RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Norwegian-sjef Bjørn Kjos må hoste opp store summer hvert år for å få være eier i selskapet.
Norwegian-sjef Bjørn Kjos må hoste opp store summer hvert år for å få være eier i selskapet. Foto: Anette Karlsen (NTB scanpix)

- Jeg har solgt leiligheter, hytter og lånt penger

Sist oppdatert:
- Dette er straffen for å være norsk, sier Bjørn Kjos.

Tirsdag solgte Norwegian-gründeren aksjer for vel 180 millioner kroner i livsverket.

I et eksklusivt intervju med Nettavisen, forklarer Kjos hvorfor.

- Jeg hadde ikke solgt en aksje hadde det ikke vært for formuesskatten. 

Må finne 20 millioner årlig
Ettersom Norwegian har vært en gedigen suksess kan Kjos vente seg en regning fra kemneren på vel 20 millioner kroner neste år.

Bare for å eie aksjene.

- Selskapet jeg eier Norwegian-aksjene gjennom kontrollerer rundt 27 prosent av et selskap som har en verdi på rundt 10 milliarder kroner. Med en formuesskatt på 0,9 prosent, blir det rundt 25 millioner kroner i formuesskatt. Min andel av dette er på i underkant av 20 millioner kroner, sier Kjos.

Med en årslønn på cirka 1,5 millioner kroner er han ikke i nærheten av å ha inntekter til å dekke denne skatten.

- De siste årene har jeg solgt leiligheter og hytter samt tatt opp lån, for å dekke formuesskatten, sier Kjos.

Og legger raskt til:

- Jeg kan jo ikke selge aksjer hvert år for å dekke denne skatten, så jeg selger heller en større post nå, slik at jeg har nok penger til å dekke formuesskatten de neste tre til fire årene.

LES HER: - Jeg har solgtleiligheter, hytter og lånt penger

LES HER: Kjos må betale 1.900 prosent i skatt

Norwegian driver innen en kapitalkrevende industri og er dermed ikke i utbytteposisjon.

- Hadde Norwegian vært et utbytteselskap, så hadde vi klart det, men flybransjen er en kapitalkrevende industri som ikke åpner for utbytter, sier Kjos.

- Godt eksempel
Dette er ikke en ukjent problemstilling for gründere som holder til i Norge.

- Dette er et godt eksempel på hvordan formueskatten kan slå ut for gründere bak suksessbedrifter, sier Ernst Ravnaas, skatteekspert og partner i Steenstrup Stordrange, til Nettavisen.

- Bjørn Kjos sitter på aksjer med betydelig verdi og aksjene er likvide, men det er neppe selvsagt at han liker å måtte selge aksjer hvis hans motivering for å gjøre det er å betale formuesskatt.

Ernst Ravnaas mener formuesskatten er en dårlig form for beskatning.


- Vinnere flytter ut
Ravnaas har selv sett på kroppen hva som kan bli konsekvensene av at vinnere i næringslivet blir skattet på denne måten.

- De snart 25 årene jeg har vært advokat har jeg på ulike måter bistått med å flytte ut store formuer. Det er ikke mulig å si at denne utflyttingen ikke ville ha skjedd uten formuesskatten. Det er varierende momenter som spiller inn, men at formuesskatten har stått meget sentralt i vurderingene og i mange tilfeller vært direkte avgjørende er ikke tvilsomt.

Han peker på at Norge er et lite land som er fattig på personer og familier med store formuer.

- Man kan spørre seg om det betyr noe. Jeg tror det er svært viktig at vi har store private formuer som har evnen og muligheten til å tenke stort, til å sette i gang prosjekter og bidra til å bygge landet. Mange av de med store formuer har en slik grunnholdning, men den forsvinner hvis de flytter fra landet. Om ikke med en gang så over tid, og ikke minst når neste generasjon har overtatt.

Han peker på at når disse først er i utlandet så investerer de heller i sitt nye nærmiljø enn tilbake i fedrelandet. Dermed taper Norge også fremtidige ressurser.

- Det har etter hvert blitt mange rike som ha flyttet fra Norge og ikke minst bosatt seg i blant annet London. De er såpass mange at det begynner å utvikle seg en norsk kultur. For de som er igjen i Norge kan det derfor fremstå som stadig mer attraktivt å flytte ut - ikke til et annet land «med fremmede», men til et land og en by hvor man opplever at det er en norsk populasjon som i stor grad er i samme situasjon og med relativt like interesser.

Når mannen er selskapet
Da det ble kjent at Kjos solgte seg ned i selskapet svarte markedet umiddelbart med å senke aksjekursen. 

Denne dynamikken begrunner seg i frykt om at Kjos kan vite noe som andre ikke gjør. Effekten er også spesielt stor i selskaper der denne lederen nærmest regnes som å være selskapet.

I Norge er det få eksempler som er bedre enn nettopp Bjørn Kjos og Norwegian.

Da investorene i USA våknet opp til nyheten svarte de med å senke selskapets verdi med hele ti prosent.

- Problemet er at de utenlandske investorene forstår ingenting av dette, de forstår rett og slett ikke hva formuesskatten er for noe, sier Kjos.

Selv om han nå eier litt mindre av selskapet enn ved starten av uken har han ingen planer om å hoppe av livsverket som har skapt 4.500 arbeidsplasser.

- Jeg har ikke endret mitt syn på Norwegian. Jeg har fortsatt kongetro på selskapet, slår Kjos fast.

- Dette er straffen for å være norsk, sier Bjørn Kjos til Nettavisen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!


Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere