NA24.no

(Jarle Aabø)

- Euroen blir kastet på bålet

Sist oppdatert:
Brannfakkel fra analysesjef.

I årets første markedsrapport fra investeringsrådgivningsselskapet NORCAP ser analysesjef Lars H. Mikelsen for seg at euroen kan være på vei mot endestasjonen.

- I den politiske eliten blir det stadig nevnt at «euroen må reddes». Men må den strengt tatt reddes? En oppstykking vil føre til et uunngåelig kaos i den umiddelbare perioden etter dette.

Kostbar valuta
- Selve overgangen vil være brutalt smertefull og koste enorme summer. UBS har anslått at en oppløsning av euroen vil koste mellom 9 500 og 11 000 EUR pr. innbygger i de svake landene og 6 000-8 000 EUR pr. innbygger i de sterke landene. Dette kombinert med at det politiske prestisjeprosjektet havarerer gjør det naturlig å forsøke å bevare status quo. Hvilken statsleder vil, tross alt, ha «ansvaret» for å sende Europa inn i en resesjon eller depresjon? spør Mikkelsen.

Han peker imidlertid på at det å bevare euroen også vil være svindyrt.

- For det første vil man måtte foreta en formuesoverføring i en eller annen form til PIIGS-landene, gjerne i form av en gjeldsnedskrivning. En slik overføring vil i sin tur føre til at de største kreditorene, i første rekke bankene, får økonomiske problemer, slik at statene til slutt må plukke opp regningen. Et åpenbart problem er at for eksempel Frankrike ikke har råd til dette, og dermed må Tyskland redde Frankrike også. Det har de neppe råd til, og det vil neppe være særlig populært i elektoratet, og derfor vil et slikt forsøk kollapse under sin egen vekt.

- Det andre problemet er at en engangsoverføring kun er en midlertidig løsning, og uten gjennomgående strukturelle endringer er det kun et spørsmål om tid før man ender i det samme uføret igjen. Disse strukturelle endringene har en ikke-observerbar kostnad, nemlig at flere av landene må oppgi sin suverenitet samt at de dårligst stilte landene fortsatt må gjennomgå en langvarig og pinefull omstilling. Begge disse elementene taler for at også dette før eller siden vil styrte.

Konklusjonen er despressiv lesning for de som taler euroens sak.

- Oppsummert er det derfor sannsynlig at europrosjektet på et eller annet tidspunkt vil måtte kastes på bålet. Det lederskapet derfor bør gjøre er å aktivt jobbe for en avvikling, slik at man kan ha en mest mulig ryddig og kontrollert prosess. Sakens natur vil være av en slik karakter at dette arbeidet må holdes strengt hemmelig og fornektes fra offisielt hold, skriver Mikkelsen.

- Gjelden må ned
- 2012 ligger an til å bli året der refinansiering vil stå i sentrum. Uavhengig av hva som blir utfallet av forhandlingene rundt euroens skjebne, er en utvikling sikker; det totale gjeldsberget må bygges ned. Dette setter bankvesenet i førersetet for den videre utvikling i de fleste finansaktiva.

- Behovet for rekapitalisering av bankvesenet i Europa vil føre til en utlånsskvis som igjen vil bety at penger blir vanskelig å få tak i. Mindre tilbud gir alt annet likt høyere pris, og prisen for penger er avkastning. Selv om rentene holdes kunstig lavt fra sentralbankene forventer vi at renter som bedrifter må betale for å skaffe til veie kapital vil øke. Det samme vil prisen på risikokapital, avkastningskravet, hvilket vil gi seg utslaget i prisene på alle aktivaklasse.

Mikkelsen ser imidlertid for seg at det er en ting som kan få tyskerne til å beholde euroen.

- I grunnen liker ikke tyskerne euroen. Det krevde stor overbevisning og sterke løfter i sin tid for å få tyskerne til å gi opp marken. Det er også klart at Bundesbank avskyr den felles pengeenheten. Axel Weber, som var president for den tyske sentralbanken, sa opp i februar, og banken benytter enhver anledning til å torpedere hint om at ECB skal være en endelig avtager for eurogjelden. Tyskerne kan dog velge å tolerere euroen på en betingelse; at de får formet Europa i sitt bilde.

Mikkelsen ser imidlertid for seg at det fortsatt er en stund til at det er over og ut for euroen.

- Det som antagelig kommer til å skje er en lang rekke midlertidige løsninger og utsettelse på problemet i avslutningen av gjeldssupersyklusen før en endelig løsning faller på plass. I mellomtiden vil det være fristende å falle i klørne på investorens verste fiende, utålmodigheten.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere