NA24.no

Foto: Google maps

- Her må USA starte angrepet

Sist oppdatert:
Må skåne verdensøkonomien før de kan gå til direkte angrep på iranske atomanlegg.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) kom ut med en rapport i forrige uke som antyder at Iran forsøker å utvikle kjernefysiske våpen.

Les rapporten her .

Israel har brukt rapporten som et påskudd til å argumentere for et militært angrep på Iran. Israels president Shimon Peres har sagt at det er mer sannsynlig med et militært angrep enn en diplomatisk løsning. USA har så langt vært forsiktig med å uttrykke støtte overfor Israels ønske om angrep.

Men flere amerikanske politikere har sagt at det kan være aktuelt med et strategisk angrep for å stanse iranernes atomvåpenambisjoner.

- Skal en slå ut iranske atomanlegg, så snakker vi om luftangrep og eventuelt krysserraketter som er veldig presise, sier oberstløytnant ved Forsvarets stabsskole, Palle Ydstebø, til Nettavisen.

- Klarer det ikke alene
Han sier imidlertid at Israel er helt avhengig av USA dersom de skal angripe iranske atomanlegg.

- Men hva er grunnen til at Israel ikke vil klare et angrep mot Iran på egen hånd, Ydstebø?

- De har for få fly. De kan angripe en del av målene, men man vet aldri hva de kan håndtere. De må passere relativt lite vennlig luftrom, og vil være svært utsatt for mottiltak. Det i seg selv gjør at det er en relativt begrenset våpenlast Israel kan komme til Iran med, sier Ydstebø.

- De fleste er enige om at Israel vil, men har ikke kapasitet til å angripe. Mens USA har kapasitet, men vil ikke. Og grunnen til det er at man ikke vil ha iranske mottiltak, sier Ydstebø.

- Blokkere Hormuzstredet
Han mener Iran kan iverksette en rekke ubehagelig mottiltak dersom de blir utsatt for et angrep.

- Da snakker man om å stenge Hormuzstredet, og det kan de gjøre med relativt enkle midler.

En et slikt mottiltak vil innebære en voldsom smekk for den globale verdensøkonomien. Et titall oljetankere passerer stredet hver dag fra den oljerike Persiabukta. Stredet regnes som en av de viktigste passasjene innen oljefrakt.

- Hvis du får en oljepris som dobler seg eller tredobler seg, så vil ikke det være spesielt gunstig, sier Ydstebø.

- Så hvis USA skal angripe iranske atomanlegg, så må de i første omgang gjøre noe med Irans mulighet til å blokkere Hormuzstredet.

- Må slå ut sjøminer, ubåter og missiler
Ifølge Ydstebø innebærer det en militær mobilisering av amerikanske militærstyrker til området for å slå ut styrker som vil ramme trafikken i Hormuzstredet, samt uskadeliggjøre iranske ubåter og drive minerydding.

- De (Iran) kan ha kjempestore blokader i Hormuzstredet som de stenger med sjøminer, de kan bruke ubåter til å torpedere fartøy, og de kan bruke landbaserte missiler eller sjømannsmissiler basert på overflatefartøy som for eksempel missiltorpedobåter. Det er relative enkle midler som Iran har mye av, sier Ydstebø.

Dessuten kan Iran sørge for en forverret situasjonen i land som Afghanistan og Irak. I tillegg kan de oppmuntre Hizbollah i Sør-Libanon, som kriget mot Israel senest sommeren 2006.

- Så det er mange gode grunner til ikke å gå til væpnet angrep mot Iran, sier han.

Her er aktuelle militære mål i Iran
Atomforsker Halvor Kippe sier det er flere iranske anlegg som kan være aktuelle militære mål i et eventuelt angrep.

- Det mest naturlige ville være å forsøke å slå ut de anleggene som er knyttet til produksjon av spaltbare materialer. Derfor er anrikningsanlegget i Natanz et opplagt mål uansett tidspunkt for et angrep. Anrikningsanlegget i Fordow vil også stå høyt på lista, men det er et langt tøffere mål for et flyangrep, siden det ligger dypt begravd i en fjellhall, sier atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, til Nettavisen.

Ydstebø sier beliggenheten er en av de store utfordringene i et militært angrep mot iranske atomanlegg.

- Det er et problem for alle som vil bombe dem. Selv om du har penetrerende bomber, så vil du aldri ha muligheten til å ta en vurdering av utfallet, sier han.

USAs nye superbombe
USA har utviklet nye bomber av type «Massive Ordnance Penetrator», som skal kunne penetrere 60 meter med herdet betong. Ydstebø sier det kunne vært aktuell å bruke den slags type bomber ved et eventuelt angrep mot anlegget som ligger i en fjellhall.

- Men man vet aldri hvor dypt inn i fjellet det går. Man vet aldri resultatet av en slik bombe, sier han.

Atomforsker Kippe sier tidspunktet, omfanget og innretningen av et angrep er avgjørende for hvilke mål som er aktuelle.

- Iran holder på å flytte anriket uran fra Natanz til Fordow, så et angrep mot Natanz nå vil kunne tenkes å ramme størsteparten av det lagrede, lavanrikede uranet i Natanz, selv om dette også er lagret noen meter under bakken. Nest viktigst blir andre anlegg for framstilling av uran, spesielt konverteringsanlegget i Isfahan. Dersom målet for et angrep skulle være å slå ut også mer langsiktige muligheter til å produsere våpenrelevante materialer, så ville tungtvannsreaktoren som er under bygging i Arak være et høyaktuelt mål, sier han.

- Ikke ferdig før slutten av 2013
- Denne reaktoren vil kunne brukes til å produsere plutonium av våpenkvalitet. Reaktoren blir neppe ferdig før mot slutten av 2013, så det er ikke like tidskritisk som anrikningsanleggene. Anlegg som antas å spille en rolle i selve våpendesignutviklingen ligger generelt sentralt i Teheran og til dels i tilknytning til universiteter, så der er det vanskeligere å se for seg et bombeangrep. Andre aktuelle anlegg kunne være fabrikker for å produsere deler til gassentrifuger til anrikningsprogrammet, sier Kippe.

Kippe sier at Iran har råstoff nok til flere tusen kjernevåpen i sine gruver, men han sier at anrikningskapasiteten er noe begrenset.

- Dagens anlegg for anrikning må legges om for å produsere våpenuran. Selv etter en omlegging vil Iran bare kunne produsere nok våpenuran til ett til to kjernevåpen i året, avhengig av hvor dyktige de er til å tilpasse anrikningsanleggene og hva slags våpendesign de bruker, sier Kippe.

- Ett år på å utvikle kjernevåpen
I rapporten til IAEA slås det fast at Iran har kommet langt i arbeidet med å kartlegge selve kjernevåpendesignen og hvordan et kjernevåpen kan tilpasses et leveringsmiddel som mellomdistansemissilet Shahab-3. Men det gjenstår fortsatt mye arbeid før de vil ha et leveringsklart kjernevåpen.

- Dersom en skal tro på dokumentasjonen IAEA viser til, og som de hevder de har fått fra mer enn ti medlemsland samt fra iranske kilder, åpne publikasjoner og nøkkelpersoner i smuglernettverket som skaffet Iran sensitiv teknologi, så har Iran avdekket de fleste sider ved utvikling av en virkningsfull design, sier Kippe.

Les rapporten her.

- Iran har derimot ikke gått til det skritt å anrike uran til våpenkvalitet (over 90 prosent uran-235) og i tilstrekkelige mengder for kjernevåpen, så ingenting tyder på at de i dag er i gang med å produsere kjernevåpen. Men den dagen de bestemmer seg for å gjøre det, så regner de fleste med at de vil kunne ha en testklar ladning på rundt ett år om de får jobbe uforstyrret, sier Kippe.

- Vil ikke endre balansen
Israelerne har flere ganger uttrykt at et Iran væpnet med atomvåpen vil true Israels eksistens. Men Ydstebø hevder at et strategisk angrep mot Iran ikke vil endre landets stormaktsstatus i regionen.

- Selv om du skulle klare å slå ut Irans atomanlegg, så vil du ikke endre balansen i Midtøsten fordi Iran har så store konvensjonelle avskrekkingsmidler, sier Ydstebø.

Han tror imidlertid ingen stormakt vil tørre å begi seg ut på et angrep mot Iran.

- Hvis noe sånt smeller, så vil du få en kjedereaksjon i regionen som jeg ikke tror noen ansvarlig politiker vil stå inne for, sier Ydstebø.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere