NA24.no

Foto: Junge, Heiko (Scanpix)

- Fem milliarder er veldig mye penger

Sist oppdatert:
Men ikke alle forskere deler arbeidsministerens bekymring for økningen i sykefraværet.

OSLO (Nettavisen): Bekymret for økningen i sykefraværet? Det er ikke Helge Kjuus, avdelingsdirektør ved Statens institutt for arbeidsmiljøforskning (Stami).

115.100 tapte årsverk
Mange norske arbeidstakere blir syke på jobb og må kaste inn håndkledet. I 2008 utgjorde sykefraværet 115.100 tapte årsverk. Økningen i trygdeutgiftene de siste årene utgjør milliarder og vekker politikernes bekymring.

Men forskere som Kjuus advarerer mot å overdrive problemet:

- Det er kunstig å være så opptatt av økningen de siste årene. Det som er verdt å merke seg når det gjelder sykefraværet i Norge er at det er påfallende stabilt i et 40 års perspektiv, sa Kjuus på en seminar i regi av Arbeidsdepartementet tirsdag.

Statsråd ønsker mer kunnskap
På det samme seminaret innledet arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) med å etterlyse mer forskningsbasert kunnskap om økningen i sykefraværet de siste årene.

Kjuus er i likhet med Bjustrøm enig i at sykefraværet i Norge er høyt, og er opptatt av hvordan det kan begrenses. Men der statsråden og regjeringen frykter gallopperende trygdeavgifter, minner Kjuus om at økningen i sykefraværet den siste tiden ikke er så voldsom om man ser på pilene over et lengre tidsom.

- Økning i lette, psykiske lidelser
Ifølge Kjuus er det foreløpig vanskelig å si med sikkerhet hva de siste årenes økning skyldes. Forskerne mangler data for perioden 2006 tl 2009.

En teori er et mer «brutalt» arbeidsmarked, der økonomiske konjunkturer spiller inn. Teorien kan underbyges ved at man ser en liten økning i lette, psykiske lidelser. Men Kjuus understreker at forskerne foreløpig har for lite empiri å bygge slike konklusjoner på.

- Ikke dårligere arbeidsmiljø
Ser man arbeidsmiljøet og sykefraværet i et lengre perspektiv, har derimot Kjuus og hans kolleger på Stami godt med data og kan uttale seg med større sikkerhet.

Tall fra levekårsundersøkelser i perioden 1989 til 2006 viser ikke tegn til et dårligere arbeidsmiljø generelt sett.

- Viktig å forebygge sykdom
Overfor Nettavisen peker Kjuus på at det høye norske sykefraværet ikke kan betraktes isolert fra den lave ledigheten og en stor bredde i deltakelse i arbeidslivet.

Uansett er det viktig å gjøre det vi kan for å forebygge sykdom, og når det gjelder sykefraværet er utvisomt mye forårsaket eller forverret av arbeidsmiljøet, mener han.

- Jeg tror det er viktig å tilrettelegge for de som er i arbeid, ikke bare de som har vært syke. Her kan arbeidsgiver utfordres betydelig, sier han. Og legger til:

«Pølsemodellen»
- Jeg tror ikke det er enkelt. Det er komplisert, men vi må forkusere på hele IA-avtalen og tilrettelegging av arbeid, sier han.

På seminaret forklarte han den såkalte «pølsemodellen» for tilhørerne. Klemmer du på pølsa - altså setter inn tiltak på et område - tyter det ut et annet sted.

- Fem milliarder er mye penger
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm forklarte på seminaret hvorfor sykefraværet står høyt på regjeringens dagsorden - om noen skulle være i tvil om det. Økningen den siste tiden innebærer en betydelig vekst i folketrygdens utgifter.

- Fem milliarder er veldig mye penger. Selv om jeg ikke er økonom, så forstår jeg at uten veksten i fraværet, kunne disse milliardene vært brukt på andre gode formål. sa Bjustrøm.

- Faktorer vi ikke kjenner
Hun innrømmet at det er mye politikerne ikke vet om sykefraværet og at det trengs mye forskningsbasert kunnskap for å kunne fatte gode beslutninger.

- Det er i seg selv en viktig bekymring at store utgifter fra felleskassen drives av faktorer vi ikke kjenner. Dermed har vi et svakt kunnskapsgrunnlag for å kunne utforme gode og treffsikre tiltak, og å kunne hjelpe på gode måter de mennesker som sliter med å beholde fotfeste i arbeid, sa Bjustrøm.

- Leger sier sjelden nei
Fra en annen forsker på seminaret, Benedicte Carlsen ved Uni Rokkansenteret, kom rådet om å gjøre det enklere å ta ut velferdspermisjon. Carlsen hadde intervjuet en rekke fastleger om deres rolle når det gjelder å skrive ut sykemeldinger og konkluderte med at de sjelden eller aldri gjorde noe annet enn det pasienten ba om i så måte.

- En større mulighet for velferdspermisjon med lønn kan begrense sykeliggjøringen av alle mulige slags livsproblemer, mente Carlsen. Hennes informanter mente også det ville være en god i ide med karensdager og en økt byrde på arbeidsgivere som ender opp med mange sykemeldte ansatte.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere