NA24.no

Foto: Harald Fjelddalen (Mediehuset Nettavisen)

- Forferdelig trist og flaut for Norge

Sist oppdatert:
- Norge er så godt som usynlige i den politiske debatten.

Motstanden mot et norsk EU-medlemskap har aldri vært større. De siste meningsmålingene viser at nærmere 80 prosent av Norges befolkning ikke ønsker norsk medlemskap i dag.

- Sejersted-rapporten viser jo at vi allerede er 75 prosent medlem, uten at noen klager på det, sier leder Paal Frisvold i Europabevegelsen til NA24.

- Egentlig bør vi være glad for at vi er innenfor.

- Vi er mer medlem av EU enn Danmark, Storbritannia og Romania, fortsetter han.

Frisvold sikter til rapporten som utenriksminister Jonas Gahr Støre ba professor Fredrik Sejersted utarbeide om EØS-avtalen innvirkning på Norge.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Fredag klokken 12.00 stiller EUs ambassadør i Norge, János Herman, opp i nettreff på Nettavisen.

Den såkalte Sejersted-rapporten er på hele 911 sider, og viser at Norge gjennom EØS-avtalen er mer integrert i EU enn mange EU-land.

EØS-avtalen er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge har inngått. EØS-avtalen er et 20 år gammelt samarbeid som Norge, Island og Liechtenstein, EFTA-landene, har med de 27 EU-landene.

Ettersom ingen av de tre små landene er EU-medlemmer, men har enorm handel med EUs markeder, er det særdeles viktig å få lik tilgang til hverandres markeder. Problemet er imidlertid at EFTA-landene har ingen innflytelse på avgjørelsene som blir tatt, da de ikke kan delta i noen av de politiske diskusjonene.

911 siders bevis

- Nå har vi 911 sider som viser konkret hvor fordelaktig EU-samarbeidet er for så godt som alle samfunnssektorer, sier Frisvold.

- Vi har bare sagt fra oss bestemmelsesretten. Vi er så godt som usynlige i den politiske debatten - en form for politisk koloni i dagens europeiske samarbeidsfora, sier Frisvold.

- Det du sier er at vi er medlem uten rett til å delta i den politiske diskusjon?

- Ja, og i praksis betyr det at vi er ekskludert fra deltakelse i forhandlingene alle andre landene deltar i, med påfølgende vedtak, sier Frisvold.

- Vi ville aldri hatt smørkrisen

Han presiserer at både fiskeri og jordbruk er sektorer som ikke er med i EØS-avtalen.

- Så hadde vi vært med i EU, ville vi aldri hatt noen smørkrise, fortsetter EU-lederen som sikter til at Norge nesten gikk tom for smør i fjor.

De som tror på at man ser et Europa i oppløsningen, tar skammelig feil, ifølge Frisvold.

- Nasjonalstatens tid er forbi. Det er ingen som vil tilbake til nasjonalstaten, til egne valutaer, til egne landegrenser, til egne tariffer, til egne standarder. Den tiden er forbi. Løsningen ligger i tettere samarbeid, sier Frisvold.

- Null initiativ fra regjeringen

- Vi blir stadig hengende etter. Nå sitter for eksempel kommisjonen og lager utkast til nytt datalagringsdirektiv som kommer til høsten.

- Det har vært null initiativ fra regjeringen på innspill, og null initiativ til en offentlig debatt om hvordan vi ønsker det nye regelverket skal se ut. Helt utrolig, og faktisk veldig trist da dette er et tema som opptar mange i Norge.

- EØS-status fratar oss muligheten til å bidra i diskusjonen om EUs og vårt eget fremtidig avveininger mellom bekjempelse av organisert kriminalitet og behov for pensjonsvern, sier Frisvold.

- Forferdelig trist og flaut for Norge

Frisvold trekker fram viktigheten av et EU-medlemskap, når norske interesser er satt under press i andre land og bruker Telenor og problemene den norske telegiganten har i Russland og India, som fine eksempler.

- Ser du på Telenors problemstillinger i Russland og India, ser du hvor sårbare vi er i forhold til andre land, sier Frisvold.

- Det viser at WTO-samarbeidet ikke er på langt nær nok til å forsvare våre interesser, sier Frisvold.

- Hadde vi vært en del av EU, hadde vi kunnet øve mye større politisk press enn det Giske gjorde alene. Han ble da også hogget hode av på lederplass i den største indiske avisen.

- Forferdelig trist og flaut for Norge, fortsetter han.

- Eksportører lider

- Men Storbritannia har jo store problemer med BP og samarbeid i Russland. Storbritannia er jo EU?

- Det er riktig, men EU har ikke felles regler for energiforvaltning. Norske eksportører lider av at andre land viser til avtaler med EU, men ser ikke at vi faktisk håndhever de samme reglene, sier Frisvold.

Han viser også til at Norge har bedt EU-kommisjonen om hjelp ved en rekke anledninger til å påvirke ulike myndigheter, blant annet innen laksenæringen og Russland samt de nevnte Telenors problemer.

- Flere store teleselskaper i EU har hatt lignende problemstillinger, blant annet British Telecom, og de har alle fått god hjelp av europakommissæren, noe Telenor, Det Norske Veritas og mange norske hjørnesteinsbedrifter ville hatt svært god nytte av, sier Frisvold.

Frisvold trekker også fram Kinas boikott av Norge etter at Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.

- Kinesiske myndigheter kunne ikke behandle norske bedrifter på denne måten, om vi var medlem av EU, sier Frisvold.

- Kriminelle vil komme uansett
- Bekymrer ikke den kraftige arbeidsinnvandringen fra fattige Schenge-land til rike Schenge-land deg?

- Det var mange som var imot svensk arbeidsinnvandring da man diskuterte nordisk samarbeid i 1958, og det var mange som var imot polsk arbeidsinnvandring da vi diskuterte utvidelsen i 2004. Fakta er at det har vært enormt viktig for norsk økonomi å ha tilgang denne arbeidskraften. I tillegg har nyter mange nordmenn godt av å jobbe og bo i Europa, sier Frisvold.

- Men mye av kriminaliteten vi har i Norge i dag, er det jo EU-borgere som står bak?

- Stemmer det, og det er helt uakseptabelt, men det skyldes ikke nødvendigvis Schengen. De kriminelle ville ha kunnet komme til Norge uansett. Schengensamarbeidet gir også politiet muligheter til å bekjempe kriminalitet over landegrensene, sier Frisvold. Schengen-avtalen strammes inn i disse dager for å kunne stenge store innrykk fra de nye demokratiene i Nord-Afrika ute.

- Vi er en del av et kontinent i utvikling - på godt og på ondt. Da må vi også ta ansvar, sier Frisvold.

- En synkende Titanic

Finanskrisen har ikke gått upåaktet hen i EU, især landene i sør har fått gjennomgå. Det har blant annet blitt spekulert i at grekerne vil melde seg ut av eurosamarbeidet og innføre den god gamle drakmen igjen.

- Euroen har fått mye pepper i det siste og euroens fremtid står på manges lepper. Er det begynnelsen på slutten av euroen?

- Med alle de tegningene i Aftenposten av euroen som en synkende Titanic, så forstår jeg skepsisen, men faktum er at euroen er verdens sterkeste valuta. Det er fordi markedet tror på den, sier Frisvold.

- Derimot betviler markedet, anført av det norske oljefondet, middelhavslandenes evner til å betjene gjeld. Landene har bygget opp altfor stor gjeld og må innføre smertefulle tiltak. Derfor igangsettes det også flere tiltak for at markedet ikke skal kunne velte samarbeidet.

- 80 prosent av grekerne ønsker å bli i euroen, så å melde seg ut, er ikke et alternativ, fortsetter han.

- Det er helt crazy

Hellas sine problemer løses ikke av å gå ut av euroen. Svart arbeid, mangel på skattebetaling, korrupsjon og trygdeunndragelser, er alle problemer som må løses uavhengig av euro eller ikke euro, ifølge Frisvold.

- Se på forsvarsbudsjettet i Hellas. Det er helt crazy. Ingen av disse problemene løses ved å gå ut av euroen, sier Frisvold.

- Euroen har vært en suksess, konstaterer Frisvold.

Han viser til boligbobler, kredittskviser, rekordhøy arbeidsledighet og den laveste økonomiske veksten på årtier.

- Til tross for alt dette, så er fortsatt euroen en av verdens sterkeste valutaer. Det er et bevis på at det er en solid valuta.

- Store utfordringer

At kronen er enda sterkere, er jo forståelig, med en relativt høy oljepris, sterk norsk økonomi samt store økonomiske utfordringer i EU, ifølge ja-generalen.

- Er det noe norsk industri er redd for, er det en sterk valuta. Sammen med en høy oljepris, som driver lønningene i Norge oppover, vil norsk industri stå overfor store utfordringer i årene som kommer, derfor er vi også best tjent med delta i eurosamarbeidet, sier Frisvold.

- Se på REC og Norske Skog. De legger ned i Norge fordi vi ikke er konkurransedyktige, fortsetter han.

- Vi heller olje på bålet

- Gjør Jens og Norge nok overfor EU og krisen det er i?

- Ut ifra Norges avhengighet av at EU lykkes, ville jeg syntes det var naturlig om vi bidro med å stille kapital til disposisjon gjennom EUs stabiliseringsfond. I dag gjør vi det i mindre grad gjennom Det internasjonale pengefondet, sier Frisvold.

- Det er også ganske uspiselig at Oljefondet stemmer nei til gjeldsreduksjon i Hellas og så varsler at de vil se bort fra Europa. På den måten bidrar det norske fondet til å presse renten på statsobligasjoner oppover og de gjeldstyngede landene får enda høyere gjeld.

- Vi heller olje på bålet. Norge kommer ikke særlig godt ut av denne historiske epoken når historiebøkene skal skrives.

- Jeg gir meg ikke

- Når kan Norge tidligst begynne å tenke på et EU-medlemskap?

- Det står ikke på den politiske agendaen akkurat nå. Det som gjelder, er å styrke forståelsen av behovet for dagens og fremtidens tilknytningsform. Vi må verne om det 75 prosent medlemskapet vi har i dag. Så må vi løfte blikket, for å se på fremtidige utfordringer og muligheter, slik at vi fortsatt henger med i utviklingen i Europa.

- Det norske folk må få en bedre og bredere forståelse av hvor mye som angår oss, allerede i dag blir bestemt i EU.

Han erkjenner imidlertid at et norsk medlemskap er langt unna.

- 80 prosent motstander mye, så vi har en lang vei å gå, men jeg gir meg ikke med det første. Det kan fort snu, avslutter Frisvold.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere