NA24.no

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Hvilken krise, hvilken boble?

Sist oppdatert:
DnBs konsernsjef, Rune Bjerke, møter Nettavisens Ole Eikeland til «Det Store Intervjuet».

- Dette skal ikke være et «kompis av Jens»-intervju, sier Rune Bjerke før vi har rukket å sette oss.

Bjerke sikter til statsminister Jens Stoltenberg, som var hans forlover da han giftet seg med Libe Rieber Mohn, som ved sist valg var Arbeiderpartiets byrådskandidat.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Jeg svarer raskt:

- Vel, vel. Mulig at det kommer et par spørsmål om din fortid. Man kan dessverre ikke løpe bort fra den, vet du.

AUF-broiler

Frem til for 17 år siden var Rune Bjerke en AUF-broiler og etter hvert en Ap-pamp, som blant annet styrte Oslos økonomi som finansråd.

Siden har det vært storkapitalen for alle penga. En svipptur innom Harvard og deretter direktørjobb hos Røkke-selskapet Scancem, så energiselskapet Hafslund, for så å ta roret på toppen av kapitalens eliteserie, DnB.

Telefon fra Stordalen

I over fem år har Bjerke styrt Norges største bank. Det har vært en bratt læringskurve. Allerede i sitt andre år, i 2008, slo finanskrisen inn for fullt, og DnBs aksjekurs stupte. Mange av Norges rikeste var redde for å ha pengene sine stående hos DnB.

- Da det stod på som verst i 2008, hvordan var det å få en telefon fra en av Norges største investorer (Petter Stordalen), som var redd for pengene sine?

- Jeg tror det var bra å få sånne telefoner jeg. Det bidro forhåpentligvis til at man kunne treffe kloke valg. Vi hadde mange bekymrede kunder på tråden i 2008. Det som er interessant å se, er at vi beholdt innskuddene våre, sier Rune Bjerke til Nettavisen.

Høy gjeldsgrad?

- Myndighetene krever at alle nye boliglånskunder må ha 15 prosent egenkapital. Hvordan kan det det da ha seg at DnB, som en av verdens tryggeste banker, kan ha en gjeldsgrad på over 90 prosent?

- Også banker må vende seg til å ha bedre soliditet og lavere gjeldsgrad en de historisk sett har hatt. På samme måte som boligkjøpere får økt krav til egenkapital, får banker det, og det har bankene godt av. Vi støtter myndighetene i både Norge og Europa i det arbeidet.

I 1991 gikk det ordentlig galt for den norske banksektoren. Staten måtte pøse inn milliarder av kroner for å redde bankene etter at utlånsveksten hadde gått i taket på 1980-tallet. Den dag i dag er fortsatt den norske stat største aksjonær i DnB.

- Så man trenger ikke å være redd for at det som skjedde for litt over 20 år siden da staten måtte gå inn, og ikke bare redde dere, men også mange andre banker, skjer igjen?

- Det er viktig å lære av den bankkrisen man hadde på begynnelsen av 1990-tallet, og det er viktig å lære av den bankkrisen man fikk i 2008. På 1990-tallet var situasjonen veldig annerledes. Renten var nesten 20 prosent, du hadde stigende arbeidsledighet, du hadde en stat som ikke hadde formue i det hele tatt. «It was a different ball game then».

- Bankene har lært av det og endret adferd. Jeg er ikke engsetlig for at vi kommer opp i en situasjon som minner om 1990-tallet, nei.

- Jeg er bekymret

- Du har ingen tro på en boligkrise i Norge?

- Vi har det veldig bra i Norge, men man skal være litt ydmyk. Det kan skje ting som vi ikke ser i dag, men personlig tror jeg at sannsynligheten for en boligboble, eller en boligkrise, er liten. Jeg tror også at det er veldig farlig å snakke for mye om en boligboble og en boligkrise, uten at det er hold eller realitet i det.

- Men gjeldsgraden til nordmenn har aldri vært større?

- Jeg er bekymret for den økende gjeldsgraden hos norske husholdninger og jeg er bekymret over boligprisutvikling, som ikke er bærekraftig over tid. Men igjen, la oss bruke ord som står i forhold til den faktiske situasjonen.

- Grunnforutsetningene for at det skal gå bra med norsk økonomi er der. Vi har nesten ikke arbeidsledighet, staten har stor finansiell kapasitet, befolkningsveksten er sterkere i Norge enn i de aller fleste europeiske land, oljevirksomheten vil leve kanskje 30 til 40 år lenger enn vi trodde for fem til seks år siden og oljeprisen ser ut til å holde seg på et veldig høyt og stabilt nivå.

- Det er det som møter oss og som vi må forholde oss til, og det er dette vi må takle på en god måte. Hvis vi hele tiden snakker om krise og uro, så er heller ikke det bra.

Takler renteøkning

- Har du boliglån?

- Ja.

- Har du bundet renten?

- Nei.

- Så du tror fortsatt at vi skal ha lave renter?

- Jeg tror det viktigste motivet for å binde renta, ikke er at du nødvendigvis skal tjene på det, men å sikre deg forutsigbarhet over utgiftene dine fremover.

- Jeg opplever at det rentebildet jeg ser der fremme, gir meg tilstrekkelig forutsigbarhet, men det kan være andre som har behov for absolutt sikkerhet, som ikke tåler en alt for stor renteøkning.

- Med andre ord har du ikke mye gjeld i forhold til din formue og inntekt?

- Jeg har kommet såpass langt opp i årene, at jeg skal kunne takle en renteøkning.

- Det å time å binde renten er alltid vanskelig. Vi er på historisk lave nivåer og fakta er at det ikke lønner seg over tid å binde renten, så er det mange som har behov for forutsigbarheten og da bør det klart vurderes.

- Tjener ikke på alt

- Dere er jo tross alt ekspertene og setter jo ikke en rente dere skal tape penger på?

- Igjen, det viktigste med rentebinding er å sikre seg forutsigbarhet og stabilitet, og visshet om at man vil takle og tåle fremtidig renteøkninger.

- Dere tilbyr 10-års binding til rundt 4,5 prosent, mens 10-års swapen er på rundt 3,6 prosent, samt at fundingkosten er på 80 punkter. Klarer dere å tjene penger på dette?

- Det er alltid sånn med en virksomhet, at man må se på den totale inntjening man har per kunde. Man kan ikke se issolert sett på et enkelt produkt. Det vi er opptatt av, er å ha et totalkundeforhold til våre kunder, ikke bare de store, men også de minste, og da kan det være produkter som ikke alltid er like lønnsomme.

- Det som er viktig for oss er at vi er kunkurransedyktige på pris, og det skal vi være over tid.

- Redd for klasseskille

Regjeringen er bekymret over den høye gjeldsgraden til norske husholdninger. Det skyldes hovedsakelig at man har hatt en boligprisboom som har vært konstant, med få små unntak, i 20 år.

Derfor er det innført en ny regel, at nye boligkunder må ha 15 prosent egenkapital for å få lån i en norsk bank. Dette like Rune Bjerke dårlig, som er redd for at det vil skape et enda større klasseskille i Norge.

- Dere er jo veldig aggresive med å snakke boligkjøpernes sak?

- Det er vi, og særlig de unges sak. Vi er redd for at det oppstår et klasseskille, som ikke er bra. Vi satser på ungdom. Vi føler jo at det er kommersielt riktig, selvfølgelig, men det er jo også en god sak.

- En viktig faktor som driver opp eiendomsprisene i dag, er formuesskatten. Med dagens rentenivå taper du penger på å ha dem stående i banken?

- Jeg kan ikke forstå at man ikke skal ha samme skattebelastning på ulike formuesobjekter, det forstår jeg rett og slett ikke. Tradisjonell banksparing får en urimelig høy skattebelastning sett i forhold til andre formues objekter.

Formuesskatten

- Jeg er opptatt av at vi får et skattesystem som likebehandler og ikke skjevfordeler.

- Så du er enig med Trond Giske som vil ha bort formuesskatten og heller øke eiendomsskatten?

- Jeg er enig i at det skal gjøres noe med formuesskatten og arbeidende kapital, og jeg har stor forståelse for de synspunktene og de innspillene Giske har kommet med.

- Jeg er opptatt av at sparing lønner seg, uavhengig av aktivaklasser.

- Det jeg ville frem til i sted, var at du snakker boligkjøpernes sak, men det er jo passiv kapital. Hva med den aktive kapitalen, SMB-bedriftene, der har jo dere vist en mer lunken holdning og vært mer restrektive på utlånssiden?

- Nei, nei, nei. SMB-området er et satsningsområde for oss, og vi har overhodet ingen ambisjoner om å redusere denne virksomheten, snarere tvert i mot.

- Når det gjelder de aller største bedriftene, så har vi ikke stor nok bok til å ta imot alle de som kommer på markedet, etter at flere europeiske storbanker har måttet rense opp i bøkene sine. Vi må kunne vokse kontrollert, og ta vare på våre eksisterende kunder.

Kan aldri få nok «Røkker»

Rune Bjerke jobbet som sagt tidligere for Kjell Inge Røkke og hans Scancem. Røkke og hans selskaper er i dag en av de store kundene til DnB.

- Apropos kunder: Det er jo ingen hemmelighet at både John Fredriksen og Kjell Inge Røkke har vært gode kunder av dere i mange år. De to er vel de som har skapt mest verdi i nyere norsk tid. Mangler vi flere av deres kaliber i norsk næringsliv?

- Jeg har reist mye rundt i Norge, især langs kysten, og jeg har truffet veldig mange flinke enkeltpersoner innen fisk, olje og gass, shipping og teknologi. Jeg har vært på oljemessen i Houston, hvor Spot Light awards deles ut, tror det er rundt 15 stykker, hvor halvparten gikk til norske bedrifter som folk flest ikke har hørt navnet på.

- Vi har mange som kan gjøre akkurat som Røkke, gjøre akkurat som Fredriksen, og det trenger Norge.

Oljefondet ingen sovepute

- Vi har i Norge vendt oss til en vanvittig høy investeringstakt og sparingstakt gjennom fellsskapet, gjennom petroleumsfondet, og det er bra, men det må ikke bli en sovepute.

- Så vi har mer enn nok?

- Nei, det er ikke det jeg sier, men vi må ha mer av det. Vi har behov for økt privat verdiskapning, utover det vi sparer gjennom petroleumsfondet.

Vi nordmenn har aldri vært dårligere betalere. Nylig offentliggjorde Finanstilsynet at vi hadde over 3,4 millioner inkassosaker gående til en verdi av hele 63 milliarder kroner. De fleste inkassokravene ble betalt rett etter det første varselet, noe som tyder på at vi har evnen til å betale, bare ikke viljen.

- Sjeldent til inkasso

- Finanstilsynet offentligjorde at vi nordmenn aldri har vært dårligere betalere enn nå. Merker dere i DnB noe til det?

- Det er veldig veldig sjeldent at finansinstitusjoners pengekrav går til inkasso. Det er overhodet ikke noe rush hos oss i den retningen.

- De fleste inkassokravene blir betalt rett etter man får det første varselet. Så poenget er jo at de fleste har evnen til å betale, men ikke moralen?

- Det er ingen urovekkende utvikling, verken på boligporteføljen vår eller kredittkortporteføljen vår. Tvert imot, det faller.

- Faller?

- Det er viktig å skille mellom store banker med gode kredittverktøy, og de mindre gråmarkedsaktørene som gir 200.000 i lån på SMS.

- Det er jo galskap?

- He, he.

- Man hører jo om personer som får 30.000 i lån her, og 30.000 i lån der, og plutselig så har de 500.000 i kredittkortgjeld. Hvordan klarer dere å fange opp slikt?

- Det er ofte at kredittopplysningsinformasjon ligger på etterskudd, men man følger utrolig nøye med. Du kommer ikke gjennom våre scoringsmodeller med betalingsanmerkninger. Så enkelt er det.

Privatøkonomi i skolen

Men nordmenns, og særlig unges, holdning til å betale regningene sine, bekymrer DnB-sjefen. Nå vil han ha mer privatøkonomi inn i skolene.

- Noen råd til unge i dag som skal prøve å etablere seg med ny bolig?

- Det er utrolig viktig for ungdom i dag å etablere en god betalingshistorikk fra du er veldig ung. Man tenker kanskje ikke over å få en betalingsanmerkning i ung alder, men plutselig får man ikke lån som følge av betalingshistorikken.

- Det å venne seg til gode betalingsvaner og sparing i ung alder er muligens noe av det viktigste du gjør.

- Man bør få mer privatøkonomi og læren rundt privatøkonomi, tidlig inn i skolen.

- Det kjæreste og det viktigste

- I hvilken grad har DnB en samfunnsoppgave?

- Det ligger i hele vår forretningsidé å ta og å ha samfunnsansvar. Vi skal forsikre det kjæreste og det viktigste enkeltindivider og bedrifter har. Vi skal finansiere de viktigste stegene i livet for dem. Samfunnsansvar gjennomsyrer hele vår forretningsidé.

- Dere er jo store, om ikke internasjonalt, i hvert fall i Norge?

- Vi er ikke på listen over de 20 største bankene i verden, nei.

- Men er dere blitt for store til å feile?

- Nei, det har vi ikke blitt. Det vi har lært av finanskrisen, er at selv de største kan feile. Citibank, eller Citigroup, var den aller, aller største i 2000 og det kan man ikke lenger si i dag. De måtte reddes.

- Bare spør Abu Dhabi ...

- He, he. Så størrelse er ingen garanti, hvilepute eller trygghetsfaktor man kan lene seg på. Ikke for noen.

Hvorfor?

Europa er i krise, det samme gjelder banksektoren. Faller banksektoren sammen, er det ikke lenger en krise, men en katastrofe. Derfor pøser Den europeiske sentralbank (ESB) 1000-talls milliarder inn i det europeiske bankvesenet til gunstige betingelser.

- Dere tok imot mange milliarder gjennom krisepakken fra ESB?

- Ja, det gjorde vi.

- Svenskene gjorde det ikke?

- Nei.

- Hvorfor gjorde dere det?

- 800 banker tok lån på tre år til én prosent rente, blant annet for å få europeisk økonomi til å gli lettere. Jeg vil heller stille spørsmålet om hvorfor i alle dager det ikke er flere banker som tar opp lån til de vilkårene, når både politikere og EU-myndigheter oppfordrer til det.

- Det synes jeg de svenske bankene må svare på overfor sine aksjonærer, så får aksjonærene vurdere om de svarene som gis er gode nok.

- Så det at det var bedriftsøkonomisk forvarlig, veide tyngst?

- Det var ikke bare bedriftsøkonomisk forsvarlig, det var et meget gunstig tilbud, og det å takke nei til et meget gunstig tilbud, det skal man ha meget gode grunner til.

- Det er jo idioti å gjøre det?

- Jeg vil ikke bruke den type ord. Husk: jeg jobber i bank.

- Jo, jo, men det er svenskebankene vi snakker om her nå ...

- Jeg snakker ikke om andre enn DnB.

Krever like regler som svenskene

Flere europeiske banker sliter med soliditeten. DnB har flere ganger blitt dratt inn på listene over de bankene som sliter mest, blant annet i den anerkjente finansavisen Financial Times. Dette føler Rune Bjerke er dypt urettferdig, og han har en rekke ganger måttet rykke ut og forklare at DnB er solid som bare det.

- Dere hadde en kjernekapitalmargin på 9,4 prosent ved årsskiftet. Er ikke det farlig nær grensen på ni prosent?

- Det kravet på ni prosent, er et krav europeiske banker har fått og som skal gjelde fra sommeren 2012. Vi innfridde dette kravet over et halvt år før fristen.

- Vi har ambisjoner om å bygge kapital hver uke og hver måned, men cluet er at 9,4 prosent er marginen målt i Basel 2 med overgangsregler. Tar du utgangspunkt i Basel 2 uten overgangsregler ...

- Altså Basel 3?

- Eller Basel 2,5 hvis du vil, da er vi langt oppe på 10-tallet.

- Og det vil si den svenske modellen?

- Ja, da er vi målt på samme måte som svenskene og danskene. Vi har litt andre regler i Norge.

- Og en harmoniseringen innen Norden er viktig, skulle jeg tro. Hvordan jobber dere for å få dette til?

- For det første har vi vært veldig opptatt av nordisk harmonisering. For oss er det veldig viktig å få aksept hos norske myndigheter på finansministernivå og regjeringsnivå, samt hos norske finanstilsynsmyndigheter, om at nordisk harmonisering er viktig.

- De siste ukene har overbevist oss at det ikke er noen uenighet mellom DnB, myndighetene og Finanstilsynet om dette.

- En harmonisering i norden er viktig, slik at kundene og aksjonærene kan sammenligne banker på kryss av landegrensene.

- Det forstår jeg. Det jeg er mer opptatt av, er fremgangsmåten din. Vanligvis ordner dere uenighetene på kammerset, men dere har gått steilt ut i media og fortalt at dette er tull?

- Side med spanske og portugisiske banker

- Og grunnen til det var at Financial Times to ganger - to ganger! - hadde en helside med kapitalbehovet til europeiske banker knyttet til nye Basel-regler, to ganger hvor DnB sto side om side med italienske banker, franske banker, britiske banker, spanske banker, portugisiske banker, mens det var ingen svenske der og heller ingen danske der.

- Hvis vi hadde holdt oss tause eller passive da, hadde vi bidratt til å bygge opp om den persepsjonen, at vi er blant de svakeste, når realiteten er at vi er blant de sterkeste i Europa. Da er vi nødt til å legge oss litt frempå.

- Kan egenkapitalen sette begrensinger for veksten?

- Det er vikitg at ikke pendelen svinger for raskt og for sterkt. Stilles det for strenge krav, kan det også gå utover vekstevnen, ikke bare i Norge, men i Europa.

- Veksten. Hvor vil den komme de neste ti årene?

- Først og fremst i Norge. Vi har rundt 80 prosent av vår virksomhet i Norge og den andelen ønsker vi å oppretholde. Selv om vi i dag nesten har ubegrensede vekstmuligheter, i forhold til energi, i forhold til andre sektorer i global sammenheng, må den veksten gå i takt med den norske.

- Vi ønsker å fremstå som en norsk bank.

Hjelpe danskene ut av krisen?

- Blir det hovedsaklig organisk vekst, eller vil vi se et oppkjøp eller en fusjon?

- Vi har i fem år sagt at organisk vekst er det som står på dagsorden. Vi bruker ikke mye tid på strukturell veskt, men det er klart at den finans- og gjeldskrisen man har hatt i Europa, har skapt mange muligheter, så man skal ikke utelukke noe.

- Den danske banksektoren er i knestående. Kan DnB hjelpe danskene ut av bankkrisen?

- Ser du deg rundt omkring i Europa, er det mange kneståede banksektorer i mange land.

- Jeg tror det er viktig å holde seg til strategien vår. Det betyr at vi skal ha 50 prosent av virksomheten på husholdnings- og SMB-området. Vi har vårt bransje fokus mot de tradisjonelle, norske næringene hvor vi har vår kompetanse.

- En viss økning i shippingtap i år

- Shipping, fisk, offshore?

- Ja.

- Og greske redere?

- Vi har et kontor i Aten, og vi har veldig god erfaring siden årtusenskiftet med kundene våre. Vi går etter de største, de beste, de mest industrielle og de mest diversifiserte spillerne, og er veldig forsiktig og tilbakholden når det gjelder de finansielle og mindre aktørene.

- Vi hadde vel 200 millioner eller noe sånt i tap på shipping i fjor.

- Det blir høyere enn det i år?

- Vi har sagt en viss økning i shippingtap i år, men samlede tap skal ligge på nivå med fjoråret.

De fleste livforsikringsselskap går gjennom en tøff tid. Blant annet fører nye regulatoriske forhold, og ikke minst det lave rentenivået, til store utfordringer. Mange livselskaper har garantert for en avkastning på opp mot fire prosent til sine kunder, og når rentenivået ligger bra under to prosent, sier det seg selv at livet ikke er så herlig.

- Livforsikring har utfordringer

- Siden vi er inne på tap: Hvordan er det å være bank og eie livforsikring for tiden?

- Livforsikring har veldig mange utfordringer knyttet til seg i dag. Det er utfordringer knyttet til lavt rentenivå, til et nytt regelverk på europeisk og nasjonalt nivå, en nylig gjennomført pensjonsreform som har skapt mye usikkerhet og uvitenhet knyttet til rettigheter.

- På den andre siden må du se det positive til det som er knyttet til livforsikring. Du lever lenger, alle har jo egentlig en fordel av å leve lenger, men det krever også mer fokus på sparing og risikoavlastning. Det gir mange muligeheter også.

- Og grensen mellom bank og livforsikring blir mer og mer diffus. For det nytter ikke i dag å planegge sin pensjonstilværelse, uten å tenke tradisjonell sparing og forberedelse i en bankkontekst.

- Med dagens rentenivå er det jo ikke lett å ha garantert tre til fire prosents rente. Hadde du bare eid liv i dag, hadde ikke det vært så hyggelig?

- Nei, det hadde vært betydlig mer utfordrende. Også fordi skillet mellom liv og bank begynner å bli opphevet.

- Idar Kreutzer har ikke samme privilegium. Greit, han har en liten bank og litt annet rusk, men likevel. Vil du ha mobilen hans?

- Storebrand står ikke tilbake for andre rene livselskaper. Jeg tror det er viktig å ha sunn konkurranse og ulike typer aktører. Noe som gjør den norske finansnæringen så sterk, er mangfoldet, og den konkurransen som oppstår.

Visste ikke om Giskes avgjørelse

Tidligere i vinter la næringsminister Trond Giske og regjeringen inn dødsstøtet for Eksportfinans, som var den viktigste bankstøtten for mange norske eksportbedrifter. Den var kontrollert av staten, men flere banker var inne på eiersiden, blant annet DnB.

Det førte til stor uro i det internasjonale obligasjonsmarkedet, og flere av verdens største obligasjonseiere truet med å boikotte Norge i fremtiden.

- Visste du om Giskes avgjørelse knyttet til Eksportfinans i forkant?

- Nei, det gjorde jeg ikke.

- Giske har gått hardt ut og sagt at han ikke vil ansette noen fra kredittvurderingsbyråene basert på nedjusteringen i Eksportfinans. Er du også overrasket over vurderingen Moodys foretok seg, eller var kommunikasjonen i forbindelse med dette kritikkverdig?

- Det vil være galt av meg rent prinsipielt, som minoritetseier i Eksportfinans, å gå inn på den problematikken nå i ettertid. Nå har vi en situasjon i forhold til markedet som er i ferd med å stabilisere seg. Den uroen som vi så før jul, er ikke der lenger.

- Ingen kommentar, med andre ord?

- Jo, jo, men jeg ønsker ikke å utdype dette mer

- Kan DnB tape på Eksportfinans eller er dette «sikkert som banken»?

- Vi har ingen grunn til å tro at vi skal tape penger på porteføljene til Eksportfinans. Vi har en god tro på både porteføljekvaliteten og inntektsgenereringen som skjer på den eksisterende porteføljen.

- Er den nye erstatningen en bedre løsning?

- Det er en annen type løsning. Det viktigste er at man har en bra type løsning for eksportindustrien i Norge.

DnBs meglervirksomhet, DnB Markets, er størst i Norge. Mye av årsaken er banken selv, og størrelsen, men også det at Markets kan bruke DnBs balanse å handle på, bidrar stort.

- Hvor mye av bidraget i DnB Markets kommer fra bruk av bankens balanse?

- Det er veldig viktig å få sagt at en stor del av Markets sine inntekter kommer fra kunderelatert virksomhet. Den risiko man tar på egen bok, den er lav. Jeg kommer fra kraftbransjen, og har opplevd handel og risiko fra egenbalanse, som lå vesentlig høyere enn DnB, tross mye mindre størrelse.

- Men det utgjør en betydelig andel av resultatet?

- Jeg tror du tar feil og overvurderer det. Mye av inntektene kommer fra renter, valuta og råvarer, som først og fremst har med å gjøre at vi er en stor aktør, ikke at vi handler på egen bok.

- Vi blir sett på som den norske kronebanken, den norske rentebanken og er i ferd med å bli sett på som en av de viktigste råvarebankene i Norden. Det har å gjøre med at vi er store i nordisk målestokk, og vår kompetanse.

- Er Ottar Ertzeid verd 10 millioner?

- Dere betaler DnB Markets-sjefen, Ottar Ertzeid, godt over 10 millioner kroner i lønn?

- Ja.

- Det er det dobbelte av det dere trenger. Er han verdt pengene?

- Det er to ting som vi har lagt vekt på i avlønningene i Markets. Vi skal ikke være lønnsledende, men vi skal være konkurransedyktige.

- Vi så i 2007 at vi hadde en betydelig avskalling av folk som ble sett på som noen av de dyktigste innenfor sine områder. Vi passet på at vi gjorde det som måtte til for å beholde de vi mente det var viktig å beholde.

- Så hadde vi en avskalling i 2010, uten å nevne navn. Vi er ikke lønnsdrivende, for å si det slik.

- Uten å nevne navn, kan du vel si at det var galskap det som skjedde, å garantere noen 20 millioner kroner i lønn? Ikke bare en, men en fem-seks stykker?

- Jeg vil ikke bruke den type ord eller karakteristikker om andre, men jeg synes heller det er viktig å snakke om at en har et ansvar for å sørge for at avlønningene innenfor investeringsbankvirksomheten ikke går ut over det som er akseptert i samfunnet. Der har vi et ansvar, og der har andre et ansvar.

- Og der har tydligvis noen feilet?

- He, he. Ingen kommentar.

For første gang i Norges historien har et norsk forvaltningsselskap fått mandat fra Oljefondet, å forvalte noen av pensjonsmilliardene våre.

- Vi er superfornøyd

- DNB har nå fått mandat og blitt blant forvalterne av oljefondet. Fortell litt om det?

- Kjempebra. Vi er superfornøyd. Alle som kjenner Ynge Slyngstad og profesjonaliteten til hans administrasjon, vet at et slikt mandat får man bare hvis man er blant de aller, aller beste.

- Vi tar det som en stor tillitserklæring, som vi kommer til å gjøre mye for å leve opp til.

- Hvor mye er det dere har fått til å forvalte?

- Det kan jeg dessverre ikke si.

Rune Bjerke kommer fra en sosialdemokratisk familie. Faren var sjeføkonom i LO i en årrekke, hans avdøde søster var miljøvernminister under Gro og kona hans var ved siste valg Aps byrådslederkandidat i Oslo. Selv var Rune Bjerke finansbyråd i Oslo på begynnelsen av 1990-tallet ogr en meget aktiv AUFer i sin tid. Jens Stoltenberg var også hans forlover.

- Jeg tror 22. juli har gjort noe med alle

- Du er jo gammel Ap-pamp og kommer fra en familie med en lang historie innen arbeiderbevegelsen. Hvor mye har din far, som i sin tid var sjeføkonom i LO, betydd for ditt økonomiske tankesett?

- Alle påvirkes av oppvekst og det verdigrunnlaget man har i en tidlig fase i livet. Alle påvirkes av det, og bør påvirkes av det. På den andre siden er det viktig å være i stand til å bryne seg på de endringene og de forandringene som skjer i samfunnet.

- Men det er 17 år siden jeg sluttet i politikken og nå har jeg jobbet med kunder i sementindustrien, kunder i Hafslund og nå kunder i DnB.

- Jeg tror det er viktig å benytte seg av alt man har lært fra man var ung til man er voksen.

- Marte Gerhardsen har begynt i DnB og Sigve Brekke har ledet Telenors Asia virksomhet i en årrekke. Hvor viktig har AUF og Ap-skolen vært for å være en god sjef i en stor organisasjon?

- Det å ha et samfunnsengasjement, kan være en viktig og bra ting å ha med seg, men det er ikke en tilstrekkelig ting å ha med seg.

- Hva har 22. juli gjort med deg?

- Jeg tror 22. juli har gjort noe med alle. Det å se hvor skjør verden er og hvor skjørt egentlig livet er.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere