RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

- Jeg sendte bort livvaktene mine

Sist oppdatert:
Jobben hennes er å beskytte sivile i verdens yngste land. Selv har hun kvittet seg med sikkerhetsvaktene. Les Det store intervjuet.

DAGLIGSTUEN (Nettavisen): Hilde Frafjord Johnson (48) er sommerbrun og ved godt mot når hun møter Nettavisen på en kafé et steinkast unna hennes tidligere arbeidsplass, Utenriksdepartementet. Nå bor og jobber hun i Juba, hovedstaden i verdens yngste nasjon, Republikken Sør-Sudan. Hun har tilbrakt sommerferien på hytta i Stavern.

Hun kan nesten ikke huske sist gang hun hadde tre sammenhengende uker ferie. Men det er store arbeidsoppgaver som venter når hun vender tilbake til Juba.

Livet i Juba er neppe helt ufarlig. Det siste året har det vært meldt om en rekke voldsepisoder, og om natten er det innført portforbud i hovedstaden.

Men den tøffe 48-åringen sier hun ikke er engstelig.

- Jeg har faktisk sendt livvaktene bort, jeg, ler hun.

- Hvorfor gjorde du det?

- Det er ikke behov for livvakter. Jeg er overordnet ansvarlig for all sikkerhet til FN-personell i Sør-Sudan. Så jeg diskuterte trusselvurderingen med sikkerhetssjefen min og den globale sikkerhetssjefen i New York, og jeg syntes ikke det var behov for det personlig heller, sier hun.

Alle får tildelt livvakter
Frafjord Johnson er FNs spesialrepresentant til Sør-Sudan, en jobb hun ble utnevnt til da Sør-Sudan fikk sin uavhengighet fra Sudan 9. juli i fjor.

Alle spesialrepresentanter i FN (Special Representative of the Secretary-General) får automatisk tildelt livvakter. Men Frafjord Johnson valgte altså å sende dem bort.

- Det er ikke konkrete trusler i forhold til meg personlig. Og det er heller ikke sånn at FN er truet direkte av noen i Sør-Sudan, så jeg så ikke på sikkerhetsvakter som noe jeg skulle trenge, sier hun.

Hun tar likevel noen forbehold.

- Men på kveldene har vi ofte en følgebil fordi det har vært en del episoder i Juba. Sånn sett så foretar vi en trusselvurdering hele tiden.

- Jeg har revet meg i håret
Som leder av FNs fredsbevarende styrker i landet (UNMISS), skal Frafjord Johnson bidra til fred, stabilitet og utvikling i Sør-Sudan.

- Det er noen ganger jobben kan bli vel krevende, selvfølgelig. Og det har jo vært stunder dette året som har gjort at jeg har revet meg i håret og lurt på om dette er i overkant, sier hun.

Svært få nordmenn har dominert på den internasjonale arenaen i like stor grad som Frafjord Johnson.

Og det er ikke helt uten grunn at hun fikk den viktige toppjobben med å lede FNs fredsbevarende styrker i Sør-Sudan. Det hele startet på slutten av 1990-tallet, da den daværende KrF-politikeren tiltrådte som statsråd i Kjell Magne Bondeviks regjering.

Frajord Johnson ble som statsråd for utviklingssaker raskt engasjert i konflikten i Sudan, som var herjet av Afrikas lengste borgerkrig - en borgerkrig som har krevd to millioner menneskeliv.

Hadde tidlig fokus på Sudan
Hun ble etter hvert én av arkitektene bak fredsavtalen Comprehensive Peace Agreement, som kom på plass i 2005. Avtalen resulterte i en folkeavstemning om uavhengighet, som igjen førte til selvstendighet i fjor sommer.

- Vi hadde aldri vært der vi er nå uten denne avtalen. Den var helt avgjørende. Jeg jobbet jo med å få slutt på borgerkrigen helt fra jeg startet som statsråd i 1997, og valgte det engasjementet som en veldig viktig konflikt å ta tak i fordi den har så enorme dimensjoner og store konsekvenser for Afrika som kontinent, sier Frafjord Johnson.

Sør-Sudans første år som uavhengig stat har ikke vært enkelt – langt der ifra.

- Det er en lang liste med problemer som de har måttet forholde seg til det første året. Krise i forhold til Sudan, matvarekrise, humanitær krise, flyktningestrømninger og internflyktninger. You name it!

En «trang fødsel» for Sør-Sudan
Foruten problemer med økonomi, korrupsjon, infrastruktur og utfordringer ved å bygge en ny rettsstat, har nykomlingen også strevet med et høyt konfliktnivå med Sudan. Frafjord Johnson har brukt begrep som «trang fødsel» for å beskrive det første året.

- Veldig mye av det som var viktige spørsmål og trengte å bli avklart før uavhengigheten, ble ikke ferdigforhandlet. Og det er litt ulike årsaker til det. Men det gjorde jo at det var en del uløste viktige spørsmål som ble hengende uten avklaring. Det gjelder statsborgerskapsspørsmål, grensespørsmålet og noen av sikkerhetsspørsmålene. Og det er klart at når de tingene er uavklarte, så utgjør det kimen til uro og konflikt.

Forholdet til Sudan har dominert og trukket veldig mye av energien ut fra Sør-Sudans statsbyggings- og nasjonsbyggingsprosjekt.

Et viktig, uavklart spørsmål er hvordan nord og sør skal forvalte de enorme oljerikdommene. Mesteparten av oljen ligger nemlig i Sør-Sudan, mens det er infrastrukturen i Sudan som sørger for eksporten videre ut til verdensmarkedet. Partene er altså helt avhengige av hverandre.

Konfiskerte oljen fra sør
De sudanske myndighetene i Khartoum konfiskerte tidligere i år mesteparten av oljen til Sør-Sudan med begrunnelse om at det var en kompensasjon for ubetalte regninger for transport.

Dette førte til at Sør-Sudan stengte igjen kranene. Dermed mistet begge landene brorparten av hovedinntektene sine.

Dette kombinert med uavklarte grensespørsmål har ført til sammenstøt preget av bombeangrep og direkte trefninger i grenseområdene. Det sto på som verst i mars og april måned, da Sør-Sudan til slutt okkuperte Heglig - et område på Sudans side av grensen. Dette førte til kraftige reaksjoner fra USA, EU, FNs sikkerhetsråd og FNs generalsekretær og Den afrikanske union (AU).

Frafjord Johnson innrømmer velvillig at jobben som FNs spesialrepresentant er krevende.

- Det mest krevende vil jeg nok si var den perioden hvor det internasjonale samfunnet kritiserte Sør-Sudan veldig kraftig, blant annet på grunn av Heglig. Det var jo en grensetvist og grensekamper som førte til at de (Sør-Sudan) gikk inn og erklærte dette området for sitt, noe det internasjonale samfunnet reagerte kraftig på, sier hun.

- Dette ble misforstått
- Man skal jo ikke erobre land ved militære midler. Grensetvister skal løses ved legale og politiske midler. Så det var jo en veldig legitim grunn til de internasjonale reaksjonene, men dette ble misforstått av mange sørsudanere. Og uttalelsene til FNs generalsekretær og Thabo Mbeki, som er AUs mekler, reagerte de veldig på. Så det var en del demonstrasjoner i alle hovedstedene i delstatene og i Juba, flere ganger.

- FN var under meget kraftig kritikk, og jeg visste da at hvis jeg ikke klarte å forklare både folk og regjering hva som var bakgrunnen for det internasjonale samfunn og FNs reaksjoner, så ville det føre til et langvarig tillitsbrudd mellom den fredsbevarende operasjonen jeg leder, FN og Sør-Sudan. Og det kunne vi ikke leve med.

- Og det klarte du?

- Jeg har absolutt ikke klart å endre oppfatningen av FN totalt, men jeg klarte i hvert fall å snu mye av dette gjennom en gigantisk informasjonskampanje. Jeg var ute i alle medier og møtte det som kunne krype og gå av opinionsledere, og satte også mange av mine folk til å gjøre det samme. Jeg tror det var den tøffeste perioden. Jeg visste at om disse holdningene fikk feste seg ville det være en sånn mistillit at det ville være veldig vanskelig å gjøre jobben vår, sier hun.

Stolte av å styre sitt eget land
Frafjord Johnson sier hun likevel kan forstå hvorfor sørsudanerne reagerte som de gjorde.

- Det er viktig at det internasjonale samfunnet vet at det i Sør-Sudan er en sterk følelse av å ha vært underlagt noen i så mange tiår. De har en veldig sterk stolthet av å kunne styre sitt eget land og opplevelsen av undertrykkelse har vært så sterk at det skaper veldig kraftige reaksjoner hvis de føler at de er under instruks.

- Da får du sterke reaksjoner hvor folk går ut og demonstrerer og er kjempesinte, så man må håndtere det.

Oppvokst i Tanzania
Frafjord Johnson har i løpet av sin karriere jobbet som journalist, politiker i Kristelig Folkeparti, stortingsrepresentant, statsråd i to perioder, spesialrådgiver i Afrikabanken og nestleder for Unicef. Hun er utdannet antropolog og gjennomførte feltarbeidet i et avsidesliggende område i Tanzania. Hun ble født og oppvokst i Tanzania og flyttet først til Norge som syvåring.

- Hvordan har din oppvekst i Tanzania påvirket dine videre valg her i livet?

- Jeg tror at det å ha en bakgrunn hvor man har opplevd både fattigdom på nært hold, og opplevd hvilke utfordringer mennesker i andre land har, som har mye mindre ressurser enn Norge, er noe som gjør et veldig sterkt inntrykk på et barn. Og det gjorde det på meg også. Jeg tror at det engasjementet jeg har hatt senere helt klart har en sammenheng med det. Det betyr ikke at man ikke kan engasjere seg uten å ha vokst opp i en sånn setting, men det har en personlig dimensjon som jeg tror er viktig.

- Den personlige touchen som det innebærer å vokse opp der - det tror jeg har hatt mye å si for meg.

Bodde langt ute i bushen
Videre sier hun at studietiden med feltarbeid i Tanzania også hadde stor betydning.

- Da bodde jeg i en landsby for meg selv langt, langt ute i bushen nesten et års tid. Det hadde masse å si for min opplevelse av hvordan flertallet av verdens befolkning faktisk har det. Fordi flertallet har det sånn, understreker hun.

- Har du blitt tøff og robust?

- Ja, man kan vel ikke være så veldig redd av seg hvis man skal gjøre feltarbeid på den måten. Det gjelder også andre feltarbeidere, og de er det mange av.

- Det går aldri som planlagt
Frafjord Johnson har de siste årene hatt toppjobber i både Tunis (Afrikabanken) og New York (FN). Nå er hun stasjonert på et FN-kontor i Juba. Slik beskriver hun arbeidsdagen sin:

- Det eneste som er sikkert med arbeidsdagen i Juba, er at det aldri går som planlagt, ler hun. - Så det finnes på en måte ikke noen vanlig arbeidsdag.

- Men normalt er det en arbeidsdag som ikke slutter, altså i den forstand at vi er på jobb hele tiden - på et eller annet vis. Når arbeidsdagen på kontoret slutter, så har du gjerne to-tre andre møter eller ting du skal gå på. Etter åtte måneder i Juba har jeg endelig fått en residens som jeg bruker til uformelle samtaler og til mer fortrolige samtaler. Da inviterer jeg folk hjem på kaffe, te eller vin.

- Så møtene bare fortsetter. Det er ekstremt mange møter. Det kan være mellom ti-tolv om dagen, avhengig av hvordan situasjonen er, og om det er møter internt i forhold til FN-operasjonen eller møter med regjeringsmedlemmer, finansministeren eller presidenten - avhengig av hva som skjer og hva som er behovet knyttet til jobben min.

- Føler absolutt jeg har tillit
Tillit er man helt avhengig av i et virke som FNs spesialrepresentant til Sør-Sudan. Det var under forhandlingene om fredsavtalen at Frafjord Johnson fikk denne tilliten. Hun arbeidet tett med partene i fredsforhandlingene sammen med blant annet USAs daværende utenriksminister Collin Powell og hans høyre hånd Charlie Snyder. Hun var helt sentral i sluttfasen av forhandlingene.

- Føler du at du har tillit hos makthaverne i Sør-Sudan?

- Ja, det føler jeg absolutt at jeg har. De kjenner meg jo godt fra før.

- Er det også et problem?

- Nei, noen har jo ment at det også kan være et problem, og jeg mener absolutt ikke det. Det er en veldig stor fordel at jeg er en person som de kjenner fra før, at jeg er en person som de har tillit til og som de tror er der for å bidra til å støtte opp under det nye landet. Og jeg tror det er en ubetinget fordel at man har den personlige kontakten og kjennskapen. Jeg kjenner jo veldig mange av regjeringsmedlemmene fra før.

- Var det derfor du ble utnevnt som FNs spesialrepresentant til Sør-Sudan?

- Jeg tror nok det bidro. Det var jo noen i FN som trodde jeg bare kjente folk i Sør-Sudan og hadde et forhold til dem, men jeg har jo gjennom fredsforhandlingene fått et veldig nært forhold til sentrale personer i Khartoum. Og jeg har opprettholdt de kontaktene. Så det er ikke sånn at man bare har tillit på én side, men på begge sider.

- Norge er potensielt en stormakt
Frafjord Johnson har hektiske dager før hun reiser tilbake til Juba, med blant annet flere møter i UD. - Sånn er det nesten hver gang jeg er hjemme, sier hun.

Hun har hatt møter med statssekretær Torgeir Larsen, og skal i et møte med utviklingsminister Heikki Holmås rett etter intervjuet.

Som tidligere utviklingsminister er hun godt kjent med hva som kreves av jobben til Holmås.

- Det er enhver utviklingsministers plikt å bygge et internasjonalt nettverk. Norge er potensielt en stormakt på dette området. Og det er utrolig viktig å bruke de mulighetene og ressursene vi har, ikke bare pengene, men også innflytelsen vi har til viktige beslutningsprosesser.

- Så jeg håper Heikki Holmås gjør det. Han har vært i Sør-Sudan allerede. Jeg er veldig glad for at det var noe av det første han gjorde. Vi hadde samtaler da, og vi fortsetter samtalene i dag. Men personlig engasjement og personlig innsats har veldig mye å si for den type prosesser. Det er gjennom den type kontakter du kan påvirke.

Frafjord Johnsons etterfølger, tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV), var kjent for sitt store engasjement og brede, internasjonale nettverk, noe han heller ikke la skjul på selv. Frafjord Johnson vil imidlertid ikke kommentere hva hun tenker om at SV-leder Audun Lysbakken kastet ham på dør.

- Jeg er en FN-ansatt, så jeg kommenterer ikke den type ting.

Mangler 1000 FN-soldater
FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan, UNMISS, ble etablert 9. juli i fjor med mandat til å beskytte sivilbefolkningen. FN-styrken skal bestå av 7000 soldater og 900 politifolk, men ett år senere er fortsatt ikke alle på plass.

- Vi mangler nesten 1000 soldater, og det forteller litt om utfordringene vi har i FN, at vi ikke har fått de soldatene vi skulle ha. Det er lovet, men det er treghet i deployeringen.

Den rødgrønne regjeringen har slått fast i Soria-Moria-erklæringen at Norge skal øke bidraget i FNs fredsbevarende operasjoner, med spesielt vekt på Afrika. Men så langt har ikke Norge valgt å prioritere det sårt trengende Sør-Sudan.

- Du har vel ikke vært helt fornøyd med det, Frafjord Johnson?

- Jeg har vel ytret et ønske om at det skulle la seg reflektere i en innsats i Sør-Sudan. Det begrunner jeg med at hvis det var ett sted en burde prioritere og sende FN-soldater fra norsk side, og som også ville vært sett på som utrolig velkomment, så er det i dette nye landet, som Norge har vært fødselshjelper til.

Norge bidro til fredsavtalen i Sudan og har arbeidet for å gjøre Sør-Sudan til en levedyktig stat. Siden 2005 har Sudan og Sør-Sudan til sammen fått mellom 600 og 700 millioner kroner i året i bistand fra Norge.

- Jeg vet ikke om noe annet land hvor Norge er mer populært enn i Sør-Sudan.

- Men det er selvfølgelig regjeringens suverene beslutning hvordan og hvor de ønsker å realisere Soria-Moria-erklæringen. Nå begynner det å lakke mot slutten av denne perioden, så vi får se hva som skjer. Det er jo ikke for sent ennå å bidra til vår FN-operasjon. Vi har jo for eksempel en del bidrag som ennå ikke er på plass, sier hun.

- Var litt lei norsk politikk
Frafjord Johnson legger ikke skjul på at hun var litt lei da hun forlot norsk politikk til fordel for internasjonale toppjobber.

- Men ser du for deg et comeback i norsk politikk?

- Du vet i norsk politikk er det en klar ting man alltid sier: Man skal aldri si aldri. Og det svarer jeg på sånne spørsmål. Men jeg savner ikke norsk politikk til daglig. Til det har jeg altfor mange utfordringer der jeg er, og det er altfor krevende til at jeg har tid til å tenke på norsk politikk. Men jeg følger ganske godt med.

- Da jeg gikk av var jeg litt lei, litt mye lei. Så jeg orket ikke å lese mye norske nyheter på nett den første perioden jeg bodde i New York. Det har forandret seg veldig, og særlig de tre siste årene. Nå følger jeg med hele tiden, sier hun.

Enighet på overtid
Selv om det høye konfliktnivået ble trappet ned tidligere i vår, har det vært stor dramatikk i Sudan og Sør-Sudan i sommer.

FNs sikkerhetsråd truet både Sør-Sudan og Sudan med sanksjoner dersom de ikke ble enige om en avtale rundt oljespørsmålene innen 2. august. En midlertidig enighet om fordeling ble vedtatt på overtid, mens forhandlingene om de omstridte grenseområdene, sikkerhet og Abyei skal etter planen skje i neste måned.

- Min vurdering er jo at de er avhengige av å bli enige begge to. Og derfor tror jeg det blir enighet, men det kan ofte ta litt lengre tid. Det klassiske i Sør-Sudan og i Sudan er enighet kvart over tolv. Men det mest krevende spørsmålet er nok grensespørsmålet.

Konflikten med Sudan har tatt fokuset vekk fra den viktige jobben med å tilrettelegge for en ny rettsstat i Sør-Sudan. Frafjord Johnson håper Sør-Sudan har i løpet av en tiårsperiode fått tilrettelagt et godt grunnlag for et nytt og selvstendig land. Forutsetningen for det er stabilitet.

- Det er jo det viktigste fordi det ikke blir noe ordentlig styre hvis det ikke er stabilitet og fred. Det er en av de viktigste tingene FN kan bidra med i den fredsbevarende operasjonen, sier hun.

Hun legger ikke skjul på at Sør-Sudan er svært dårlig stilt for øyeblikket.

- Alt mangler, sier hun. Frafjord Johnson viser til elendig infrastruktur, manglende rettsapparat, høy barne- og mødredødelighet, analfabetisme og korrupsjon.

- Jeg håper de får kontroll med finansene, og at vi ikke ser Sør-Sudan ende opp med det vi ser hos veldig mange oljeproduserende land, nemlig at oljen har blitt en forbannelse, og ikke en velsignelse.

Lyspunkter i Sør-Sudan
Men det finnes også lyspunkter fra året som har gått.

- Sør-Sudan har jo gjort flere veldig positive ting. Det er vedtatt en flerpartilovgivning som sikrer flerpartisystemet i Sør-Sudan. De har vedtatt en valglov og de har opprettet en grunnlovskommisjon som inkluderer alle partier, alle politiske krefter og sivilt samfunn. Så det er mange gode tegn på at vi går i rett retning på dette området, og det er utrolig viktig for stabilitet for Sør-Sudan på sikt.

- Hvis det er noen tegn til at man strammer grepet og blir mer monopoliserende, så kan det få veldig negative konsekvenser for stabiliteten i landet. Men heldigvis ser vi den motsatte tendensen, nemlig at de åpner opp og skjønner at framtiden ligger i å være romslig og raus, ikke det motsatte.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere