NA24.no

- Jeg har ikke opsjoner

Sist oppdatert:
Jørgen Ole Haslestad tok over etter Norges ukronede opsjonskonge

- Jeg har jo tatt en ansettelseskontrakt i Yara hvor jeg ikke har opsjoner og aksepterer det, sier konsernsjef Jørgen Ole Haslestad i Yara til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

Jørgen Ole Haslestad overtok toppjobben i Yara etter opsjonskongen Thorleif Enger. Haslestad er odelsgutt med store gjødselplaner.

Enger fikk ut 60 millioner kroner fra Yara International siden det ble børsnotert i 2004 med sine lønnsavtaler, bonuser, pensjon, og opsjonsgevinster ut 2010.

12 millioner
Den nye konsernsjefen i Yara International har en grunnlønn på 4,7 millioner kroner.

Haslestad fikk ved tiltredelsen også en engangsutbetaling for opsjoner han hadde i sin tidligere jobb i tyske Siemens på 3,5 millioner kroner.

Han var der i 14 år som en del av ledergruppen i selskapet, mot slutten fungerte han som direktør for industriløsninger.

Den nye Yara-sjefen har forhandlet frem en avtale med kjøp av Yara-aksjer for 30 prosent av grunnlønnen årlig. Det utgjør 1,4 millioner kroner, dog med bindingstid på tre år.

Det ligger også en bonus på 50 prosent av lønnen i underkant av 2,4 millioner kroner som er basert på resultater og prestasjoner. Nærmere spesifikasjon fremgår ikke.

For det første året i sin nye stilling kan han håve inn 12 millioner kroner. Bilordning og forsikring i tråd med Yara-modellen er også en del av pakken.

Må få betalt
Jørgen Ole Haslestad har vært i styret i Yara siden det ble børsnotert og utfisjonert av Norsk Hydro i 2004. Han var selv i styret da Engers omstridte lønnspakker ble diskutert.

- Opsjoner ble diskutert i styret. Jeg sa at dette skjønte jeg ikke. Dette var ikke noe tema som tyskerne var opptatt av, sier han til NA24.

Få de viktigste nyhetene rett på mobilen

Haslestad sier at når et selskap går bra så må også ledelsen få betalt i henhold til resultatene.

- Så du er for opsjoner?

- Jeg synes det er riktig at ledelsen også skal være med på å få betalt for den verdistigning som man skaper for selskapet, sier han.

Men han sier at han ikke har noen problemer med å forstå at det er et avlønningssystem som Yara ikke benytter.

Staten eier 36,21 prosent og Folketrygdfondet eier 7,65 prosent av Yara.

Ekstreme høyder
Da tidligere gjødselsjef Enger tok Yara på børs i 2004 var markedsverdien på 14,9 milliarder kroner. Tirsdag er verdien på 41,8 milliarder kroner.

Da Enger meldte sin avgang og vandret lett over gresset i Hydro-parken var det priset til svimlende 137,5 milliarder kroner. En økning på 122,6 milliarder kroner, og med en dividende på 11,1 kroner i perioden per aksje.

- Hvordan er det å hoppe etter Enger?

- En hver hopper med sin stil. Jeg er ikke bekymret for å hoppe like langt, men med en annen stil. Hver leder har sin stil, sier den nye Yara-sjefen.

Meld deg på NA24s nyhetsbrev her

Takknemlig
Haslestad føler ikke på noen måte at han ikke er i stand til å hoppe i samme klasse.

- Jeg er veldig takknemlig for det Thorleif Enger har bygd opp i Yara, og ser ingen grunner for å gjøre store forandringer med verken strategi, organisasjon eller visjon, sier han.

Han legger til at slik sett har han ikke gjort store forandringer, men små justeringer.

- Jeg er en annen type leder mine styrker og svakheter, sier han.

- Hva er den største forskjellen?

- Jeg er nok mer åpen og er nok mer en «team player» i organisasjonen enn det jeg tror Thorleif har gjort, sier han.

Visjoner i fremtiden
Yara er den mest globale aktøren i bransjen, og er fysisk til stede i mer en 50 land.

- Hvilken visjon har du som konsernsjef i Yara?

- Visjonen er å fortsette den strategi – som jeg selv som styrerepresentant la til grunn – at Yara er «the industry shaper» innenfor gjødsel og industridelen av vår aktivitet. Det føler jeg absolutt er en realistisk visjon og som jeg vil følge opp, sier han.

- Hva vil du si er dine største fordeler og svakheter i jobben i Yara?

- Utfordringen ligger i å drive slik at vi beholder den posisjonen og utvide innflytelsen i markedet. Det betyr å vokse, sier han.

Han medgir at det er tøffe tider i lånemarkedet som kan skape utfordringer.

- Det er klart en utfordring og vi må tenke på en annen måte enn det vi gjorde for bare et halvt år siden. Da hadde vi penger og kunne gå til hvilken som helst bank, og 20 milliarder kunne vi få, sier han.

Han forteller at slik sett må han jobbe annerledes strategisk, men målet er å vokse.

- Svakheten ligger i at vi må forsikre oss mer tilgang på billig gass. 30 prosent av vårt volum ligger i billig gassområder. Jeg ønsker å øke den prosenten, sier han.

Første ledd i strategien med å vokse ble fullbyrdet gjennom oppkjøpet av Libyske Lifeco i år til 225 millioner dollar.

- Dette var det første anlegget som er privatisert i det landet, sier han stolt, og har per se like visjonære tanker som sin forgjenger; opsjonskongen.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere