RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)

- Jeg skal ikke bli en ny Kjell Opseth

Sist oppdatert:
Men Ketil Solvik-Olsen mener han har arvet en del drittsaker.

REGJERINGSKVARTALET (Nettavisen NA24): I gangen utenfor statsrådens kontor vrimler det av fornøyde politiske rådgivere og statssekretærer. Entusiasmen fra personer som endelig har fått lov til å innta regjeringskontorene er umulig å overse.

Det er nesten som å se barn som kommer inn i Disney World: En har gledet seg lenge, det er så mye en har lyst til å gyve løs på - men samtidig er det hele litt overveldende.

Inne på kontoret mottas vi av en høyreist mann, som for noen måneder siden la alle eggene i én kurv med det som kunne se ut som et mål om å bli statsråd, mye grunnet usikkerhet rundt konas fremtidige arbeidssituasjon. Han sa nei til ny periode på Stortinget, og kunne nå egentlig stått uten jobb.

Les også: - Alt vi har fått til, er å flytte en laksefjord 50 meter

Dette overrasket mange, da Ketil Solvik-Olsen av mange anses som Frps kanskje aller dyktigste politiker og nærmest konsekvent omtales som kronprins i eget parti.

- Om vi ikke lykkes, handler det om meg

Det er likevel ikke i dette kontoret vi hadde forventet å møte ham. For inntil en drøy uke siden var han allerede nær sagt utnevnt av pressen til en helt annen stilling enn han nå har inntatt.

- Jeg var overbevist om at du skulle bli oljeminister, noen fremhevet deg som en ny finansminister om Siv skulle ha noe annet - og det virket jo nesten som om du er en person som alle ønsket på sitt område, og så havner du her. Hva tenker du om det?

- Jeg har tidligere sagt at ut fra min bakgrunn så er dette drømmesituasjonen, men også finans, olje- og energi og næring. Så jeg har fått én av fire drømmejobber! Og når jeg ser regjeringsplattformen vi har jobbet med, så er dette en drømmesituasjon. Det er masse utfordringer å ta tak i, enorme forventninger og krav, men vi har en plattform som viser at dette er noe som skal satses på, og der jeg har mulighet til å få til store resultater. Sånn sett blir det en veldig personlig utfordring. Om jeg ikke lykkes, handler det mye om meg, sier en fornøyd statsråd Ketil Solvik-Olsen.

- Saker en ikke kunne drømme om

Han sier at den første uken viser at jobben er en ganske så annen enn å sitte på Stortinget.

- Du får saker i fanget som du ikke kunne drømt om at eksisterer en gang. Så sent som i går hadde jeg en sak som virkelig får deg til å forstå at en sitter med beslutningsmyndighet og må ta raske avgjørelser, mens en på Stortinget kan sitte og Google og gjøre research.

- Tromsø skal til Russland for å spille Uefa-kamp. Der er reglene slik at russerne tillater ikke utenlandske charterfly å fly inn til Russland for å hente russiske passasjerer, det skal være forbeholdt russiske charterfly. Derfor har Norge policy om at norske charterturister som skal til Russland skal kun fraktes med ikke-russiske fly. Men Tromsø hadde for å unngå en 18-timers flyreise via-via-via for å komme på fotballkamp, hadde de chartret et russisk fly for å fly direkte. Det er brudd med policy. Da kom det opp til meg, for Luftfartstilsynet hadde avslått søknad om dispensasjon og den ble påkrevd. Da var spørsmålet om jeg skulle la Tromsø ta den korte veien eller skal man si at politikk er politikk. Da sa vi at de skal få dispensasjon, men dette blir en goodwill guest fra får side med ny regjering og alt dette, og en engangsgreie, og så får vi håpe at det får fortgang i forhandlingene med Russland.

- Så er det jo sånn at kan de jo ikke bare få lov til å fly? Jo, i utgangspunktet skal det jo det, men så er det sånn at dette får implikasjoner på ting som handler mer om utenrikspolitikk å gjøre - det handler jo om fotball. Vi brukte ikke veldig mye tid på den avgjørelsen, for det har vi ikke tid til, men man skjærer jo virkelig gjennom når man overprøver Luftfartstilsynet som forholder seg til formelle retningsliner, sier han.

Allerede bompengebråk

Men på hjemmebane har Solvik-Olsen allerede havnet midt i skytset for at Frp ikke klarte å innfri kanskje sitt sterkeste valgløfte, nemlig å fjerne bompengene langs norske veier.

- Bompenger fyller veldig mye av mediebilde. Ja, vi [Frp, journ.anm.] er imot bompenger, og vi skulle gjerne sett at vi ble kvitt det, men vi vant altså ikke det slaget på egen hånd, sier Solvik-Olsen.

- Jeg er samtidig veldig imponert over folk som forstår at vi ikke har flertall alene, og at ting vil ta tid. Men de ser at vi har kjempet for saken, men ikke fått gjennomslag. Det er mye bedre enn at en ikke hadde opplevd at vi prøvde en gang, sier han.

- Skal ikke være en Kjell Opseth

Solvik-Olsen mener dette gir ham arbeidsro til å gjøre noe med de store tingene, i stedet for å innfri småting for å vise at en gjør noe. For den nye statsråden har ett stort hovedfokus: Systemendringer.

- Det jeg håper at står igjen når vi er ferdige, er at vi har gjort en del endringer som ikke handler om å få veiprosjekter hjem til Rogaland, jeg skal ikke være en Kjell Opseth. Det som står igjen for folk som er opptatt av samferdsel, er at dette er et tidsskille i måten vi organiserte på. Vi får ikke lagt asfalt alle steder på en gang, men de skal tenke at «nå får vi mye mer igjen for pengene og vi planleggere og prioriterer riktigere, og derfor var dette verdt tiden». Det håper jeg står igjen, og det er det store prosjektet.

Én ting er at departementet har fått overført flere nye ansvarsområder, blant annet på sjøtransport og bredbånd, men det er også endringer som skal gjøres i måten ting gjøres på.

- Jeg jobber jo enda med å få helt oversikt, men det er mye strukturendringer som må gjøres, og det handler om å få mer ut av pengene - ikke bare om hvem som klarer å få mest mulig penger på budsjettene. Vi skal blant annet ha på plass et investeringsselskap for vei. Det er jo morsomt å se at Arnstad nylig var ute og argumentert mot en slik løsning, og for meg er det veldig greit, for det viser et veiskille. Vi overtar ikke bare masse prosesser som er i gang og så skal vi sluttføre og takke de rød-grønne, men her er det masse ting som kunne blitt gjort, men de sa nei. Det viser at det betyr noe hvem som sitter og styrer i departementet, sier han.

- Da kan folk måle om en har fått et taktskiftet opp og har gjort de rette beslutningene som gjør at vi fortjener tillit, men hvis en nå plutselig får bare kaos, ja så er det også vårt ansvar, fordi vi har gjort en del endringer som en da kan si ikke fungerer. Men jeg er veldig trygg på at de endringene vi nå foreslår er fornuftige.

En av de første tingene han ønsker å gjøre er å øremerke en del av årsavgiften til veiformål.

- Det er viktig at folk ser hvor pengene går til. Skal man fylle statskassen med penger, så skal man være ærlige på det, og ikke si at det er på grunn av miljøet eller lignende.

Vil gjøre ting som de rød-grønne sa nei til

Ifølge den nye samferdselsministeren er det mange tiltak som allerede ligger klart fra rapporter som har foreslått det han omtaler som fornuftige endringer, som ikke har blitt implementert.

- Som det ble skrevet her om dagen, så kommer vi til en viss grad til dekket bord, fordi det ligger mange anbefalinger klare. Her er det masse som kunne blitt gjort, men den forrige regjeringen sa nei. Nå kan vi gjøre det. Overordnet så konkluderer rapportenen på samme måte som vi har tenkt.

- Så dere kommer inn som «voice of reason» dere nå altså?

- Hehe, ja, ikke sant.

- Vil påvirke tempo

- Hvordan vil en merke at det er du som er samferdselsminister, og ikke Per, Bård eller Øyvind?

- Nå er jo den overordnende politikken den samme, men en får påvirket tempo og prioriteringer. Nå er jo andre bedre til å vurdere det, men jeg tror jeg er relativt strukturert og effektiv, og min måte å argumentere på kan få redusert støynivået på de uviktige sakene slik at vi kan konsentrere oss om de viktige. Jeg har også jobbet mye som finanspolitiker, der vi har jobbet med måten å tenke budsjett på for å fremskynde store infrastrukturprosjekter. Mentalt er jeg veldig forberedt på de store linjene som en må dra her

- Og så er det jo samtidig veldig nyttig for meg å ha Bård, som jo er et levende leksikon på veiprosjekter, bompengeandeler og sånn - John-Ragnar fra Høyre er veldig flink på det som har med jernbane å gjøre, og leser seg raskt opp på det som har med luftfart å gjøre. Og Jon Georg har en interesse for havner og alt dette. Og i tillegg Reynir som er en teknologinerd som synes alt som har noe med bredbånd å gjøre er en naturlig forlengelse av å ha en iPad. Så jeg har folk som får jobbe med ting som de elsker, og det gjør at motivasjonen til å jobbe og bidra er stor fordi de kan mye om dette. Det er mye som ligger til grunn for at vi kan være handlekraftig.

Les også: Hoksrud: - Dette kommer til å bli en revolusjon

- Vi har arvet en del drittsaker

- For noen år siden lagde dere en plan på de første hundre dagene i regjeringen. Hva er det du skal gjøre de første hundre dagene? Når får vi kjøre i 110 km/t mellom Drøbak og Svinesund?

- Vi må jo ha respekt for at ting tar tid og at ting blir gjort skikkelig, men det er veldig mange prosesser vi har satt i gang, sier Solvik-Olsen.

- Og så er det jo også slik at det er noen prosesser som vi arver som er gode, og så er det noen prosesser som vi arver som de bevisst har skjøvet til etter regjeringsskiftet, for da slipper de å ta kritikken selv, som blir drittsaker som vi arver, og vi jobber fortsatt med å få skikkelig oversikt over hva som ligger her sånn at vi kan gjennomføre de gode tingene, men også gå godt inn i de dårlige tingene som trenger avklaring, sier han.

Han trekker spesielt fram postdirektivet.

- Her vet vi jo at de rødgrønne var veldig uenige, og som kom til å skape støy fordi en har gitt inntrykk av at en skal stoppe det - men de gjorde jo ikke noen spesielle ting for å hindre det, så en har bare skjøvet det ut i tid. Og så har vi jo en del bompengesaker som ligger og som er kjedelige for oss.

- Og så har vi en Nasjonal Transportplan (NTP) som er vedtatt som vi gjerne skulle sett var enda bedre, men som de rødgrønne skryter veldig av - og for så vidt med rette. Men ser man på budsjettet for 2014, så er samtlige av målene i NTP underfinansiert. De skryter av at en har bevilget penger tidligere, men når en nå skal begynne å finansiere den nye planen, så ligger en langt bak på alle områder. Der handler det jo på kort sikt om å i alle fall gjøre litt forbedringer, men det er begrenset hvor mye penger vi klarer å flytte på i år. Nå skal vi gjøre litt, men det er 2015-budsjettet vi må jobbe inn mot for å gjøre de store justeringene, sier han.

Mener de jobber bedre enn den forrige regjeringen

I regjeringsplattformen har en sagt at en del prosjekter skal fremskyves. Hvilke prosjekter det blir, er derimot ikke klart.

- Det må vi komme tilbake til. Vi er fem stykker som jobber i team, det er meg, tre statssekretærer og en politisk rådgiver, og det er drivende dyktige folk og vi jobber godt sammen, så jeg tror vi kommer til å få til veldig mye. Der de rødgrønne gjerne hadde statssekretærer fra ulike parti i departementene, der for eksempel Ap hadde en i Olje- og energidepartementet som var der mer for å «vokte» enn å jobbe... Når de krysset partigrensene i departementene så var det jo ofte fordi en ikke stolte på hverandre, sier han.

- Men du har jo en Høyre-mann her?

- Vi opplever at vi jobber som et team. Vi drar i samme retning. Han er ikke der for å passe på. Vi har jo også folk i for eksempel helse, men det er jo for at vi skal få være med i diskusjoner og lignende, men jeg opplever ikke at vi sitter og diskuterer på tvers av partilinjer i en konflikt. Bård er vår veimann. Jon Georg Dale tar alt som flyter, mens Jon Ragnar fra Høyre har jernbane og luft. Og da har jeg sagt til våre folk: «Har dere spørsmål om jernbane, så skal dere gå til John Ragnar, selv om han er Høyremann, dere skal ikke gå til Bård eller Jon Georg selv om de er partifeller, for vi jobber som ett team - og så er jeg overordnet på dette og skal følge med på alt», sier Solvik-Olsen.

- Under valgkampen i 2005 sa Hallgeir Langeland (SV) at det ikke skulle legges énn meter med asfalt, for den tiden er forbi. De skulle samarbeidet med Senterpartiet som hadde en helt annen tilnærming. Når man har så ulike tilnærminger, da er det klart at det blir jo en voldsom dragkamp i departementet om «enten/eller». Hos oss er det mer en tanke om «både/og». Så betyr ikke det at man klarer å trylle fram penger, men vi tenker annerledes, og da får man et sterkere samarbeid i stedet for konflikt.

Må innføre noe han er imot

En av de kompliserte sakene for den nye samferdselsministeren blir innføring av det kontroversielle Datalagringsdirektivet (DLD), som Frp er mot. Grunnet teknologiutviklingen på mobiltelefoner, er loven blitt voldsomt mye mer omfattende og mer personvernkrenkende enn det man så for seg da direktivet først ble innført.

- DLD er jo noe som er vedtatt i Stortinget, og det må vi gjennomføre på en best mulig måte, og så må vi gå inn i noen av detaljene for å finne ut hvordan vi kan få det til å bli best mulig. Vi og Høyre har ulik inngang til dette, og det er litt av det som er konsekvensene av å samarbeide med andre, at en må forholde seg til at noen ting vinner en, noe vinner de andre - og noen ting må man bare forholde seg til at slik blir det, sier han, og viser til at dette blir en diskusjon med både justisminister Anders Anundsen og den nye EØS-ministeren Vidar Helgesen.

- Selv om vi er mot DLD, så har vi mulighet til å påvirke noen av detaljene, noe som betyr at det trolig hadde blitt verre uten oss, påpeker han.

- Kaster ikke noen fordi de har stemt på et annet parti

Solvik-Olsen blir nå den nye sjefen til en rekke politisk utnevnte sjefer i statlige etater, inkludert tidligere Ap-statsråd Terje Moe Gustavsen. Ifølge Solvik-Olsen sitter disse i utgangspunktet trygt.

- Vi kommer ikke til å kaste noen fordi de har stemt på et annet parti. Så lenge de er profesjonelle og gjør den jobben de skal, synes jeg det er helt uproblematisk. Det viktige er at de har lojalitet til den jobben de har. Nå har jeg ikke noen grunn til å tro noe annet enn at de har det, sier han, og skryter av hvor raskt embetsverket har snudd seg rundt.

- Så håper jeg at når vi i den nye regjeringen skal utnevne nye folk til utvalg, stillinger og slike ting, så håper jeg at det ikke blir slik de rødgrønne gjorde, der en plasserte sine egne. Dette skal være en ny regjering med en ny kurs, der en plasserer folk som er faglig dyktige ved roret, og det betyr at det vil bli Frp og Høyre-folk, men også Ap og Sp-folk som utnevnes.

- Så det blir ingen store strukturelle endringer her?

- Vi kommer til å gjøre en del strukturelle endringer, men ikke fordi en misliker folkene der, men fordi vi tror en kan få bedre beslutningsprosesser og kan delegere en del ansvar på en annen måte.

Vil gi fra seg litt av ansvaret

En av norsk veibyggings største utfordringer de siste tiårene, har vært en utrolig politisk detaljstyrt og lite sammenhengende utbyggingsplan på veier. Situasjonen har blitt litt bedre de siste årene, men en av skrekkeksemplene fra NTP er at en i løpet av de neste ti årene skal bygge ut en 12 kilometer lang motorvei på riksvei 4 på Hadeland en time nord for Oslo. Nærmeste firefelts vei finnes på Grorud i Oslo, og det er ikke planlagt noen endringer mellom.

- Hvordan vil du ta tak i denne utfordringen?

- Dette er en av de tingene som er skissert relativt detaljert i regjeringsplattformen, med å få et eget veiinvesteringsselskap. Intensjonen er at en skal få delegert planleggingen og gjennomføringen, og gir selskapet en egen økonomi, sånn at de kan behandle dette mye mer proft. De må vurdere faglig hvordan en går fram, ha en helhetlig strategi for hele veistrekningen - enten det er en mil eller om det E39 Kristiansand - Trondheim. Det handler om å dele opp prosjektene riktig sånn at vi både kan få inn de store utenlandske entreprenørene og de små norske, og spille markedet best mulig. Jeg er ikke i tvil om at hvis man lager store prosjekt, så vil man få et helt annet tilbud fra utenlandske entreprenører som kan komme opp med større utstyr, enn om en lager prosjektene veldig små.

Solvik-Olsen ønsker ikke å presse ut norske entreprenører, men ved å få inn flere utenlandske aktører, men han at en vil oppveie presset en kan få i økonomien med større byggeaktivitet.

- Vi skal ikke sitte som politikere og detaljstyre dette, men si at «dette er vår bestilling, nå gjennomfører dere dette».

- Betyr det at dere løfter flere prosjekter ut fra Stortinget?

- Om alle prosjekt løftes skal jeg ikke si, men at mange gjør det er ganske åpenbart. Men her må en også bygge seg litt erfaring etter hvert. Men i løpet av en tiårsperiode tror jeg at en vil se at dette revolusjonerer måten en bygger vei på.

Stykkevis og dyrt

- Eksempelet ditt fra Hadeland er jo ett, og Aftenposten for et år siden gikk jo gjennom strekningen Oslo - Kristiansand der en viste stykke-for-stykke med firefelt, tofelts, under utbedring, ingen planer osv. Det virker ikke som om det er en helhetlig strategi, og hvis en samler ansvaret og muligheten til å gjøre noe med det ett sted, så vil man få noen som tar et helhetlig ansvar. Der tror jeg måten vi tenker på, der man bygger en strekning automatisk planlegger neste strekning, slik at når man er ferdig, så sender man ikke maskinene på ferie i et halvt år, men man fortsetter. Da får man mye bedre utnyttelse av pengene.

Han viser til en undersøkelse der en viste at bare det at man budsjetterte veiprosjekt år for år, så har en kastet bort rundt 1,4 milliarder kroner fordi aktiviteten går opp og ned avhengig av budsjettåret.

- Med et offentlig selskap så kan en si at pengene kommer kanskje ikke pengene neste år, men vi kan låne penger fordi vi ser at det er fornuftig å gjøre.

Konseptet har han snakket varmt om i mange år, men møtt høylytt motstand fra den avgåtte regjeringen som mener det bare er en omgåelse av handlingsregelen.

- Protestene som kommer på dette fra de rødgrønne synes jeg da er litt merkelig, for dette er et prinsipp som vi praktiserer når det gjelder Statnett, Avinor, Entra og andre statlige aksjeselskap som fungerer utenfor statsbudsjettet, der man av og til må komme innom for å gi direktiver og innføre egenkapital. Jeg forstår ikke hvorfor det er feil å tenke slik på vei og jernbane, når det er helt greit å tenke slik på strømnett, offentlige kontorer, flyplasser og lignende, sier Solvik-Olsen.

- Vi som politikere må komme med bestillinger om hvilke strekninger vi vil ha, og så må vi slutte å blande oss i detaljene, slår han fast.

Vil forenkle netthandelen

Som samferdselsminister har Solvik-Olsen også ansvaret for helt andre ting enn ren infrastruktur. Posten ligger også på hans bord, og der har det de siste ukene rast en debatt om tollfrigrenser og gebyrer. Her varsler nå Solvik-Olsen en ny måte å tenke på.

Les også: - Fjern moms på alle varer under 1000 kroner

- Jeg har fulgt den debatten som har gått, og at noen av disse postordrekongene nær sier at en skal slippe moms i utlandet, og det vil selvsagt være veldig konkurransedrivende. Da hadde i alle fall ikke jeg kjøpt mye fra et norsk selskap. Det som står i vår erklæring er toll, og toll og moms er to forskjellige ting. Men det vi har sagt tidligere er at vi synes tollgebyret er urimelig. Vår intensjon er å få vekk gebyrene, eller gjøre det mye enklere . Men hvordan en kan gjøre det rent praktisk må vi komme tilbake til, for det er jo i vår interesse så lenge vi har en momssats - og det kommer vi til å ha også med Frp i regjering. Vi må ikke undergrave statens inntekter, slik at hvis du handler i utlandet så skal ikke staten ha noen ting.

- Men det kan en løse ved at for eksempel store netthandelsaktører i utlandet som sender til Norge kan få en avtale i det norske momssystemet der de innkrever momsen der, og så kan det sendes til Norge som om det ble sendt fra Norge, sier Solvik-Olsen.

En lignende løsning er allerede innført på det som kalles «e-moms», altså merverdiavgift på tjenester på nett.

- Fordelen med dette er at mange finner varer på netthandel i utlandet som det ikke er mulig å få tak i i Norge. Tanken er jo ikke at de utenlandske skal utkonkurrere de norske aktørene på de samme varene, men tanken er jo at alle de som finner spesialdeler, skal kunne kjøpe det uten å bli flådd hver gang en passerer grensen. Men her er det en del ting vi må gå inn i diskusjon med NHO, Virke og andre som oppleverer dette som truende og vise at vi ønsker å gjøre det enklere for forbrukeren, men samtidig sikre statens inntekter og sørge for at detaljhandelen fungerer godt.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere