NA24.no

- Han ønsker åpenbart å styre fra graven

Sist oppdatert:
Det er klassisk at far og sønn ryker uklar når store verdier skal overføres.

Mandag ble Norge vitne til en sjeldent offentlig skittentøyvask mellom far og sønn.

Bergens-milliardær Trond Mohn meldte at han hadde solgt familiekonsernet Frank Mohn AS til svenske Alfa Laval for 13 milliarder kroner.

Det fikk sønnen Frederik Wilhelm Mohn, som først hadde blitt informert om salget på lørdag, til å rase i media.

Frederik Wilhelm Mohn og faren Trond Mohn har fått mye oppmerksomhet på kort tid.

- Trond Mohn klarte aldri å gjennomføre generasjonskiftet i bedriften som hans far, Frank Mohn grunnla. Det ble for vanskelig å innrømme at han hadde en flink sønn. Vi har ennå ikke blitt kontaktet av Alfa Laval, og det sier det meste om Trond Mohns fremgangsmåte. Skam deg Trond!, skrev han i en sms til Sysla.

I andre medier kom Frederik med enda hardere karakteristikker, da han både ba faren «tørke seg et visst sted» og kalte betalingen for «judaspenger».

På mange måter fremstår dette utad som den klassiske fortellingen om et generasjonsskifte som faller i fisk.

Og slike eksempler er det flere av i Norge, spesielt blant redere.

Her kan du se Trond Mohn snakke om konflikten:


Ugland-familien
Feiden mellom far og sønn som kanskje har fått mest oppmerksomhet knytter seg til familien Ugland.

Rederen Johan Jørgen Ugland, sønn av skipsreder Johan Milmar Ugland, hadde bygd opp en betydelig milliardformue.

Sønnen Lars Torgeir Ugland, som flyttet til England, ble omtalt som «kronprinsen», men slik gikk det ikke. 

Johan Jørgen Ugland lot ikke sønnen arve formuen.


En delvis offentlig skittentøyvask kulminerte med en pressekonferanse i rederiets lokaler i Vikkilen, der far og sønn avslørte en avtale som skulle avslutte striden. Lars Torgeir Ugland gikk fra å være arving til å få en tiårig rådgiverkontrakt i firmaet.

- I løpet av de åtte årene kontaktet rederiet meg ikke en eneste gang. Det vil si, det var vel en gang de ba meg kjøpe noen pokaler til deres årlige golfturnering, siden de var billigere i England, sa Lars Torgeir Ugland til Fædrelandsvennen.

Lars Torgeir Ugland arvet ikke faren, noe som var overraskende.


I tillegg til Lars Torgeir Ugland ble også hans søsken Jørgen og Gerd Jorun avspist med vel 25 millioner kroner for aksjene som de eide i JJ Ugland-selskapene. 

Johan Jørgen Ugland gikk bort i mars 2010, 88 år gammel. Da han døde, overtok enken 45 prosent av verdiene i det Grimstad-baserte rederiet. Resten av verdiene på rundt tre milliarder kroner ble testamentert til dattersønnen Knut Nikolai.

- Han ønsker åpenbart å styre virksomheten fra graven, sa Lars Torgeir Ugland da testamentet etter faren ble kjent.

Knut Nikolai Tønnevold Ugland ble over natten en av landets rikeste personer.


Hun døde imidlertid senere i 2010 og da arvet barnebarnet også alle hennes aksjer i konsernet, samt Ellen Uglands bolig på Ugland Gård, med alt innbo som kommer fra Ugland-slekten.

Slo hånda av de fleste barna
Bergenseren Hilmar August Reksten grunnla i 1929 rederiet som ble et av landets største.

Privatlivet hans var imidlertid preget av konflikter og tragedier.

I 1940 flyktet han som enkemann fra fem mindreårige barn til London, og siden kom han på kant med nesten alle sine barn. Unntakene var døtrene Bjørg og Grace Reksten. 

Eldstesønnen Tore var funksjonshemmet og døde relativt ung.

Sønnen Rolf, som var inngiftet i Høyer-familien, røk tidlig uklar og anla sak med krav om sin del av morsarven, også kalt fellesformuen. Han vant saken, men ble utstøtt av familien og firmaet.

Så var det Astrid Reksten Høyer som gjorde krav på sin del av morsarven. Reksten nektet, datteren anla sak, og faren inngikk forlik.

Bergen 1979. Reksten-saken i Bergen byrett. Skipsreder Hilmar Reksten (t.h.) sammen med sine forsvarere Per Hagelien og Erik Martens (t.v.) i rettssalen.


Mot slutten raknet imidlertid imperiet til Reksten fullstendig. Pengeproblemer avdekket et sammensurium av kreditorer og statlige garantier som ikke skulle blitt gitt, men ble det for å redde arbeidsplasser. For ikke å snakke om den mye omtalte utenlandsformuen som fikk oppmerksomhet etter en familiær krangel. 

Reksten ble tiltalt for skatte- og valutasvindel og dømt på ett av åtte punkter. 

Det førte til at Reksten måtte overlate ledelsen til adoptivsønnen Johan Reksten, som var blitt partner 1974 og ble antatt å ikke være involvert i mulige ulovligheter.

Men så stod datteren Audun frem i Dagsrevyen og bekreftet farens lovbrudd og Johan Rekstens medvirkning. Etter innslaget ble det klart at adoptivsønnen urettmessig hadde mottatt garantier for 865 millioner kroner.

Jakten på utenlandsformuen hadde i 1993 kostet nærmere 300 millioner kroner for å betale hundrevis av revisorer og advokater.

Arveløs etter redningsaksjon
Redersønnen Sigval Bergesen d.y. fra Stavanger bygde i sin tid opp Norges største tank- og kombinasjonsskipsrederi.

Han sønn Berge Sigval Bergesen hadde på sin side også gjort det stort. Siden slutten av 1950-årene bygde han opp verdens nest største bulkrederi, men han kom i økonomisk trøbbel på 60-tallet.

Sigval Bergesen d.y. kom til økonomisk unnsetning for sin sønn og overtok flåten hans.

Men som konsekvens av at han måtte redde sønnen gjorde han Berge Sigval Bergesen samtidig arveløs.

Skipsreder Sigval Bergesen d.y. (1893-1980) gjorde sin sønn arveløs, men omgjorde dette igjen etter at han hadde fått hjerneslag. De andre barna aksepterte imidlertid ikke dette og sønnen tapte også i arvesaken i Oslo tingrett.


Sigval Bergesen d.y. hadde fem barn, fire døtre og én sønn. En datter døde tidlig og en annen ble også gjort arveløs.

Som syk og aldrende gjeninnsatte Sigval Bergesen d.y. sønnen som arving, men etter hans død ble denne erklæringen bestridt av døtrene og barnebarna Petter C. G. Sundt og Morten Sigval Bergesen, som på den tiden ledet konsernet. I arvesaken tapte Berge Sigval Bergesen. 

Lot lillebror i stikken
En av landets mest kjente næringlivstopper er Thomas Fredrik Olsen, bedre kjent som Fred. Olsen.

Han er den tredje med dette navnet som har ledet familieformuen, men han er muligens den som har gjort mest for å bygge den opp.

Da han kun 26 år gammel overtok ledelsen av familiedynastiet fantes det en firmaavtale som hans bestefar hadde vedtatt. Nemlig at det kun var gutter som hadde arverett i firmaet. 

Fred. Olsen sørget for at Anette ble den første kvinne som kunne få innflytelse i dynastiet.


Der Fred. Olsen bygde opp dynastiet til å bli en av de rikeste familiene i Norge på 70- og 80-tallet sørget han for at hans 15 år yngre lillebror Petter var tilnærmet uten makt.

I 1985 endret han sågar bestefarens firmaavtale, noe som gjorde at datteren Anette kunne overta.

Petter gikk imidlertid rettens vei på slutten av 1990-tallet og krevde at han hadde rett på halvparten av verdiene, noe han fikk medhold i.

Petter fikk for øvrig verdens oppmerksomhet rettet mot seg da han for et par år siden solgte Edvard Munchs «Skrik» for 615 millioner kroner.

Da Thomas Olsen, som var brødrenes far, døde i 1969 etterlot han seg 34 Munch-malerier. 13 av disse bildene hang på familieeiendommen «Langveis», som moren Henriette disponerte etter mannens død.

Brødrene Fred. og Petter Olsen har ved flere anledninger støtt på hverandre i rettsapparatet.


Hun testamenterte disse til Petter Olsen, mens Fred mente at de skulle likedeles. Petter endte til slutt opp med bildet som ble solgt.

Familien skal ha en meget stor utenlandsformue saltet ned i stiftelser i Liechtenstein.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere