NA24.no

(Scanpix)

- Kan ikke holdes ansvarlige

Sist oppdatert:
Kommunenes krav mot Terra-meglerne er et angrep på fotsoldatene, hevder advokat.

- Den omstendigheten at Terra Securities er konkurs gjør det ikke lettere for kommunene å gå på enkelte ansatte. Det kommunene har gjort er et angrep på fotsoldatene, sa Bjørn Stordrange, som er Terra-megler Knut Anders Opstads advokat i sin prosedyre hos Byfogden i Oslo onsdag ettermiddag.

NA24 - din næringslivsavis

Sammen med Harald Norberg måtte Opstad møte i retten for å forsvare seg mot de åtte kommunene som kjøpte obligasjoner av Terra Securities, som nå ønsker å ta arrest i de to meglernes formuer for å hindre at pengene forsvinner.

Les også: Vil straffe skandalemeglerne

Feil å ta arrest i private midler
Stordrange mente at Terra-ledelsen visste godt om instrumentene Opstad og Norberg solgte til de åtte kommunene og er dermed ansvarlig for investeringen. Derfor blir det feil å ta arrest i meglernes private midler.

Kommunenes advokat Ulf Larsen brukte mye av sin prosedyre på å vise at i løpet av seks år gikk de åtte kommunene fra relativt trygge investeringer, til risikofylte amerikanske investeringer, de såkalte CDO-obligasjonene. Hver gang kommunenes investeringer ble restrukturert, tjente Terra millioner.

- Den opprinnelige strukturen er helt ok. Det som imidlertid ikke er ok er at man utviser betydelig kreativitet i forbindelse med andre modeller, sa Larsen.

Han viste til at den såkalte rentebytteavtalen for konsesjonskraften var lovlig, det var derimot ikke tilsvarende modeller for investering av fremtidige inntekter fra blant annet eiendomsskatt.

Kompliserte finansielle instrumenter
Den første investeringen skjedde allerede i 2001 i form av en såkalt rentebytteavtale, hvor fremtidige kraftinntekter ble byttet mot et engangsbeløp. I årene som fulgte foretok Terra og kommunene flere finansielle krumspring. Fra 2003 ble lånene som først ble tatt opp investert i såkalte CLN-obligasjoner og senere i CDO-obligasjoner i 2005.

- Jeg konstaterer at det i 2004 skjer betydelige endringer i de finansielle strukturene som er etablert for kommunene. Da blir kommunene av Terra Securities introdusert for en ny type investering, såkalte «Credit Linked Notes» (CLN). De opprinnelige lånene ble reinvestert i betydelig mer kompliserte finansielle instrumenter, sa Larsen.

Tjente millioner på kommunene
Han mener Terra Securities hadde en betydelig egeninteresse i disse restruktureringene. Hver gang investeringene ble kastet om på, fikk Terra millioner på bok og Opstad og Norberg fikk millioner i bonus. I 2005 var utbetalingen på 4,3 millioner kroner fra Terras Securities indre selskap. I juli 2005 alene bokførte Terra Securities 26 millioner kroner på strukturerte produkter.

- I 2005 oppsto det et tap i de underliggende kredittene. Dette ledet til at kommunene ble anbefalt å selge CLN-obligasjonene og heller investere i CDO-instrumentene. Så langt er det mye som tyder på at dette ble gjort for å skule tap, hevder kommunenes advokat.

I 2007 ble de risikofylte investeringene gjort enda mer risikable, ved å investere i de berømmelige kommuneobligasjonene, som til slutt utløste hele krisen.

Ikke rimelig ansvar
Opstads advokat Bjørn Stordrange mener det sentrale spørsmålet i saken er hva kommunene visste, hvilke opplysninger de hadde de og hvilke spørsmål de unnlot å stille.

- Terra Securities forholdt seg ikke til ordførere, men til rådmenn og økonomisjefer som hadde full evne til å forstå hvilken risiko denne typen fond innebærer, hevder han.

Han mener at kommunene kun har begrunnet et krav mot Terra Securities ASA og dets konkursbo, men at det ikke er det samme som at de har et krav mot to tidligere ansatte i selskapet.

- Det er ikke rimelig og naturlig at arbeidstaker er den primært ansvarlige. Ansvaret er først og fremst selskapets. Kommunenes fremgangsmåte er derfor forbausende, ifølge Stordrange.

Han gikk langt i å plassere mye av ansvaret på kommunene og på ledelsen i Terra Securities, hvor toppledelsen hadde blitt grundig informert om kommuneinvesteringene.

- Det har blitt hevdet at daglig leder ikke visste hva som foregikk. Det er med respekt og melde feil, med mindre han skrev under på papirer i blinde, sa Harald Norbergs advokat Ian Kenworthy i sin prosedyre.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere