Nettavisen.no

Kontakt oss
RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
NY TID: - Endret sammensetning i befolkningen byr på helt nye utfordringer, sier Elin Ørjasæter.
NY TID: - Endret sammensetning i befolkningen byr på helt nye utfordringer, sier Elin Ørjasæter. Foto: Christine Heim

- Første fellesgode som faller som følge av innvandringen

- Vi må tørre å si det høyt: Den enslige mammaen i rullestol rammes på grunn av barnerike innvandrerfamilier.
Sist oppdatert:
Annonse

Regjeringen vil erstatte dagens behovsprøvde barnetillegg med et standard barnetillegg.

Det nye tillegget skal gjelde for de som mottar uføretrygd fra 1. januar 2016.

Fakta: Barnetillegg - uføre

Klikk for å åpne faktaboksen
 

31.12.15 vil 19.140 uføretrygdede motta behovsprøvd barnetillegg.

18.000 uføretrygdede får et lavere barnetillegg med ny ordning.

For 32.900 barn blir barnetillegget lavere fra 2016.

Behovsprøvd barnetillegg er 35.348 kroner per barn per år.

Mottakere av behovsprøvd barnetillegg har i snitt 1,82 barn hver.

Barnetillegget vil bli erstattet med nytt standardtillegg på 7.020 kroner per år når ordningen er fullt innfaset.

Gjennomsnittlig reduksjon i barnetillegget vil da være 23.110 kroner per barn beregnet.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vekker harme

Dette forslaget i statsbudsjettet vekker harme hos politiske motstandere:

– Høyre og Frp forsøker å lure folk når de presenterer drastiske kutt i barnetillegget til uføre som noe alle partier er enige om. Arbeiderpartiet støtter ikke dette kuttet, sier Aps Lise Christoffersen.

Hun sier at ved omleggingen av uføretrygden i 2011, valgte Ap, SV og Sp å verne om barnetillegget. Christoffersen hopper glatt over at Ap foreslo et standardbeløp på nettopp 7.020 kroner.

Samarbeidspartiene KrF og Venstre opponerer mot kuttforslaget, så her blir det omkamp når forhandlingene starter 3. november.

Les også: Her er sannheten om barnetilleggene

Mottar nær 200.000 kroner

La oss se på et eksempel: En familie med fem barn, som kvalifiserer til behovsprøvd barnetillegg, vil med dagens ordning kunne motta 176.740 kroner i støtte.

Som renholdsmedarbeider i Mint Renhold i Oslo kan du få en startlønn på 278.000 kroner, før skatt, hvis du jobber 100 prosent, får Nettavisen opplyst. 

Regnestykket viser at det ikke lønner seg å jobbe og slite åtte timer per dag - så hvorfor skal man det?

- Første velferdsgode som faller

Samfunnsrefser og høyskolelektor Elin Ørjasæter sier til Nettavisen at dette er en veldig betent sak.

- Vi må tørre å si det høyt: Dette er et av de første velferdsgodene som faller som følge av innvandringen, sier Ørjasæter til Nettavisen.

Hun sier videre at vi står overfor helt nye utfordringer:

- Endret sammensetning i befolkningen byr på helt nye utfordringer: Vi vet, ut fra Brochmannutvalget og funn fra andre forskere, at uføremønsteret er annerledes for innvandrere, spesielt for dem fra 3. verden. De kommer vanskeligere ut i jobb, og for dem som er i jobb, er veien inn i uførestatistikken også raskere. De får flere barn enn etnisk norske familier. Dermed blir det mer lønnsomt å bli ufør enn å være i jobb, fordi jobbene de ofte har er lavtlønnet, sier hun.

- De rødgrønne hadde også tatt grep

Ørjasæter sier at barnetillegget til nå ikke har vært noe stort problem fordi det ikke har vært vanlig å ha så barnerike familier i Norge.

- Hadde de rødgrønne blitt sittende ved makten, måtte de også ha gjort noen grep. Denne utviklingen må stanses. Det Aps Lise Christoffersen sier, er rene festtalen. Hvem er vel uenige i det, undrer Ørjasæter.

Les Stavrums blogg: Bedre for de fleste uføre

- Handler om innvandring

Hun sier at saken byr på et vanskelig dilemma:

- Det som ikke snakkes om, er at dette omhandler innvandring. Det haster å gjøre noe med trygdesystemet – fordi innvandringen er blitt stor, mener hun.

- Men – det betyr ogsåat hvis du tar bort hele barnetillegget, vil du også ramme «verdig trengende», som den enslige mammaen i rullestol alle synes fortjener pengene, sier hun.

- Det blir på ett vis galt uansett.

- Barna skal ikke lide

Ørjasæter understreker at det er viktig at barna ikke lider:

- Forslag til ny ordning vil også ramme de som ikke anstrenger seg nok for å jobbe eller planlegger for «et uføreliv» - og deres barn. Dette er et av de tunge dilemmaene innvandringen har gitt oss, sier hun.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har fått mye tyn for sine forslag.

- Gjøre fellesgodene bedre

- Hvilke løsninger ser du for deg?

- Vi må ruste opp skolene og bibliotekene – fellesgodene – slik at alle barn har tilgang til topp ressurser. Det er kjempeviktig. Dermed får barn også fra fattige familier en mulighet til å få et godt liv som voksne, sier Ørjasæter.

- Vil ha folk i arbeid

- For uførepensjonister som tidligere har hatt lav inntekt og som forsørger flere barn, kan det å motta barnetillegg være mer lønnsomt enn å jobbe, sier Robert Eriksson (Frp).

Han vil sidestille barnetillegget for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Endringen vil også kutte i et avansert byråkrati, mener statsråden.

Hvis regjerigen får det som den vil, blir besparelsene fra 2019 på 590 millioner.

Somalia på bunnen

Brochmann-utvalget slår i sin rapport fast at:

«Ser vi på enkeltland, er det innvandrere og etterkommere fra Litauen, Polen, Tyskland og Storbritannia som har den største andelen av inntekten sin fra yrkes- og kapitalinntekt, og andelen for disse gruppene ligger høyere enn for majoritetsbefolkningen. I motsatt ende er andelen av yrkes- og kapitalinntekt for innvandrere fra Tyrkia, Afghanistan, Irak og Somalia på under 70 prosent Somalia skiller seg ut med en andel av yrkes- og kapitalinntekt som kun er 50 prosent av samlet registrert husholdningsinntekt. Dette korresponderer også med den lave sysselsettingsfrekvensen som denne gruppen har.»


Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere