant andre Arfan Bhatti er det kommet frem at enkelte krimjournalister har tidligere delt informasjon med tiltalte for å få informasjon tilbake. Dette er en type vinning, mener tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen.

NA24 Propaganda - landets største medienettsted

- Dette med Bhatti er ikke enestående. Jeg har holdt foredrag i flere redaksjoner om dette. Det Bhatti gjør er å stiller krav og spørsmål om hva politiet har sagt til journalisten og da er det slik at journalisten kan komme i en situasjon hvor man gir informasjon for å få informasjon. I ytterste fall er det en form for korrupsjon, fordi det på en måte er en form for vinning, sier Abrahamsen til NA24 Propaganda.

På dagsorden
Abrahamsen mener at dette er et alvorlig problem som han håper det vil bli tatt tak i.

- Jeg er ikke forundret over at dette kommer frem. Det er ganske skumle greier. Jeg tror vel at de fleste journalister er forsiktige, men noen ganger havner de i en situasjon hvor de gir informasjon for å få informasjon. Faren med dette er at de kriminelle da kan styre litt av hva journalistene skal skrive, forteller han og legger til:

- Jeg tror mange journalister ikke ønsker debatt rundt dette. Mange vil ha det gode forholdet til kriminelle. Men det er ganske alvorlig når journalister begynner å bli venner med slike, da har de gått over en terskel som kan være farlig. Dette har jeg tatt opp med mange, for jeg mener dette er et tema som bør være på dagsorden.

Den pensjonerte drapsetterforskeren understreker at det er mye god journalistikk og dyktige journalister i Norge.

- Neppe normaltilstand
Leder i Norsk Journalistlag Elin Floberghagen forklarer at oppslagene de siste dagene er uheldig for bransjen.

- Det gjør ikke ryktet bedre, nettopp derfor er det viktig å få frem at dette ikke er det vanlige, sier hun.

Floberghagen mener at det ikke er normaltilstanden i bransjen.

- Det er journalisters jobb å komme tett på og ha kilder innenfor alle miljøene, så jeg synes ikke man skal trekke konklusjoner ut av enkeltsaker, sier hun.

Samtidig understreker hun at det er et behov for å få klare kjøreregler.

- Vi har fått for mange saker av denne typen. Det betyr at redaksjonene er nødt til å tenke gjennom krav om hvordan kildekontakt og kildepleie. Blant annet om hvor grensene skal gå. Å gå til sengs med dem er jo ikke bra, sier NJ-lederen.

Komfortable
Nyhetsredaktør i Dagbladet Peter Raaum er usikker på hvordan kjøreregler skal etableres.

- Vi er komfortable med de reglene vi har. Jeg synes det er ganske greit slikt det er nå. Kilder er jo så mangt, så ønsker de å ha regler får de en utfordring med å lage et regelverk som favner om alle, sier han til NA24 Propaganda.

Raaum tror ikke at forholdet mellom enkelte krimjournalister og deres kilder overrasker befolkningen.

- Jeg tror nok befolkningen er klar over at journalister snakker med alle slags typer mennesker, det tror jeg de forventer, sier Raaum.

- Meld fra til sjefen
Tidligere politietterforsker Johnny Brenna mener at kjøreregler må til, i tillegg til at journalistene analyserer det de gjør.

- Journalister må vite hvem man snakker med og hvorfor personen snakker. Man må analysere og lage seg en del regler om blant annet å gi beskjeder til ledelsen slik at det ikke blir et sololøp uten kontroll med hva journalisten holder på med, sier Brenna som i dag jobber for TV 2 som krimekspert.

Spesielt viktig mener Brenna det er å melde fra hvor og hvem man skal møte.

- Det må settes opp kjøreregler fra redaksjonen. Jeg sender for eksempel meldinger til min overordnede når jeg skal møte en risikokilde. En kjeltring forholder seg tross alt annerledes til en journalist enn en politimann, for han kan velge om han vil forholde seg til journalisten. Dermed blir forholdet mellom partene tett for å holde forholdet gående. Er du kilde for en journalist gjør du det fordi du ønsker det. Du har kanskje en agenda og bruker gjerne journalistene som kilder i stedet. Det er veldig mange fallgruver, sier Brenna.

Finn Abrahamsen påpeker at det spesielt om sommeren settes inn unge og uerfarne journalister til å dekke krimstoffet. Det synes Brenna det må tas tak i.

- De som skal ha en slik jobb må være erfarne folk, du kan ikke sende unge journalister på slike saker. Unge og gjerne kvinnelige journalister blir ansett som bytte i de kriminelle miljøene. Derfor er det viktig er erfarne folk som dekker dette feltet, for det er ikke noen andre felt i journalistikken som er verre enn krim, slår Brenna fast.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere