NA24.no

(Getty Images)

- Kulturkrasj senket Spanias bankkonger

Sist oppdatert:
Spanske sparebanker har falt som dominobrikker.

Julio Fernandez Gayoso (80) likte å bli kalt Don Julio da han var på høyden av sin karriere som sjef for Caixanova i Vigo, en av de større sparebankene i Spania.

Før eiendomskrakket som brutalt kastet Spania inn i en av etterkrigstidens mest alvorlige økonomiske kriser, var sparebankene - de såkalte «cajas» - respekterte og viktige regionale institusjoner.

Mektig småkonge
Gayoso var Caixanovas mektige leder i flere tiår. I denne perioden var banken førende i oppbyggingen av Vigo som en av de sentrale industri- og havnebyene i det nordvestre hjørnet av Spania.

Det var derfor et hardt slag for Don Julio da han i juni ble presset ut av styreformannsstolen etter å ha blitt anklaget i en større bedragerisak, skriver New York Times.

Hans skjebne kan tjene som symbol på en gedigen kulturkollisjon, der de tradisjonelle spanske cajas, som gjennom etterkrigstiden har vært bærebjelker i de regionale økonomiene, møter eurosonens strømlinjeformede og maskinelle bankøkonomi.

Vigo, Galicia.
Vigo, Galicia.

Det brutale møtet mellom de to svært ulike forretningskulturene ga seg ulike utslag for de rundt 45 selvstendige sparebankene i Spania frem til eiendomskrakket. Men helt sikkert er det at det bidro til sammenbruddet i spansk banksektor, med det resultat at eurolandene måtte stable på bena en redningspakke på 100 milliarder euro - over 700 milliarder kroner.

I de gode årene før krisen, var Don Julios Caixanova en viktig bidragsyter til oppbyggingen av Vigo. Banken finansierte byens universitet, og noen av de flotteste bygningene langs hovedgaten.

Kunst
Gayoso ble byens kunstmesén. Han sørget for innkjøp av et betydelig antall malerier som ble utstilt ved flere kultursentre sponset av Caixanova.

- Dette er en typisk arbeiderby, men selv våre kommunistiske kunstnere tjente så mye på ham at de portretterte ham som om han var en gud, sier Carlos González Príncipe, tidligere borgermester i Vigo.

José Luis Méndez. I 29 år ledet han Caixa Galicia. Han trakk seg tilbake med fet fallskjerm.
José Luis Méndez. I 29 år ledet han Caixa Galicia. Han trakk seg tilbake med fet fallskjerm.

Så hvordan kunne det gå så bratt utforbakke for Don Julio?

I 2010 fusjonerte Caixanova med en av de andre store sparebankene i regionen, og tok navnet NovaCaixaGalicia. Banken ble den femte største i Spania, med 8000 ansatte.

- Hemmelige pensjoner
Påtalemyndigheten mener Gayoso og fire andre bankdirektører i hemmelighet hadde sikret seg fete pensjoner i forbindelse med fusjonen.

I fjor var tok staten over Novacaixagalicia, og pumpet inn 18 milliarder kroner for å demme opp for galopperende tap på bankens råtne låneportefølje.

Gayoso mener han er uskyldig, og hevder at hans innflytelse var svært begrenset, da hans rolle som styreformann kun var å komme med forslag til styret.

Dette stemmer ikke helt med oppfatningen til et tidligere styremedlem, José Luis Vega, som mener Don Julios vilje var lov. Gayoso hadde gått gradene i banken fra han begynte som assistent i 1947, til han fikk toppjobben i 1965.

- Ingen diskusjon
- Det var aldri noe debatt og ingen avstemninger. Gayoso hadde full kontroll med ledelse og strategi i banken, sa han, ifølge CNBC.¨

De spanske «cajas» vokste frem utover på 1900-tallet som lokale pantelånere, med støtte fra lokale myndigheter og kirken. Disse bankene skulle ikke tjene masse penger som kapitalistiske banker normalt gjør, men la overskuddet gå tilbake til samfunnet via ulike former for sosiale prosjekter.

GALICIA: Caixanova sponset kunst. Her Art Centre .Vigo. Pontevedra. Galicia.
GALICIA: Caixanova sponset kunst. Her Art Centre .Vigo. Pontevedra. Galicia.

Etter hvert ble det klart at regionale politikere fikk stadig større innflytelse over «cajas», og brukte den til å skaffe finansiering til statlige prosjekter.

- Men etter hvert som disse bankene ble stadig mer innflytelsesrike i Galicia (nordvest-Spania), viste deg seg å være noen få lokale bankfolk, snarere enn politikerne, som satt med makten. Så mektige ble de, at selv politikerne fryktet dem, sier økonomiprofessor Santiago Lago-Peñas ved universitetet i Vigo til New York Times.

Tidligere borgermester Príncipe ser det i et historisk lys:

Franco-tiden
- Da vi gikk fra Franco-diktatur til demokrati, ble nesten alt forandret, bortsett fra han som kontrollerte banksystemet vårt.

Príncipe mener Gayoso satte en stopper for hans politiske karriere gjennom å finansiere valgkampen til en politisk konkurrent.

På 1980-tallet kom Miguel Angel Quinteiro inn i bankens styre som representant for de ansatte. Quinteiro spurte om råtne lån som angivelig skulle ha blitt avskrevet, og ba om innsyn i bonusutbetalinger til de ansatte. Han ble avvist, og det endte med at han ble sparket med beskyldninger om at han lekket konfidensiell informasjon til en fagforening.

Ble kjøpt ut
Da Quinteiro ville gå til sak for usaklig oppsigelse, ble han tilbudt en eventyrlig sum. Fallskjermen på 13 millioner kroner var en av de største som var utbetalt til da, og ”såpass stor at jeg kunne gjøre det jeg ville, nemlig å starte mitt eget dataselskap”, ifølge Quinteiro.

Den virkelig store utfordringen for de spanske «cajas» kom på 1990-tallet, da Spania innførte euroen. På dette tidspunkt var landet allerede inne i en skikkelig byggeboom.

Sparebankene tok opp konkurransen med sine kommersielle konkurrenter, fast bestemt på å beholde sin markedsandel på 50 prosent på lån til eiendomssektoren. Og lokale politikere jublet, og så sitt snitt til å bli kvitt dårlige tomter ved å prakke de på andre med billig finansiering fra banken.

Nye områder
Galicias cajas ekspanderte til geografiske områder der de hadde vanskeligere for å vurdere markedsforholdene. Prosjekter helt nede på Kanariøyene ble innlemmet i porteføljen.

En annen cajas-konge fra Galicia var José Luis Méndez. I 29 år ledet han Caixa Galicia, som var Don Julios og Caixanovas fusjonspartner.

Da myndighetene startet sitt omfattende arbeid i 2010 for å redde sparebankene, ble antall cajas redusert fra 45 til 12.

Caixanovas styre, som i forveien hadde endret vedtektene, slik at pensjonsalderen ble hevet fra 65 til 75 år, krevde at Don Julio fikk fortsette å lede den fusjonerte banken.

Den største fallskjermen
Méndez sa at dette var greit, etter at han hadde sikret seg et sluttoppgjør på totalt 120 millioner kroner – den største pakken som noen gang er gitt til en cajas-sjef.

Méndez har ikke villet kommentere saken, og har heller ikke villet la seg intervjue etter at han gikk av.

Banken heter nå Novagalicia Banco, og er eid med 93 prosent av den spanske stat. Banken vil få tilført ytterligere nesten 50 milliarder kroner, i tillegg til de 18 den allerede har fått.

I juli kom banken med en offisiell unnskyldning til sine kunder.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere