RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
- Klokken var fem om morgenen og jeg stod og ventet utenfor et sted hvor en av vennene hennes holdt til. Da hun endelig kom ut, og så meg, begynte hun å løpe fra meg, men jeg løp fortere. Da jeg holdt henne, kjente jeg at skuldrene hennes etter hvert slappet av og at hun var glad for det, sier Thorvald Stoltenberg om da han ventet på sin daværende narkomane datter, Nini, et sted i Oslo sentrum.
- Klokken var fem om morgenen og jeg stod og ventet utenfor et sted hvor en av vennene hennes holdt til. Da hun endelig kom ut, og så meg, begynte hun å løpe fra meg, men jeg løp fortere. Da jeg holdt henne, kjente jeg at skuldrene hennes etter hvert slappet av og at hun var glad for det, sier Thorvald Stoltenberg om da han ventet på sin daværende narkomane datter, Nini, et sted i Oslo sentrum. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Jeg ville aller helst snakke med KGB-folkene

Sist oppdatert:
- Det er ikke noen tvil om at en manns ego kan føre til forlengelse av krig og at mennesker blir drept. Men det forutsetter at egoet kommer fra USA.

- Hvor vil du at vi skal sitte? spør Thorvald Stoltenberg.

- På enden av bordet, svarer fotografen Paul.

- Bra! Det er der jeg pleier å sitte, så jeg hadde ikke likt noe annet, smiler han.

Thorvald setter seg ned ved kjøkkenbordet. Det samme kjøkkenbordet som har vartet opp russiske toppfolk og amerikanske utenriksministre. Stoltenberg senior var utenriksminister i to perioder i tiden da Sovjetunionen ble oppløst, og var forsvarsminister under en av de mest intense periodene i den kalde på slutten av 1970-tallet.

Få nordmenn har mer kunnskap om og erfaring med konflikten mellom øst og vest, som herjet verden og Europa fra etterkrigstiden frem til Sovjetunionens fall i 1989.

De siste årene har Russlands president Vladimir Putin for alvor raslet med sablene, noe den tilspissede situasjonen i Ukraina og den anspente situasjonen i nordområdene viser.

- Jeg er absolutt redd for en ny kald krig. Man må ikke piske opp under stemningen, slik at det blir det.

Nettavisens økonomiredaktør, Ole Eikeland, møter Thorvald Stoltenberg til «Det store intervjuet».

(Saken fortsetter under bildet)

Nettavisens økonomiredaktør, Ole Eikeland, møter Thorvald Stoltenberg, ved hans kjøkkenbord, til «Det store intervjuet».


Nettavisen har fått tre timer med vår tidligere utenriks- og forsvarsminister ved hans berømmelige kjøkkenbord i Mogens Thorsens gate, rett ved Sollie Plass i Oslo.

Thorvald Stoltenberg blir 84 år til sommeren og har fortsatt et sylskarpt hode. Noen vil sikkert påstå at han aldri har vært mer analytisk. Som Høyres «Grand Old Man», Kåre Willoch, har også Thorvald blitt mykere med årene, og setter blant annet miljøproblematikken og narkopolitikken øverst på sin politiske agenda.

Han har gode gener også. Hans far ble 99 år, mens moren ble 88 år. Det eneste synlige tegnet på alderen er en stokk, som følge av podagraen han pådro seg for noen måneder siden.

Fakta: En åpenhjertig Thorvald Stoltenberg om:

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Sin redsel for en ny kald krig
  • Kjærligheten til sin nå avdøde kone, Karin
  • Sin nye kjæreste
  • Sjokket over Ninis narkotikamisbruk og senere død
  • Jens sine sterkeste sider
  • Homseryktene rundt Jens
  • De berømmelige frokostmøtene
  • Hans tette kontakt med KGB
  • Arne Treholt
  • Oppveksten under krigen med faren i konsentrasjonsleir
  • Hvordan USA kuppet fredsforhandlingene på Balkan
  • Richard Holbrooke, en mann Stoltenberg hadde lite til overs for
  • Da han meglet om fred mellom far og sønn Tybring-Gjedde
  • Hans ekteskapsrådgivning overfor vilt fremmede mennesker

- Jeg kan alt om podagra. Hva man kan spise og drikke. Det er bare å ringe meg. Visste du at man ikke skal spise makrell i tomat hvis man har podagra? Og jeg som elsker makrell i tomat!

Avtalen med Thorvald var at Nettavisen skulle ordne maten, og han kaffen. Han er helt klart fornøyd med innkjøpet.

- Dette var fine saker du har kjøpt.

- Det er fra «Det åpne bakeri».

- I Inkognito terrasse?

- Ja, i hvert fall rett ved, i Colbjørnsens gate.

- Der gikk jeg som liten gutt og bar hjem varer for folk. «Flydals kolonialhandel» het det den gangen. Ved siden av, hvor forlengelsen av «Det åpne bakeri» er i dag, var det en melkebutikk, som også solgte fiskeboller.

På kjøkkenet til Thorvald har altså toppolitikere og internasjonale samfunnstopper i over 40 år funnet tonen, noe som har gitt grobunn for mange gode løsninger.

Først i Mogens Thorsens Gate 5, før familien på hele åtte stykker flyttet litt lenger ned i samme gate i 1985.

(Saken fortsetter under bildet)

- Anja er fantastisk. Jeg har det veldig bra, sier Thorvald Stoltenberg om sin kjæreste Anja Breien.


- Jeg satt en lørdag sammen med barna, da jeg så at denne leiligheten var til salgs. Karin var på en kvinnekonferanse i Mexico. Jeg stakk bort til det gamle ekteparet som skulle selge og spurte hva de ville ha for leiligheten? De sa de måtte ha 475.000 kroner, noe jeg godtok – og kjøpet var i boks.

- Du får jo ikke en liten hybel for det i dag! Det er blitt dyrt med bolig nå.

Fakta: Les andre «Det store intervjuet» her:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Dermed tok Thorvald, og hans nå avdøde kone, med seg svigermor og svigerfar, en person fra gamle Jugoslavia, samt de tre barna Nini, Camilla og Jens, de vel 100 meterne rundt hjørnet.

- Vi var åtte personer som bodde her. Nå er det bare meg igjen.

- Åtte stykker! Det blir litt ensomt nå, kanskje?

- Åh, nei, jeg har jo kjæreste.

Ikke skapt til å være alene
Kjæresten han sikter til, er filmregissør Anja Breien, som siden i fjor har vært hans utvalgte.

- Ja, jeg er ikke skapt til å være alene. Camilla, Nini og Jens var veldig bekymret over hvordan det skulle gå med meg, da Karin gikk bort.

- Anja er fantastisk. Jeg har det veldig bra.

På veggen henger det ett bilde, Thorvald sammen med den mest kjente gjesten av dem alle, Nelson Mandela. Mannen som satt nesten 30 år i fengsel, fordi han hadde feil hudfarge. Selve symbolet på nedkjempingen av apartheidregimet i Sør-Afrika.

- Nelson Mandela var den største. En fantastisk person.

Thorvald vet ikke selv hvor mange gjester han har hatt til frokost, men trolig har han hatt flere enn hundre prominente gjester. Blant de mest prestisjefylte finner man den tyske forbundskansleren Willy Brandt, president Jimmy Carters FN-ambassadør Andy Young og ikke minst George Schultz, president Ronald Reagans utenriksminister i syv år.

- George Schultz var Reagans hjerne og sjel. Reagan så sjansen i Mikhail Gorbatsjov og tok den. Hjernen bak det, var George Schultz.

(Saken fortsetter under bildet)

Noen av verdenshistoriens fremste politikere og menneskerettighetsforkjempere har spist frokost på Thorvald Stoltenbergs kjøkken. Her studerer Nettavisens Ole Eikeland bildet av den største, Nelson Mandela.


Også FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, besøkte kjøkkenet. Før Annan ble FN-sjef, var han sjef for administrasjonen i FN.

- Han er vel den eneste som er rekruttert innenfra. Han var veldig flink, for han visste hva han gjorde.

Onde tunger ville ha det til at det var kona Karin som lagde maten. Det avviser han på det sterkeste.

- Det stod en gang i Aftenposten at før fru Karin gikk på jobb, hadde hun laget frokost. Det er ikke sant. Jeg lagde alltid frokostene selv, og jeg serverte selv. Det var hele poenget med frokostene.

Det var så amatørmessig. Jeg satte syv glass med syltetøy på bordet, for jeg er så glad i det. Så fikk de geitost, makrell i tomat, en gulost, og det var det. Gjestene kastet jakken, og vi slappet av. Alle likte det

- Det var så amatørmessig. Jeg satte syv glass med syltetøy på bordet, for jeg er så glad i det. Så fikk de geitost, makrell i tomat, en gulost, og det var det. Gjestene kastet jakken, og vi slappet av. Alle likte det.

«4,5 millioner. Det er jo bare et kvartal i Bombay!»
- Hva er den viktigste saken du har fått til ved kjøkkenbordet. En sak hvor du følte «her løsnet det»?

- Det er vanskelig. Det gikk ofte på kommunikeer og formuleringer av dem. Frokostene hjalp meg til å få stemninger og formuleringer, til å nærme seg det jeg syntes var bra. Utenrikspolitikk er for små land å tilpasse seg, mens det er opp til de store landene å skape den.

- Men det er ikke så fælt som det høres ut som. Jeg førte forhandlinger med India en gang, hvor den indiske forhandlingslederen plutselig reiste seg opp og spurte: «Hvor mange mennesker bor det i Norge?», og jeg svarte: «Det er vel rundt 4,5 millioner.», hvor han svarte; «det er jo bare et kvartal i Bombay!»

- Og ut i fra det ståstedet er det jo ikke urimelig at vi små land må tilpasse vår utenrikspolitikk til de store.

(Saken fortsetter under bildet)

I september 2010 signerte Russland og Norge grenselinjeavtalen i Murmansk. Det tok over 40 år med intense diplomati. Thorvald Stoltenberg er kjent som Barentshav-samarbeidets far. Her representert med daværende statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev, samt de to lands utenriksministre, Jonas Gahr Støre (tv) og Sergei Lavrv (th).


Ikke siden murens fall i 1989 har det vært større spenninger mellom øst og vest. Sanksjoner er innført og det militære rustes opp i flere land.

- Det er få som kjenner så godt til Sovjet, Russland og den kalde krigen som deg. Når du ser hva som skjer der i dag, hva tenker du da?

- Jeg tenker at vi er tilbake i en tid da det var mye usikkerhet. Husk at vi de siste tiårene har levd i en unik periode etter at den kalde krigen tok slutt. Da kunne vi gjennomføre en rekke tiltak, som vi hadde ønsket å gjøre i over 70 år.

Hvis du reiser til Kirkenes, er du nødt til å sjekke ut statuen av meg, som står der oppe. Det er det få som vet, men du må ta med en klut. Disse fuglene er så voldsomt glad i meg, skjønner du. De bæsjer på meg hver gang de ser meg

Barentshav-samarbeidets far
- Vi har klart å bygge opp nordområdene, helt bevist. Barentshavs-samarbeidet og Balkan-samarbeidet. Det er områder, hvor det historisk sett har vært mange konflikter.

- Vi er nå i ferd med å snu disse områdene fra å være spente til å bli samarbeidsvillige. Det er verdifullt for alle. Vi forhandlet i 40 år for å få til delelinjen, så klarte vi det i 2010, takket være gode samtaler på ministernivå. Både stats- og utenriksministere var veldig aktive.

Thorvald blir i ettertid sett på som Barentshav-samarbeidets far.

- Hvis du reiser til Kirkenes, er du nødt til å sjekke ut statuen av meg, som står der oppe. Det er det få som vet, men du må ta med en klut. Disse fuglene er så voldsomt glad i meg, skjønner du. De bæsjer på meg hver gang de ser meg, ler Thorvald hjertelig.

Kanskje Vladimir Putin burde utsettes for det smittende humøret til Thorvald Stoltenberg, han også?

(Saken fortsetter under bildet)

- Du må ta med en klut. Disse fuglene er så voldsomt glad i meg, skjønner du. De bæsjer på meg hver gang de ser meg, sier Thorvald Stoltenberg om statuen av ham i Kirkenes.

Den største utenlandske finansielle investoren i Russland frem til 2005, Bill Browder, sa i forbindelse med «Det store intervjuet» for noen måneder siden at han er på dødslisten til Putin. Årsak? Han har tatt opp kampen mot korrupsjonen i Russland. Putin og hans nærmeste venner har tilrevet seg tusenvis av milliarder kroner på bekostning av den menige russer.

LES HER: - Putin og hans tusen nære venner har stjålet 8.000 milliarder kroner

- Man ble kvitt kommunistene, men det har vært mye korrupsjon. Det har ikke bare vært en dans på roser for den vanlige russer etter Sovjets fall.

- Nei, det er opplagt riktig. Men meningsmålinger, som skal være riktige, viser en voldsom støtte til Putin, og liten støtte til vår helt, Gorbatsjov. Det er en av de forunderlige tingene i verden.

- Tror du ikke det skyldes at Russland og tidligere Sovjetunionen, ikke har særlig erfaring med virkelig demokrati uten korrupsjon?

Det krever mye utenrikspolitikk
- Jeg er takknemlig for at jeg, sammen med mine forgjengere som utenriksminister, kan si at vi aldri har vært i væpnet konflikt med tsarens Russland, med Sovjets Russland og hittil har vi ikke vært det med Putins Russland.

Det er ikke noe vanskelig å kritisere Putin, og det er heller ikke vanskelig å holde foredrag om hvor utilregnelig han er. Men hva er alternativet?

- Det krever noe, skjønner du. Det krever mye utenrikspolitikk, mye utenrikspolitisk tenkning og håndtering av situasjoner.

- Det er ikke tilfeldig at dette skjer i nordområdene. Det var i nord det var spenning og det var i nord man bygget broer. Hittil har det gått bra, til og med under den kaldeste, kaldeste krigen.

- Vi er et levende bevis på at dialog fungerer. Gjennom 40 år forhandlet vi i nord, og til slutt var det Putin og Medvedev som signerte delelinjeavtalen.

- Det er ikke noe vanskelig å kritisere Putin, og det er heller ikke vanskelig å holde foredrag om hvor utilregnelig han er. Men hva er alternativet? Jeg tror ikke alternativet er så bra, sett med vestens øyne. Putin har to fordeler. Han er intelligent og han kan vesten. Han vet hvordan vi tenker og agerer. Jeg tror de to tingene vil holde ham tilbake fra å gjennomføre en eventyrreise.

(Saken fortsetter under bildet)

- Jeg er absolutt redd for en ny kald krig, sier Thorvald Stoltenberg.


- Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov stilte ikke opp på det siste Barents-møtet. Er det noe som bekymrer deg?

- Det er jo ikke slik at vi er snille med russerne av hensyn til russerne. Det er av både deres og vår interesse, å samarbeide der oppe.

- Fra å ha vært en kald grense mellom Russland og Norge i 2011, med kun noen tusen som krysset grensen, så krysset over 100.000 grensen i fjor. Det viser at folket i grenseområdet satte pris på normaliteten, og det tjener både russerne og vi på. Jeg håper jo at vi har folk i dag som håndterer dette på en bra måte, slik at vi kan komme like bra ut av det som etter den kalde krigen.

- Statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren er mye krassere i sjargongen mot Russland, enn noen av sine forgjengere, inkludert deg. Medvedev gikk blant annet i sinne etter et møte med Erna under OL i Sotsji i 2014. Er det så smart?

Du skal vite det at jeg er ikke på Stortinget, men på gamlehjem

- Jeg tror, og mener, at det var viktig at vi klarte under den kalde krigen, å være enige om utenrikspolitikken. Det betød at en norsk utenriksminister, hvis fra Arbeiderpartiet, måtte ta de belastninger som måtte til innad i partiet, for å kunne samle folket bak utenrikspolitikken. Alle utenriksministre gjorde det. En utenriksminister fra Høyre gjorde akkurat det samme, blant annet Jon Lyng.

Regjeringen karakterer!
- Du hadde en god relasjon til Lyng?

- Jeg anså ham som en stor personlighet og var imponert over ham.

- Du skal vite det at jeg er ikke på Stortinget, men på gamlehjem. Det betyr at jeg vet ikke hva Erna Solberg, Børge Brende eller Ine Eriksen Søreide snakker om med våre toppfolk på dagens utenriks- og sikkerhetspolitikk.

- Det forstår jeg, men de har en helt annen tone enn sine forgjengere.

- Nå får vi se. Jeg skjønner hva du sier, men jeg ønsker ikke å gi regjeringen karakterer for noe som jeg ikke står nærmere enn det jeg gjør. Jeg er opptatt av at de passer på noe som var viktig under den kalde krigen, at kontakten opprettholdes.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg lo mange ganger i løpet av Nettavisens tre timer på hans kjøkken.


Kontakt med «fienden» var Thorvald god til under den kalde krigen. Ikke bare han, men veldig mange fra Aps indre sfære, pleiet nær kontakt med Sovjet og andre stater i øst. De fleste gjorde det med velsignelse fra norsk sikkerhetspoliti, inkludert Thorvald.

- Du var veldig tett på KGB i sin tid. Det ble mye vodkadrikking?

- Ja, jeg ville aller helst snakke med KGB-folkene. Jeg visste at de visste hva som skjedde hjemme i Sovjet, og jeg visste at det jeg sa til dem, kom frem til de riktige menneskene hjemme i Sovjet. De samme kanalene hadde ikke diplomatene.

- Du holdt aldri noe skjult?

- Nei, hver gang jeg skulle ha kontakt, ringte jeg folk i etterretningsstaben.

Jeg mener at det er vi i det fri demokratiske samfunn som har noe å fare med, mens det er det autoritære samfunn, som har noe å frykte, fra oss. Hele Sovjet-imperiet brøt sammen, innenfra. I Øst-Tyskland begynte folket å marsjere under slagordet «Vi er folket!»

- Likevel ble du mistenkeliggjort?

- Nei.

- Men da du var statssekretær i Forsvarsdepartementet, ble du ikke informert om alt som det hadde vært naturlig for deg å bli informert om?

- Jeg valgte å gå over til Einar Magnussen, som den gangen var handelsminister. Det stemmer at det hadde sammenheng med at jeg ikke fullt ut ble orientert om alle saker. Grunnen til det, vet jeg ikke, men det kan hende at det skyldtes at jeg hadde såpass aktiv kontakt med KGB. Det ble sett på som mer «suspekt» enn det å snakke med en diplomat.

- Jeg mener at det er vi i det fri demokratiske samfunn som har noe å fare med, mens det er det autoritære samfunn, som har noe å frykte, fra oss. Hele Sovjet-imperiet brøt sammen, innenfra. I Øst-Tyskland begynte folket å marsjere under slagordet «Vi er folket!».

KGB
Plutselig hører vi banking på kjøkkenvinduet i sjette etasje. Sameiet pusser opp fasaden og en av arbeiderne kommer bort i kjøkkenvinduet.

- Han vil gjerne være med på frokosten, men det passer ikke i dag! kommer det raskt fra Thorvald.

- Så du mener at du og mange andre i arbeiderbevegelsen her hjemme i Norge bidro til å styrke moralen til folket i øst under den kalde krigen. Dere fikk jo nære relasjoner til mange?

- Da jeg snakket med noen fra en annen nasjon, regnet jeg med at han vil ha maksimal uttelling på samtalen, akkurat som jeg vil ha det.

(Saken fortsetter under bildet)

- Jeg tror det er helt på jordet å sammenligne Arne med oss andre. Som en del av vårt arbeid og ansvar skrev vi rapporter og klarerte møtene. Du blander sammen forskjellige klasser, sier Thorvald Stoltenberg.


- Men KGB-mannen Vasiljev Torpov fikk du en veldig nær relasjon til?

- Det spørs hva du mener med «veldig nær relasjon».

- Dere var i familieselskaper til hverandre og lignende?

- Nei, det var vi ikke. Karin og jeg var vel i fem til seks middager over en periode på syv til åtte år. Jeg vet ikke hvilke krav du stiller til «veldig nær relasjon», men det var det ikke.

- Det var vel noen bursdager også?

- Jo, det var det vel, men jeg husker ikke alt nå.

- Du var jo i samme gjeng, selv om du var litt eldre, som Einar Førde, Arne Treholt, Tormod Hermansen og mange flere, som alle pleiet et nært forhold til Sovjet på 1960, -70 og -80-tallet.

- Og Knut Frydenlund.

- Ja. Dere var unge, dere kunne vel fort bli dratt inn i noe mye større?

Jeg tror det er helt på jordet å sammenligne Arne med oss andre. Som en del av vårt arbeid og ansvar skrev vi rapporter og klarerte møtene. Du blander sammen forskjellige klasser

Klarert som «cosmic top secret»
- Nei. Både Frydenlund og jeg var klarert for «cosmic top secret», som var den høyeste sikkerhetsklaringen nasjonalt og internasjonalt.

- For Arne Treholts del gikk det vel litt langt, har det vist seg i ettertid?

- Jeg tror det er helt på jordet å sammenligne Arne med oss andre. Som en del av vårt arbeid og ansvar skrev vi rapporter og klarerte møtene. Du blander sammen forskjellige klasser.

- Men du var nær på Arne Treholt. Jens bodde hos ham i New York tidlig på 1980-tallet. Dere var venner og del av det sosialdemokratiske miljøet. Det må ha kommet som et sjokk, da Arne Treholt ble arrestert i januar 1984?

- På 1970-tallet og frem til 1981 var jeg statssekretær i Forsvarsdepartementet og i Handelsdepartementet, samt forsvarsminister. Jeg ble orientert. Så sjokket var ikke stort.

En meget kort periode i 1990, da Høyres Jan P. Syse vikarierte som statsminister for Gro Harlem Brundtland, var Thorvald FNs Høykommisjonær for Flyktninger.

- Du var ikke vond å be, da Gro ba deg om å bli utenriksminister igjen?

- Nei, det var jeg ikke.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg og landsmoderen Gro Harlem Brundtland har kjent hverandre i mange år.  Stoltenberg var sågar Brundtlands utenriksminister i to perioder.


- Men det var ikke så positivt for Norge overfor FN at du sa opp så fort etter at du ble utnevnt?

- Det er en kritikk jeg fullt ut forstår. Det som er mitt forsvar overfor meg selv, er at jeg ble satt i den jobben som høykommisjonær for flyktninger, fordi det hadde vært mye rot og de fikk ikke penger lenger. De hadde mistet troverdighet. Jeg snudde et underskudd på 36 millioner dollar til et overskudd på 146 millioner dollar.

Hjelp av George Bush
- Jeg klarte det, fordi jeg fikk hjelp av særlig to personer. Hans-Dietrich Genscher, tysk utenriksminister, og George Bush senior, som da var president i USA og genuint interessert i flyktninger.

Ja, det ble jeg. Men det var morsomt å se på mor, som fra det ene døgnet til det andre, etter at far ble tatt av tyskerne, tok over som sjef i familien. Hun ordnet opp. Det kommer jeg aldri til å glemme

Thorvald er såpass gammel at han opplevde andre verdenskrig. I denne måneden for 70 år siden ble Norge igjen ett fritt land, etter fem år med tysk nazistyre. Han var ni år da krigen brøt ut, og elleve år da faren ble tatt av tyskerne og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

Det var en tøff tid, som har gjort mye med Thorvald.

- Under krigen gikk vi på skole flere steder, blant annet i en butikk i Hegdehaugsveien og på Gimle kino. Jeg startet imidlertid på Uranienborg skole rett før krigen. Til slutt måtte vi dele oss opp i grupper med fem til seks stykker i hver, hvor en elev underviste de andre hjemme hos folk.

- Du ble fort voksen?

- Ja, det ble jeg. Men det var morsomt å se på mor, som fra det ene døgnet til det andre, etter at far ble tatt av tyskerne, tok over som sjef i familien. Hun ordnet opp. Det kommer jeg aldri til å glemme.

- Vi hadde kosekvelder, da vi fikk pakker fra Danmark. Da stekte hun baconet sammen med poteter og så hadde hun gjemt unna litt tyttebær fra sommeren. Det var storartet.

- Det er jo godt den dag i dag.

- Ja, det er jeg enig i. Fantastisk!

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg tok med seg kone, barn og barnebarn til hvor de bodde i Beograd for nesten 50 år siden. Blant annet møtte de sin gamle barnepike Smilja .


- Hvordan var det da du møtte din far for første gang etter krigen?

- Det var stort. Vi gikk opp Løkkeveien. Han kom med båt. Da sa han at jeg hadde vært en flink gutt. Han sa at jeg måtte få meg en klokke. Neste dag, 21. juni, 1945, tok han med meg til en venn av seg, Harry Koritzinsky, onkelen til SV-politikeren Teo Koritzinsky.

- Da kjøpte far denne klokken her. Den har sittet på mitt håndledd siden. Den tikker og går like godt som meg, og kommer nok til å tikke videre etter meg også.

En gang før vi giftet oss, var Karin meget misfornøyd med dette. Hun kunne bli veldig sinna: «Jeg vil ikke stå å vente, mens du snakker med folk», sa hun. Da kjøpte jeg en klappstol til henne, og jeg sa hun kunne sitte på denne, mens jeg pratet. Det slo ikke an

- Av og til fikk jeg klokker i gaver da jeg ledet møter i Genève. En gang spurte jeg en som ga meg en klokke, hvorfor jeg fikk klokke, mens de andre fikk noen vinflasker. Det var fordi de så at jeg under forhandlingene måtte trekke opp klokken flere ganger, noe man visstnok ikke trenger lenger.

- Da fortalte jeg historien og det gjorde et stort inntrykk på dem.

Kjøpte klappstol til kona
Thorvald er kjent for å snakke med alle han treffer, både kjente og ukjente. En konsekvens av det, er at alt tar lang tid. Gå i butikken, gå på jobb, gå på flyplass, ja, all gåing tar tid. En som taklet dette veldig dårlig, var hans kone gjennom 56 år.

- Ja, Karin var helt oppgitt. Sendte hun meg i butikken, kom jeg «aldri» tilbake. Så hun gikk alltid selv. Da tok det maks 20 minutter, i stedet for flere timer.

- En gang før vi giftet oss, var Karin meget misfornøyd med dette. Hun kunne bli veldig sinna: «Jeg vil ikke stå å vente, mens du snakker med folk», sa hun. Da kjøpte jeg en klappstol til henne, og jeg sa hun kunne sitte på denne, mens jeg pratet. Det slo ikke an.

(Saken fortsetter under bildet)

 Thorvald Stoltenberg  sammen med sin kone Karin gjennom over 50 år. De kjente hverandre siden de var 14. Her fra 1981, da han var forsvarsminister.


- Ha, ha, ha. Det var også mange i UD som var fortvilet når dere var sent ut til å rekke fly, så stoppet du opp. Du rakk imidlertid alltid flyet, siden du var den du var.

- Ha, ha. Nei, det tror jeg ikke. Det sies, men jeg tror SAS var nøye med avgangstider, men det er korrekt at det gikk på nervene løs for mange.

Thorvald Stoltenberg meglet om fred på Balkan. Også mange privatpersoner har fått nyte godt av hans megleregenskaper.

- Jeg er både diplomat og politiker, og jeg er født som megler. Flere fremmede mennesker har faktisk kontaktet meg om problemer i ekteskapet. Flere har jeg hatt ved kjøkkenbordet her. De trodde at siden jeg kunne megle fred på Balkan, kunne jeg megle fred i ekteskapene deres.

Flere fremmede mennesker har faktisk kontaktet meg om problemer i ekteskapet. Flere har jeg hatt ved kjøkkenbordet her. De trodde at siden jeg kunne megle fred på Balkan, kunne jeg megle fred i ekteskapene deres

- Hjalp det?

- Det vet jeg ikke. Jeg tok i hvert fall ikke betaling. Jeg hadde jo ingen forutsetninger for å hjelpe, men jeg gjorde det jeg kunne.

- Når skjedde dette?

- Det har skjedd en rekke ganger, over lang tid.

- Jeg husker en gang, da jeg var utenriksminister. Jeg gikk alltid til jobben, men det tok alltid lang tid, for mange stoppet meg og ville snakke. En dag kom en mann skrånende over Drammensveien og jeg forstod med engang at det var meg han hadde som mål:

- «Du, Stoltenberg, jeg må snakke med deg. Jeg vet ikke om jeg skal gifte meg med Ester eller ikke.», sa han.

- «Er du gæren, jeg kjenner verken deg eller Ester. Jeg har jo ikke peiling.», svarte jeg.

- «Men kan du ikke bli kjent med oss?».

- «Det har jeg ikke tid til», svarte jeg.

- Men han ville så gjerne, og jeg liker å si ja til folk, så jeg ba ham komme til kontoret klokken 10.00 dagen etter.

- Jeg fortalte det på kontoret og de ble naturligvis ganske forbannet. De sitter og sorterer, så kommer jeg med dette, he he. Det tok ikke lang tid før de fleste på UD visste at Ester og mannen skulle komme til kontoret.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg har meglet i mange konflikter rundt kjøkkenbordet, blant annet fred på Balkan og i flere ekteskaper!


- Dagen etter kom de og var der i en time. Jeg bestemte meg for å gi dem et skikkelig råd, og jeg sa at de ikke burde gifte seg, for de var så forskjellige. De gråt av glede og takknemlighet for at jeg kunne være så ærlig!

- Fantastisk! Hva sa de andre på kontoret da Ester og mannen kom ut gråtende?

- De var helt oppgitte. Men de var vant til at jeg inn i mellom gikk litt av skaftet.

- Det gikk to år, så fikk jeg et brev fra paret, hvor de skrev at de ikke hadde fulgt mitt råd, og giftet seg. De hadde fått to barn og hadde det bra. Siden, har jeg trappet ned den virksomheten.

Meglet mellom Christian Tybring-Gjedde og faren
Også personer Thorvald kjenner har han prøvd å hjelpe.

- For noen år siden hadde du også din gode venn Harald Tybring-Gjedde og hans sønn, stortingsrepresentanten Christian, ved kjøkkenbordet til megling?

- Det er korrekt. Men det var ikke vellykket. Det fikk jeg ikke til.

Meglingen mellom Harald Tybring-Gjedde og sønnen Christian, var ikke vellykket. Det fikk jeg ikke til

- Kan det ha noe å si at du er en for god venn med Harald Tybring-Gjedde og at det blir for personlig?

- Vi kom egentlig aldri i gang, men det var verdt et forsøk. Jeg angrer ikke. Harald er en av mine nærmeste venner.

- Jeg forstod det slik at dere delte vervet som russepresident i sin tid?

- Vel, han var visepresident og jeg president, så hvis du mener det er å dele, så ja. Det er den måten jeg deler på. Vi har vært venner helt siden.

Europa står for tiden midt i et stort flyktningedilemma. Tusenvis av flyktninger strømmer til Europa fra Nord-Afrika i båter.

Christian Tybring-Gjedde lanserte, i Nettavisen for noen uker siden, forslaget om å opprette et stor asylmottak for hele Europa. Gjerne i Tyrkia, hvis Tyrkia selv vil.

LES HER: Tybring-Gjedde vil opprette asylmottak med plass til 2 millioner asylsøkere

- Jeg intervjuet Christian Tybring-Gjedde, hvor han foreslo at felles europeisk asylmottak i Tyrkia. Hva synes du om forslaget?

- Jeg synes ikke det var noe dumt forslag isolert sett. Men det er ikke nok. Du må ha begge deler.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg prøvde å megle i konflikten mellom sin gode venn, Harald Tybring-Gjedde og hans sønn, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde. Thorvald samlet begge parter ved sitt kjøkkenbord. Det gikk ikke så bra. Her får Harald Tybring-Gjedde Kongens fortjenestemedalje på Slottet av kong Harald og dronning Sonja.


Med «begge deler» mener Thorvald at man ikke bare må ta imot mange asylsøkere, men også må jobbe med å finne løsninger i landene hvor de kommer fra.

- Det er vanskelig, men gjør vi ikke noe med det, så blir det bare mer og mer av det. Er det noe jeg er redd for på sikt, så er det folkevandringene, som kommer fordi flertallet av jordas befolkning lever i fattigdom.

Enig med Kåre Willoch
- Det å være fattig har alltid vært farlig, men nå det er for første gang farlig å være velstående også. Det nytter ikke å tro at man kan velge mellom å hjelpe dem her hjemme i Norge eller der nede. Vi må gjøre begge deler. Alle vet at det er grenser for hvor mange flyktninger man kan ta til Norge.

- Man er nødt til å hjelpe dem der nede. Dette er ikke noe man blir kvitt.

- Så du er enig med Kåre Willoch?

- Det er ofte jeg er det. Det har noe med alderen å gjøre.

Det nytter ikke å tro at man kan velge mellom å hjelpe dem her hjemme i Norge eller der nede. Vi må gjøre begge deler. Alle vet at det er grenser for hvor mange flyktninger man kan ta til Norge

- Det er to alvorlige problemer vi står overfor. Det ene er dette fattigdomsproblemet og det andre er klima. Jeg tror at vi simpelthen at vi ikke har gode nok verktøy til å løse disse problemene slik det er nå. Det må overnasjonalitet til og det må flertallsvoteringer til. Suvereniteten og selvråderetten vil ellers være bremsene hele tiden.

- Husk at i dag, for å løse disse store problemene, så bruker vi et system hvor de som vil minst, vinner hele tiden. Det går ikke.

- Når Jonas sier 10.000 flyktninger ... det er mange? Samfunnet skal jo ta dem imot på en god måte også?

- Joda, men ser du på land som Tyskland og Sverige, så er det ikke det. Jeg tror at med Norges skippertaksmentalitet så vil klare det, men det er ingen permanent løsning.

I første halvdel av 90-tallet ledet han fredsforhandlingene, da krigen herjet som verst på Balkan. Sammen med den kjente engelske politikeren Lord David Owen skulle han få loset i havn freden.

I 1993 lå et ferdigforhandlet avtaleutkast klart. Da var det opp til de tre partene, serberne, kosovoalbanerne og bosnierne, å si ja.

- Bosnierne sa imidlertid nei, etter press fra amerikanerne?

- Det er riktig. Vi dro til Washington og hadde møter med Bill Clinton. Vi lurte på hvorfor de hadde sagt til Bosnierne at det ikke var en bra avtale? Da svarte amerikanerne at avtalen vår delte opp Bosnia og den ga bosnierne alt for lite land.

- Det første er for så vidt riktig, men det gjorde amerikanernes avtale også. Men i vår avtale fikk bosnierne 33,33 prosent, mens de i avtalen de til slutt signerte noen år senere, satt sammen av amerikanerne, fikk de mellom 26 og 28 prosent.

- Så bosnierne fikk det dårligere med amerikanernes avtale?

- Ja, det gjorde de.

- Tror du amerikanerne fikk bosnierne til å si nei til din og Owens avtale, slik at de selv kunne få æren av å finne en fredsløsning?

- Nei, det tror jeg ikke. Amerikanerne var imot at vi hadde noe med Slobodan Milosevic å gjøre. Men da amerikanerne overtok var det første de gjorde å invitere ham over til USA.

- Du kan godt si at du ikke liker Milosevic og ta avstand fra ham, men du kan ikke ta fra ham makten han hadde. Det var han som hadde makta. Vi kunne jo bare snakke med de som var enig med oss, det er jo ikke noe poeng.

- Den store forskjellen på vårt forslag i 1993 og det endelige forslaget som ble vedtatt i 1995, finner du på kirkegårdene i Bosnia. Tusenvis av mennesker ble drept, som følge av at krigen fortsatte i over to år til.

- Så ble det 150.000 flere flyktninger.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg blir blank i øynene da han forteller om yngstedatteren Nini som gikk bort i fjor, kun 51 år gammel.


Arkitekten bak amerikanernes fredsavtale var Richard Holbrooke. Da han døde i 2010 ble han hyllet av amerikanske myndigheter, og hans arbeid med fredsavtalen på Balkan ble spesielt trukket frem. President Obama sa; «simply one of the giants of American foreign policy». Det er en beskrivelse som Thorvald ikke helt kjenner seg igjen i.

- Et menneske jeg ikke har gått bra sammen med
- Han er en av de få menneskene jeg har truffet i mitt liv, som jeg ikke har gått bra sammen med. På en måte var det godt å oppleve det også. Jeg hadde i alle år hatt det så bra med alle mennesker jeg traff, at jeg begynte å lure på om jeg hadde mistet min kritiske sans. Men det skjønte jeg fort at jeg ikke hadde, da jeg traff Holbrooke. Han var ikke min type.

Det er ikke noen tvil om at en manns ego kan føre til forlengelse av krig og mennesker blir drept. Men det forutsetter at egoet kommer fra USA, for da har du muligheten

- Owen og jeg ble skjøvet til side. Du vet, når du har CNN på din side får du ut ensidige opplysninger.

- Så det du egentlig sier, er at en manns ego har vært med på å drepe tusenvis av uskyldige mennesker?

- Ja, men jeg vil ikke formulert meg sånn. Det er ikke noen tvil om at en manns ego kan føre til forlengelse av krig og mennesker blir drept. Men det forutsetter at egoet kommer fra USA, for da har du muligheten.

Plutselig er arbeiderne som pusser opp fasaden i gården utenfor vinduet igjen, og lager noen voldsomme lyder.

- Jeg tror det er Holbrooke som går igjen! kommer det syrlig fra Thorvald, før hans velkjente latter overdøver fasadearbeiderne.

(Saken fortsetter under bildet)

- Jeg er ikke på nettet i det hele tatt, men jeg er veldig god på telefon og jeg er veldig god på post. Hver dag går jeg i postkassen, sier Thorvald Stoltenberg.


Thorvald forklarer hvordan han og Holbrooke kunne gjennomføre pressekonferanser sammen, uten å være uenige, men alltid rapporterte internasjonale medier en helt annen versjon i etterkant, med Holbrookes sitater.

- Jeg fant ut at Holbrooke hadde ekstremt gode kontakter i alle de store pressebyråene, hvor han ga sin versjon til dem etter at pressekonferansene var over. Da forsvant alt jeg hadde sagt.

- Det var jo bare jeg som turte å si ifra. Det kunne jeg, fordi jeg var en gammel mann og ikke hadde behov for å komme meg videre. Var du en ung, ambisiøs kvinne eller mann, så kunne man ikke si noe.

- Hele det amerikanske miljøet som jobbet med konflikten, var imot meg. Amerikanerne bestemmer mye, vet du.

- Det er vel ikke så rart. De har jo ofret mye opp i gjennom i historien?

- Ja, det er et faktum det. Jeg var meget glad at det både var Merkel og Obama som stod bak utnevnelsen av Jens til Nato-sjef. De gir Jens en solid base å jobbe fra, på en vanskelig sak.

Veldig god på telefon og på post
- Nå har han blitt Nato-sjef. Du må være stolt?

- Åh ja, bevare meg vel. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er voldsomt stolt av ham, men jeg er også stolt av Camilla, og jeg var også voldsomt stolt av Nini. Det å komme ut av rus, er ingen lett ting. Min stolthet går på alle tre. Du trenger ikke å bli generalsekretær i Nato, for at jeg skal bli stolt.

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er voldsomt stolt av ham, men jeg er også stolt av Camilla, og jeg var også voldsomt stolt av Nini. Det å komme ut av rus, er ingen lett ting. Min stolthet går på alle tre. Du trenger ikke å bli generalsekretær i Nato, for at jeg skal bli stolt

- Jeg har kontakt med Camilla og Jens hver dag. Det har jeg alltid hatt. Tidligere ringte jeg dem, men nå ringer de meg.

- Så nå blir det mye skyping og videosamtale?

- Mange har fortalt meg om det, men jeg er ikke noe god på det. Jeg er ikke på nettet i det hele tatt, men jeg er veldig god på telefon og jeg er veldig god på post. Hver dag går jeg i postkassen.

- Det er du og Yngve Hågensen.

- Er Yngve sånn også?

- Ja, da jeg hadde «Det store intervjuet» med ham for noen år siden, måtte jeg skrive ut sitatene hans og møte ham på ny, slik at han fikk sitatsjekken. Han var verken på mail eller nettet.

- Ha, ha. Det minner meg om en gang på 1960-tallet. Per Kleppe var sjef for utredningskontoret til Arbeiderpartiet og han hadde blitt intervjuet av Dagbladet. Han ville at jeg skulle se på sitatsjekken. Det var et godt intervju, men jeg sa til ham at han kunne rette på det han selv sa, ikke det journalisten skrev. Det var han helt enig i. Da sa jeg: «Men det har du jo gjort her»! Da svarte han: «Jo, åpenbare feil må kunne rettes, for da hjelper du journalisten.» Den glitrende journalisten Per Vassbotn i Dagbladet hadde skrevet: «Per Kleppe kan til tider virke litt arrogant», noe som selvfølgelig var en åpenbar faktafeil og det strøk Kleppe.

- En åpenbar feil!

LES HER: - Valla har psykopatiske trekk

(Saken fortsetter under bildet)

- Så vidt jeg vet, så gjør det ikke det. De har det veldig godt sammen. Så lenge man har trygghet i forholdet, så er det ikke noe problem. Man må alltid være forberedt på mange rykter, sier Thorvald om alle ryktene rundt Jens, går inn på sønnen og hans kone Ingrid Schulerud.


Sønnen Jens Stoltenberg var den lengst sittende statsministeren i Norge siden landsfaderen Einar Gerhardsen. Nå er han generalsekretær i Nato.

- Hva er Jens' sterkeste side?

- Kombinasjonen av hans voldsomme tro på logikk og hans enorme sans for humor og varme.

- Han er deg og Karin i ett? Jeg mener ikke at du ikke er logisk, men hun var vel ikke den som trivdes best i sosiale sammenhenger?

- Ja, du har rett i det. Hun kunne faktisk virke skremmende på mange. Hun var absolutt mer tilbaketrukken enn meg. Vi hadde mange vidunderlige år sammen.

Karin, som døde for snart tre år siden, var en anerkjent politiker og toppbyråkrat, som førte an i kampen om kvinners rettigheter. Hun var et stort forbilde for Jens.

- Du og Karin var veldig profilerte og rykter om elskere og elskerinner svirret vel rundt dere også. Det var ikke sosiale medier i deres tid, noe det er nå. Det svirrer jo mange rykter rundt Jens ...

- … i hvert fall den at han var homoseksuell.

Jeg bare ler av det, og det gjør Jens også. Jeg anbefalte ham bare å holde seg i ro, når det gjaldt dette homoryktet. Men så ble det så voldsomt, at han måtte dementere dem i VG

- Hvordan reagerer du når du hører alle disse ryktene?

- Jeg bare ler av det, og det gjør Jens også. Jeg anbefalte ham bare å holde seg i ro, når det gjaldt dette homoryktet. Men så ble det så voldsomt, at han måtte dementere dem i VG.

- Da gråt jeg
- Så du måtte aldri ut og dementere noe?

- Her for noen måneder siden sendte NRK et program som heter «Gull». Det er gamle intervjuer fra arkivet. Da sendte de plutselig et gammelt intervju med Karin. Hun ble blant annet spurt om ikke det var vanskelig å leve et liv som vi gjorde, hvor begge var på farten hele tiden. Da svarte hun: «Nei, det var ikke vanskelig, for jeg kunne aldri tenke meg å være gift med noen andre enn Thorvald. Jeg prøvde jo det, og det var ikke vellykket».

- Da gråt jeg litt.

- Carl I. Hagen hadde alltid Eli med seg på reise. Som partileder og profilert politiker var det alltid noen som prøvde seg, så han syntes det beste, var ha med seg kona.

- Jeg klarte det uten Eli, jeg.

- I din og Karins tid spredde ryktene seg på Tostrupkjelleren og andre fuktige vannhull. Nå spres de i rekordfart. Det må være en stor belastning på Jens og Ingrid Schulerud?

- Så vidt jeg vet, så gjør det ikke det. De har det veldig godt sammen. Så lenge man har trygghet i forholdet, så er det ikke noe problem. Man må alltid være forberedt på mange rykter.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg sammen med sin fredsmeglerkollega, Lord David Owen, og den daværende serbiske presidenten, Slobodan Milosevic. Fred stod på agendaen.


To av personene som Thorvald måtte forholde seg til, og forhandle med, da han forsøkte å megle fred på Balkan, var Slobodan Milosevic og Radovan Karadzic.

- Karadzic var en psykiater eller psykolog, og poet. Han elsket Danmark, noe jeg hadde mye moro med, med mine danske venner. Han var en meget nervøs og vanskelig fyr, det er det ingen tvil om.

- Milosevic var en mer kompleks person. Jeg husker at noen amerikanske bankfolk var på besøk i Beograd og det ble litt koseprat. Da spurte en av bankfolkene: «Hva har fått deg så interessert i USA?». Da svarte Milosevic: «Dere bankfolk, de amerikanske bankene og hva dere har fått til!».

- Det svaret hadde de ikke ventet. Men jeg tror det var et riktig svar.

- Hvem var den sterkeste av de to?

- Helt klart Milosevic. Han var den sterkeste av alle disse jarlene, som jeg liker å kalle dem. Jeg tror jo at alle sammen var hissige på å fylle det tomrommet som kom etter Tito.

- President Franjo Tudman i Kroatia var den som gikk lengst. Han hadde til og med en hvit uniform med masse av ordener på.

Det var mildest talt et helvete. Jeg tenkte at siden mine barn hadde sett hva narkotika gjør med en på så nært hold, måtte det være en god vaksine. Så jeg var ikke redd for Nini.

Sjokk at Nini var narkoman
I fjor sommer opplevde Thorvald enhver mor eller fars verste mareritt. Hans yngste datter, Nini, måtte gi tapt. Hun hadde vært nykter i flere år, etter narkotikamisbruk. Hun ble bare 51 år.

- Er det noe du ville gjort annerledes, sett i ettertid?

- Det er helt klart, at når du plutselig oppdager at din datter er narkoman, så kommer det som et sjokk.

- Jeg trodde mine barn var vaksinert mot narkotika. Jens tok til seg en gutt da han var i tenårene. Karin og jeg var da så unge og fulle av troen på at vi kunne gjøre alt, at vi sa at han kunne bo hos oss, slik at vi kunne avruse ham.

- Det greide vi dessverre ikke. Det var mildest talt et helvete. Jeg tenkte at siden mine barn hadde sett hva narkotika gjør med en på så nært hold, måtte det være en god vaksine. Så jeg var ikke redd for Nini.

- Nini drev med mye rart, som husokkupasjon og sånn.

- Det er lov.

- Ja, så absolutt. Jeg var ikke bekymret i det hele tatt, jeg var tvert imot glad for at hun engasjerte seg.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg sammen med barna Camilla og Jens etter bisettelsen av yngstedatteren Nini i Uranienborg kirke.


Thorvald var i Genève og satt mitt i fredsforhandlinger tidlig på 90-tallet, da Karin ringte ham.

- Hun ringte aldri når hun visste at jeg var sterkt opptatt. Så jeg forstod at dette var viktig.

- Karin fortalte da at Nini var ruset og at hun brukte rusmidler. Da reiste jeg rett hjem. Vi satt oss ned i bilen, Nini og jeg, og vi ble enige om en nedtrappingsplan. I løpet av to år skulle hun bli rusfri. Hun var innstilt på det selv.

- Det skulle vise seg at det ikke tok to år, men ti år. Jeg ga aldri opp. Det gjorde heller ikke Nini.

- Det er klart at jeg i begynnelsen stilte spørsmålene: «Hva har jeg gjort feil?», «er det noe jeg kunne gjort annerledes?». Ut i fra det, kom det aldri noen klare svar.

- Så kom jeg til et punkt hvor det var lite fruktbart å ha fokus på hva man kunne ha gjort, men heller bruke all energi på hva man nå kunne gjøre for å få Nini frisk.

- Alt jeg gjorde, var i samarbeid med Nini. Det var et fantastisk samarbeid i hele perioden. Hun ville ut av det, hun også.

- Det var kvelder der du gikk gatelangs i Oslo og lette etter henne?

- Ja. Det gjelder mange narkomane, også Nini, at plutselig svarte hun ikke på telefonen. Hun var borte. Men jeg visste om vennene hennes, så jeg visste hvor hun mest sannsynligvis var.

Klokken var fem om morgenen og jeg stod og ventet utenfor et sted hvor en av vennene hennes holdt til. Da hun endelig kom ut, og så meg, begynte hun å løpe fra meg, men jeg løp fortere. Da jeg holdt henne, kjente jeg at skuldrene hennes etter hvert slappet av og at hun var glad for det.

Løp etter datteren fem på morningen
- Jeg husker spesielt en gang. Klokken var fem om morgenen og jeg stod og ventet utenfor et sted hvor en av vennene hennes holdt til. Da hun endelig kom ut, og så meg, begynte hun å løpe fra meg, men jeg løp fortere. Da jeg holdt henne, kjente jeg at skuldrene hennes etter hvert slappet av og at hun var glad for det. Så tok vi en prat og jobbet videre.

- Det var tøft.

- Det er helt riktig. Det var ganger jeg ikke fikk tak i henne og ikke visste hvor hun var. Men jeg forfulgte henne. Jeg ga ikke opp.

- Hun hadde en storesøster og storebror som begge gjorde det veldig bra med topp utdannelser og toppjobber. Mor og far tilhørte politikereliten i Norge. Hun var en Stoltenberg. Det kan ikke ha vært lett. Ble det for mye for henne?

- Jeg snakket med Nini hver dag, samme hvor jeg var. Jeg ringte hver dag. Hun hadde Camilla og Jens, som sine nærmeste venner. Var hun uenig med meg, og syntes jeg var veldig urimelig, så hadde hun kontakt med Camilla og Jens.

- Jeg har egentlig ikke noen forklaring på det, bortsett fra at hun ble kjent med noen personer som ikke var bra. Da hun var nedfor og lei seg, gikk hun til folk som ikke var bra.

- Hun hadde en kjæreste i 12 år, Karljohn, som var en strålende støtte for henne. Det var ingen tvil om at det var mannen i hennes liv. Nini døde under ett år etter ham. Da han døde, forsvant mye av livsgnisten fra henne.

- Når du snakker om karriere, er alle i familien enig i at hun var den glupeste av oss. Den med det raskeste hodet. Å sitte og diskutere med henne, var ganske anstrengende, for å si det fint. Hun hadde sånn klisterhjerne, hun husket alt.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg stod sin datter, Nini, veldig nær. Han kjempet i mange år, sammen med yngstedatteren, om å bli kvitt hennes narkotikaproblem.


- Nesten dobbelt så mange dør av rus
Som følge av datterens narkotikaproblemer, har Thorvald engasjerte seg voldsomt i narkotikadebatten. Senest i april fikk han Arbeidspartiets landsmøte med på heroin-assistert behandling av narkomane.

- Jeg fortsetter med arbeidet. Det var virkelig en stor seier. Det var moro.

- Jeg har alltid vært opptatt av trafikksikkerhet. Jeg holdt appeller på E18 og tusenvis av mennesker stilte opp. Vi mister 160 mennesker i trafikken hvert år. Det er forferdelig, og jeg går gjerne i tog for mer trafikksikkerhet.

- Så laget vi et arrangement i Oslo sentrum for en mer virkelighetsnær narkotikapolitikk og det stilte kun 300 mennesker. Det dør nesten dobbelt så mange av rus som i trafikken, rundt 250 mennesker hvert år.

- Jeg tror folk synes det er så fælt, man liker det ikke. Det er litt tabu.

Thorvald er ikke en person som tenker mye på hva han har gjort eller ikke gjort. Han angrer intet, bortsett fra ikke å ha lært seg å spille et musikkinstrument.

Da far ble arrestert under krigen, la han hånden på skulderen min, og sa til meg at nå måtte jeg ta ansvar. Hånden hans ligger der fortsatt.

- Trøsten er at når jeg ikke kan det, så skyldes nok det at jeg ikke har noe spesielt talent.

- Da far ble arrestert under krigen, la han hånden på skulderen min, og sa til meg at nå måtte jeg ta ansvar. Hånden hans ligger der fortsatt.

- Jeg var 11 år, og min mor stod der med min nyfødte søster. Jeg hadde spart penger til en klarinett. Jeg hadde på avstand beundret den svenske saksofonisten Putte Wickman. Jeg ville gjerne bli som han.

- Det ble ingen klarinett, jeg kjøpte heller noen kaniner. Jeg ble det yngste styremedlemmet i Oslo og omegn kaninavlforening noensinne. Jeg var 11 år og dro dem med meg ned til Håndverkeren, vis a vis Hotel Bristol i Oslo. Jeg hadde dem på utstilling og vant faktisk gull, for hvit hankanin!

Under krigen var kaniner kjærkomment tilskudd i kostholdet til mange nordmenn.

Litt over 50 år senere, i 1994, var Thorvald gjest på svensk fjernsyn og møtte sin barndomshelt, den svenske stjernesaksofonisten.

- Da fortalte jeg ham at jeg var en stor fan og la ut om kaninene. Da fikk jeg lov til å spille på klarinetten hans. Det var viktig, for når jeg forteller denne historien, så er det ikke hvem som helst de snakker med, faktisk en som har spilt på Putte Wickmans klarinett!

- Men enda viktigere, ingen har tapt noe på at jeg solgte min klarinett.

(Saken fortsetter under bildet)

Thorvald Stoltenberg har funnet lykken med den kjente norske filmregissøren Anja Breien. Her er paret flankert av en annen filmregissør, Margreth Olin.


Thorvald er veldig lykkelig for tiden. Mye skyldes hans nye kjæreste, Anja Breien. Han vil imidlertid ikke definere dem som samboere.

- Det spørs på hva du definerer som samboer! Vi er sammen så ofte vi kan.

- Så hyggelig!

- Ja, kjempehyggelig.

- Hvor lenge har dere kjent hverandre?

Nini ble voldsomt glad i Anja. De hadde et meget godt forhold. Jeg tror Camilla og Jens er overlykkelige for at jeg ar fått meg en kjæreste. De vet at det ikke hadde vært lett.

«La vita è bella»
- Jeg visste hvem hun var, helt siden hun var ung. Hun er 10 år yngre enn meg. Hun vokste opp ved Sollie Plass. Det gjorde jeg også, i Inkognitogaten 30 B.

- Vi traff hverandre i et selskap hos noen felles bekjente.

- Fredrik Skavlan spurte meg om det ikke var for tidlig å få en kjæreste kun to år etter at Karin var død. Da svarte jeg: «Nei, for jeg hadde et så strålende ekteskap med Karin, at det ga mersmak». Det svaret er jeg fornøyd med.

- Karin og jeg kjente hverandre fra vi var 14 år, og vi hadde et fantastisk ekteskap.

- Nini ble voldsomt glad i Anja. De hadde et meget godt forhold. Jeg tror Camilla og Jens er overlykkelige for at jeg ar fått meg en kjæreste. De vet at det ikke hadde vært lett.

- Jeg trives å komme hjem til noen, og jeg trives å vente på noen.

- Hun er pensjonist, men har mer enn noen gang, mye å gjøre. Akkurat som meg. I år feirer hun 50 år som filmregissør. Hun er i full fart. Det liker jeg.

- Hun er et strålende menneske. Sterk og trygg.

- Jeg ser på deg at det ikke bare er ord, men at det kommer fra hjertet.

- Det skal jeg love deg.

Man kan trygt si at livet til Thorvald for tiden er som hans favorittfilm; «La vita è bella» - «Livet er herlig»!

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere