RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: NTB Scanpix

- Lønnen til alle nordmenn må stagges

Den utrolige galoppen må ta slutt, er mantraet.

Etter at Norge oppdaget olje har det gradvis skjedd en særnorsk utvikling som de aller, aller fleste nordmenn har fått tatt del i.

Nemlig at lønningene har gått i taket.

Faktisk har de norske lønningene steget så mye de siste årene at det nå må ta slutt.

- I 1995 hadde vi et lønnsnivå på linje med en 6-7 andre rike vestlige stater, men fra da og til nå så har vi hele tiden hatt en lønnsutvikling som har vært 40-50 prosent mer enn de andre, og det betyr at vi nå har en timelønn i Norge som er 70 prosent høyere enn konkurrentlandene våre, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til Nettavisen NA24.

- Dette kan ikke fortsette. For det fører til at vi mister enorm konkurransekraft.

Nettavisen NA24 stiller i en artikkelserie spørsmålet om Norge bruker oljepengene riktig og om landets økonomi er sikret mot en nedtur.

LES SAKENE HER:

- Norge er på vei til å bli sykt

- Vi er et lite land og har cirka 600.000 som står utenfor

- For mye har gått til drift
Den høye lønnsveksten er drevet frem av bonanzaen i oljebransjen og de enorme ekstrainntektene dette medfører.

- Det vi burde gjøre med bonuspengene fra oljen er å styrke næringslivet så vi står bedre rustet til et liv etter oljen. Vekstfremmende tiltak. Målrettet investering, skattelette, forskning og utdanning er noe av det som ble nevnt i intensjonen med handlingsregelen. Det vil komme godt med for den delen av næringslivet som ikke blomster i kjølevannet av oljen, sier BI-professor Hilde C. Bjørnland til Nettavisen NA24.

Hun er også kritisk til at oljepengene har gitt så høy lønnsutvikling.

- Det er for mye som har gått til drift. Dette ble særlig tydelig under finanskrisen. Underskuddet økte fra å utgjøre rundt tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i fastlandet til om lag fem prosent, og siden har det blitt værende der eller økt litt, sier Bjørnland.

- Vi fikk altså en stimulans i denne perioden som aldri har blitt reversert. Og siden mye av denne stimulansen kom i form av økt sysselsetting i offentlig sektor, fortsetter den, men nå som økte lønnskostnader, fortsetter hun.

Hun viser til hvor mye mer det nå koster en skattebetaler i Norge å få valuta for pengene sine, kontra hva en svenske må ut med.

- Tar du statsbudsjettet i Norge og Sverige og deler det på landenes innbyggere så får man at Norge bruker 40 prosent mer enn svenskene, og mye av det er lønn. En annen hemsko er detaljstyring, det gjør at man ikke får så mye igjen for de pengene man bruker. Det ser vi jo er en viktig debatt i Norge for tiden, sier Bjørnland.

- Tatt ut vår andel
En av de som virkelig har vært med på lønnsforhandlinger de siste årene er forhenværende LO-leder Roar Flåthen.

- Fram til for cirka to år siden, fulgte avkastningen på arbeid og kapital hverandre ganske nøye - det kom også som et resultat av finanskrisen. Det betyr at vi har tatt ut vår andel og kapitalen har tatt ut sin andel i forhold til produktiviteten i samfunnet. Det er fortsatt slik at norsk næringsliv produserer mye mer per time enn for eksempel svenskene og danskene. Fortsatt er vi blant de som produserer mest per time. Ser man på ren timepris og sammenligner kostnader mot andre land, så ligger vi på 1,6. Den er økende og blir antakelig ikke noe mindre for andre land som vi har samarbeid med. De har jo hatt finanskrisen mye mer på nakken, og der har lønningene blitt fryst eller gått ned, mens vi har kjørt dem opp - så det er selvsagt en utfordring i seg selv, sier Flåthen til Nettavisen NA24.

Samtidig jobber nordmenn nå også mer enn før.

Les mer: - De er den gjengen som stapper mat i papirposer

- Den største utfordringen er at norsk økonomi er så annerledes og solid at vi løser ikke det problemet ved at en del av lønnsmottakerne i Norge reduserer lønningene sine. I et slikt bilde så vil det uansett være en begrenset del som ville tatt den byrden, men vi har jo dette systemet med frontfaget og det er det som må være verktøyet for å tilpasse lønnsutviklingen.

- Det som har vært drivende i norsk næringsliv gjennom mange år, er at vi hele tiden har måttet være veldig produktive, omstillingsdyktige, tilpasse ny teknologi og nye metoder, slik at vi har kunne øke produktiviteten. Det som hele tiden vært drivende for at vi har kunnet levere bildeler fra Norge til en av verdens mest utsatte bransjer, er at vi hele tiden har tatt i bruk automatisering og rasjonalisering, slik at vi fortsatt har kunnet konkurrere på kvalitet og pris, sier Flåthen.

- Du mener helt klart at Norge takler lønnsvekst på fire prosent samtidig som konkurrentene maksimalt har to prosent?

- Ja, fram til nå nylig, og det er flere årsaker til det. Det ene er at vi har fått godt betalt for produktene våre, god pris på råvarene og det har vært bra etterspørsel. Gjennom det har det vært god fortjeneste, avkastning og eierne har hatt bra resultater. Da er det vanskelig å se at ikke arbeiderne, de som er med på å skape disse resultatene, også skal ha sin del av det. Så har det vært såpass god økonomi innenfor den bransjen at det har vært rom for det. 70-75 prosent av all lønnsutvikling skjer ute i disse bedriftene, så det er de selv som i prinsippet i hovedsak gir lønnstilleggene.

- Er det ikke en fare at også de som er utenfor konkurranseutsatt næring skal ha like mye?

- Jo, men det er som med hele filosofien om frontfaget. De skal legge rammene også får de andre rette seg etter det, sier Flåthen.

- Er ikke dette noe som kan minne om «Hollandsk syke»?

- Nei, en viktig balansefaktor i økonomien er nettopp partenes ansvar. Det er tre elementer, det er partene som legger lønnsdannelsen, og så er det regjeringen, som sørger for stabilitet i økonomien gjennom budsjetter og støtte, og så er det Norges Bank som legger pengepolitikken. Det er de tre elementene som virker sammen.

- Utarmer industrien
- Verktøyet vi har er at vi forhandler frontfag, enten det er mellomoppgjør eller hovedoppgjør. Og da vurderer vi alle disse elementene for å se hva det er mulighet for å ta ut. Og jeg er helt overbevist om at uten frontfaget hadde vi hatt lønnsutvikling på 7-8 prosent. Fordi en del av de andre gruppene gjør ikke de samme vurderingene som oss og ser helheten i økonomien. Det har vært LOs styrke alltid. Det å balansere lønnsutviklingen i en økonomi som har vært så sterk som vår, er ikke alltid enkelt. Når vi har hatt gode oppgjør så har det fortsatt ligget til grunn å holde lønnsdannelsen nede, for den kunne vært enda sterkere, sier Flåthen.

Lier-Hansen derimot er ikke beroliget og peker på at kronen også har blitt styrket, noe som igjen svekker konkurransekraften.

- Denne kombinasjonen reduserer konkurransekraften vår betydelig, og det har ført til at veldig mye annen industri, som ellers kunne ha overlevd, har gått over ende, sier Lier-Hansen.

På et eller annet tidspunkt vil staten ikke lenger ha den store inntektsstrømmen til oljefondet, som kan tas inn i statsbudsjettet. Da kommer vi i en lik situasjon som Nederland, mener han.

- Vi går også inn i en eldrebølge der vi får langt færre yrkesaktive per pensjonist, som slår inn i budsjettene fra 2025 og utover. Her er det mange ting som kan skje samtidig, og det er et enormt akkumulert budsjettunderskudd i 2060 på grunn av disse effektene, sier Lier-Hansen.

- Har du da ikke fått gjort noe med kostnadsnivået så kan du komme i en situasjon som er veldig lik den hollandske sykdommen, nemlig at man ikke har en annen industri, som er stor nok til å bære kostnadene til velferdssamfunnet og til å sikre et fornuftig bytteforhold med utlandet, fortsetter han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere