NA24.no

Foto: Comnet (Scanpix)

- Mange tryner når de flytter for seg selv

Silje Sandmæl skylder på foreldrene.

Den siste tiden har barn og unges opplevelse av kjøpepress, og foreldres ettergivelse av sine avkoms ønsker om dyre designerklær, blitt viet mye spalteplass.

Etter hva Nettavisen kjenner til er det derimot ikke bare kostbare plagg barn og unge har vent seg til.

Shoppingturer med mor eller far til utlandet skal ha blitt en het trend i visse miljøer, ifølge foreldre Nettavisen har vært i kontakt med.

- Vi gir veldig mye til barna våre fordi vi føler et press. Vi gir etter for å ikke skuffe dem, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB, til Nettavisen NA24.

Selv kjenner ikke DnBs forbrukerøkonom, og «Luksusfellen»-programleder, til at et slikt press eksisterer, men er ikke overrasket over at foreldre føler at de må punge ut for å ta med poden på kostbare handleturer.

Hun advarer imidlertid fra å gi etter.

- Gir man etter for slikt press så venner barna seg til dyre vaner som de ikke klarer å opprettholde når de flytter hjemmefra. Og da går de på en smell, sier Sandmæl, som påpeker at inkassokravene blant unge øker.

- Samtidig sender foreldre, når de gir etter for slikt press, et signal om at det er greit å bruke så mye penger. Man må heller forklare hvorfor man ikke har økonomi til det, og at det ikke er en selvfølge å kjøpe dyre klær eller dra på shoppingturer til utlandet, fortsetter hun.

Tips meg! elin.reitan@nettavisen.no.

- Skaper et irritasjonsmoment
Til tross for at hun ikke vil anbefale å gi etter for kjøpepresse, advarer hun mot å avfeie barnas ønsker med bare å si; «Dette har vi ikke råd til».

- Da skaper man bare et irritasjonsmoment hos barn. Man må forklare hvorfor man ikke har råd til det, sier forbrukerøkonomen, som oppfordrer til å begynne å lære barna hva penger er verdt allerede når de er rundt fem år gamle.

- Man må forklare hva det betyr i kroner og øre om man skal kjøpe det barnet vil ha. Skal man på en utenlandsreise så koster ikke bare selve turen penger, men det er også mange kostnader forbundet med restaurantbesøk og shopping. Man må forklare hvor mye penger som kommer inn, og hva som går ut. Og så må man forklare hvor mye en utenlandstur, eller en dyr jakke, betyr for husholdningens økonomi, fortsetter Sandmæl.

Spesielt oppfordrer forbrukerøkonomen i DnB foreldre å lære barna sine hva det koster å bo og leve.

- Mange unge går på trynet når de flytter for seg selv. De blir forskrekket over kostnader de må betale som de ikke hadde anelsen av størrelsen på. Det er viktig å fortelle barn i ung alder, og hjelpe de unge å forstå hva penger er verdt, sier Sandmæl.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Viktig å skru ned forventningene
Nå som julen nærmer seg er det mange foreldre som vil svi av store summer på julegaver til barna sine.

10,7 milliarder kroner er den samlede summen norske barn kan forvente i form av julegaveverdier i år. Dette kommer fram i en undersøkelse, gjennomført av Ipsos MMI for DNB, presentert i Aftenposten. I samme studie svarer 66 prosent at de synes det er et stort kjøpepress i forbindelse med julen.

Sandmæl mener foreldrene har mye av skylden for a forventningene fra barna er så store.

- Foreldre vil ikke skuffe barna sine - spesielt på julaften. Men man bør heller ta en prat med barna og fortelle hva ting koster. Om de skjønner at det de ønsker seg koster hele matbudsjettet for en hel måned er det lettere å forstå. Det er viktig å skru ned forventningene, sier Sandmæl.

- Hva bør man maksimalt bruke på julegaver til barna?

- Det er vanskelig å si hva man maksimal bør bruke på julegaver til barna. Men det at foreldre bruker i snitt 1.800 kroner er helt hinsides. Men det er foreldrene som setter standarden. De hausser opp forventningene. Jeg synes man skal gi ut ifra det man har råd til, men man skal tenke på at man ikke trenger å gi dyre gaver for å glede, svarer Sandmæl.

- Noe de har lært hjemmefra
I en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB sier 30 prosent at de vil benytte seg av kredittkort når de skal handle julegaver i år. Respondentene forsvarer sitt valg med at å handle på kreditt ikke er farlig så lenger man betaler regningen etterpå.

Å ty til kredittkort mener imidlertid Sandmæl er et dårlig eksempel overfor barna.

- 20 prosent av de mellom 18 og 26 år greier ikke å betale den kredittkortregningen når den kommer. Det er flere og flere unge som tror at penger vokser på trær, og dette er noe de har lært hjemmefra, sier hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere