NA24.no

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Nå må ikke Høyre og Frp ende som tamme kopier av Jens & co.

Sist oppdatert:
- Vi kan få 100 milliarder mer ut av pengene på statsbudsjettet. En nyutdannet sykepleier må jobbe i åtte timer for å betale en rørleggertime! Er ikke det sprøtt?

- De to regjeringspartiene har fått verdenshistoriens beste utgangspunkt til å skape resultater. Da må de ikke fremstå som blasse, tafatte kopier av de rødgrønne

- Velgerne forventer at de bruker denne muligheten til blant annet å gi landet verdens beste infrastruktur og utdanningssystem. Og det aller første de kan ta tak i er den offentlige sløsingen og ineffektiviteten, som de selv har kritisert tidligere regjeringer for. Hvis det er KrF og Venstre som er bremseklossene, er det viktig at Høyre og Frp er tydelige på dette.

- På grunn av språk og klima, vil Norge aldri bli et foretrukket land blant normalt etablerte i den vestlige verden. Norge er det landet i verden med best forutsetninger for å møte fremtiden, men da må vi begynne å bruke pengene på en mer fornuftig måte. I dag renner det bort milliarder på offentlig sløsing og ineffektivitet. Jeg ser ikke bort ifra at vi kan få minst 100 milliarder mer ut av pengene på dagens statsbudsjett.

- Jeg vil gi nullskatt til de som tjener mindre enn 250.000 kroner.

- Poenget mitt er ikke å snakke Norge ned, for vi har veldig mye å være stolte av. Men det er kanskje på tide å stikke fingeren i jorden og ta en liten realitetsorientering.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter investor og milliardær Arne Fredly i «Det Store Intervjuet».

Den råeste

Den bilgale investoren har bygget seg opp en formue på rundt to milliarder kroner i løpet av 20 år og har fortrukket Monaco fremfor Norge i snart 10 av dem. Nå tenker han høyt om Norges fremtid.

Fredly la grunnlaget for sin formue, som aksjemegler på 1990-tallet.

De første årene jobbet han døgnet rundt, og tok blant annet ikke en eneste dag ferie på over to år. Det bar frukter, og i løpet av sine 10 år i hovedstadens finanssentrum, skapte han seg en formue på opp mot 300 millioner kroner.

-1990-tallet var gullalderen for mange aksjemeklere i Oslo. Arne Fredly var den råeste av dem. Noen ganger kunne det til og med gå på nevene løs, sier en sentralt plassert kilde fra den gang til Nettavisen NA24.

Fredly selv smiler bare av påstanden og ønsker ikke å utdype kommentaren. Han presiserer imidlertid:

- Skal man lykkes, må man ha en indre drivkraft. Det er selvfølgelig ikke et minus å ha et hode som virker, men den indre motivasjonen teller aller mest. Enten du driver med idrett, musikk eller finans, så kommer du ikke særlig langt uten en slik drivkraft, sier Fredly.

Om Fredly skapte en formue for seg selv, gjorde han flere av kundene sine enda rikere. Noen av dem utgjorde etter hvert de største fondene i London og USA.

I 2000 sluttet han i meglerhuset Sundal Collier. Han visste at dersom han greide å gi like gode råd til seg selv som han hadde gjort til sine kunder, ville det bli en meget lønnsom forretning.

- Jeg fikk noen interessante tilbud om å forvalte penger for noen av mine store kunder i utlandet, men jeg ville ha friheten. Taper jeg penger nå, så er det mine egne. Dette er kanskje det aller største privilegiet som følger med det å ha nok penger; man blir uavhengig av andre. Jeg trenger ikke tilfredsstille noen, verken sjefer, kunder eller meklere.

Rik på Kjos

Selv vil ikke Fredly si mye om sin egen investeringsvirksomhet, men ifølge sikre kilder Nettavisen NA24 har snakket med er Fredly en av de mest aktive deltakerne i emisjoner på Oslo Børs og skal ha vært med i rundt 6.000 emisjoner siden han startet som investor for litt over ti år siden. I snitt skal han ha tjent i underkant av 100.000 kroner per emisjon og således kan man si at rundt 30 prosent av formuen, altså 500 til 600 millioner, kommer fra slike handler.

- Noen har jeg tjent mye på, noen få har jeg tapt på, sier Arne Fredly til Nettavisen NA24. Det høye antallet innebærer at han må ha vært med på rundt to emisjoner hver eneste arbeidsdag i 13 år!

Også Fredlys tro på Bjørn Kjos har gitt ham hundrevis av millioner i gevinst.

- Kjos har vært flink, noe jeg har hatt glede av i Bank Norwegian.

LES OGSÅ: - Tullete å kjøpe dyre designerklær til småunger

LES OGSÅ: Da Fredly gikk på flyet, visste han ikke om datteren kom til å overleve

Fredly har også tjent godt på tidligere næringsminister Trond Giske, over 100 millioner for å være mer presis.

Rik på Giske

Da Giske valgte å flytte mellomfinansieringen for norske eksportbedrifter fra Eksportfinans og over til staten direkte, førte det til en kraftig nedgradering av obligasjonsgjelden til finansinstitusjonen. Dermed ble mange store utenlandske fond tvunget til å selge. Norske investorer, som Fredly, sto parat til å plukke dem opp.

- Jeg kjøpte for mellom 350 og 400 millioner kroner i Eksportfinans. Jeg ville kjøpt mer om jeg hadde hatt større likviditet. Man skulle rett og slett satset alt, den var helt sikker.

Høsten 2000 bestemte Fredly seg for å forlate Norge. Det var flere årsaker til dette. De viktigste var klima, eventyrlyst og økonomi.

- I dag er ikke skatten så viktig. Selv om Monaco skulle innføre 10 eller 20 prosent skatt, er det tvilsomt om jeg ville flyttet. En slik skatt ville fått eiendomsprisene til å falle så mye at landet fikk normale eiendomspriser. Dermed ville man tjent tilbake skattepengene der.

For etter en rundtur i Europa, hvor han var innom Belgia, Spania og England, landet han i 2004 i miniputtstaten Monaco.

- Det aller meste er bra i Monaco. Det er gode skoler, ingen kriminalitet og et godt miljø å vokse opp i. Jentene snakker allerede fire-fem språk, og hele familien trives veldig godt. I tillegg skjer det utrolig mye spennende her nesten hele tiden. Enten det dreier seg om sport, kultur eller finans, så er det alltid noe som er interessant å få med seg. På toppen av det hele er klimaet perfekt.

Selvgode

- Men er det ikke Norge som er «verdens beste land» å bo i da?

- La meg aller først si at det er mye bra med Norge. Jeg trives i Norge, men det er jo naturligvis fordi jeg er født og oppvokst her. Samtidig må det være lov å påpeke noen av de tingene som helt åpenbart kunne vært bedre. Det er kanskje litt lettere å se ting i perspektiv fra utsiden.

- På sikt kan den største utfordringen faktisk bli denne forestillingen om at Norge er «verdens beste land». Hvis man for alvor går rundt og tror dette, er det fort gjort å bli selvgod og lite omstillingsvillig.

Fredlys mor pleide å vise til at avisene skrev at Norge var verdens beste land, og at Molde var kåret til Norges beste by - derfor dro hun nesten aldri bort fra Molde.

- Og når jeg hører Stoltenberg si at «hele verden vil til Norge», så lurer jeg på om han egentlig tror på dette selv. Hvor har han det fra? Kan det virkelig stemme at Norge er så populært? Dette er et retorisk poeng som vi ofte hører fra politikere i posisjon som prøver å ta æren for den fantastiske velstandsutviklingen som har vært mulig takket være oljeinntektene.

- Norge er på mange måter et flott land, men det er jo ikke slik at alle vil bo her – selv om Stoltenberg nylig antydet dette i et intervju. Hvor er i så fall køen av tyskere, franskmenn og amerikanere? spør Fredly.

- De fleste som vil flytte hit, er folk som er på flukt fra krig, terror og økonomiske problemer. I tillegg er det en og annen ingeniør som vil jobbe med olje, samt noen få som finner seg norske kjærester. Utover dette er ikke køen av innflyttere særlig lang. Hvis vi skal være helt ærlige, så må vi bare erkjenne at det først og fremst er økonomiske flyktninger som kommer til Norge.

På grunn av språk og klima, vil Norge aldri bli et foretrukket land blant normalt etablerte i den vestlige verden, ifølge Fredly.

- Poenget mitt er ikke å snakke Norge ned, for vi har veldig mye å være stolte av. Men det er kanskje på tide å stikke fingeren i jorden, og ta en liten realitetsorientering, sier Fredly.

Kan spare staten 100 milliarder

Han mener de internasjonale rapportene som jevnlig kårer Norge til «verdens beste land», ofte brukes som en unnskyldning for ikke å ta tak i de virkelige utfordringene landet vil komme til å møte.

- Kriteriene går gjerne på forhold som analfabetisme, spedbarnsdødelighet, demokratiske rettigheter, etc. Det er vel og bra at Norge scorer høyt på slike områder, men disse rapportene sier ikke så mye om den egentlige hverdagen til en norsk gjennomsnittsfamilie.

- Norge er det landet i verden med best forutsetninger for å møte fremtiden, men det krever at vi først må vi begynne å bruke pengene på en mer fornuftig måte. I dag renner det bort milliarder på offentlig sløsing og ineffektivitet. Jeg ser ikke bort ifra at vi kan få minst 100 milliarder mer ut av pengene på dagens statsbudsjett.

LES ANDRE «DET STORE INTERVJUET» HER:

SPETALEN: - Jens Stoltenberg har en skjult formue på 45 millioner

HÅGENSEN: - Valla har psykopatiske trekk

KOLBERG: - Bare stikk, John Fredriksen

Han mener det er skapt flere myter om den norske oljevelstanden. En av disse er at nordmenn har så ekstremt god råd.

- Sannheten er at vanlige nordmenns kjøpekraft ikke nødvendigvis er mye høyere enn i alle andre land. For eksempel vil en amerikansk familie, hvor begge er sykepleiere med til sammen 800.000 kroner i årsinntekt, ha en atskillig høyere kjøpekraft enn et norsk sykepleierpar som også tjener 800.000 kroner. Bare bolig-, mat-, bil- og bensinprisene alene gjør et solid innhogg i økonomien til den norske familien. I tillegg kommer selvsagt skatter, avgifter og et generelt skyhøyt kostnadsnivå. Jeg understreker at vi nå snakker isolert om kjøpekraft, ikke om hvilken samfunnsmodell som er den beste, understreker Fredly, og fortsetter:

- Har du for eksempel regnet på hvor mye en nyutdannet sykepleier er nødt til å jobbe for å finansiere én rørleggertime? Svaret overrasker de fleste. Dette er tross alt en yrkesgruppe som både har høyskolekompetanse og som gjør en svært viktig jobb i samfunnet. Sykepleieren burde tjene så godt at hun kan ha råd til å ringe rørleggeren dersom kjøkkenkrana svikter, men så enkelt er det altså ikke. Hør bare her:

- En nyutdannet sykepleier tjener cirka 190 kroner timen, altså en timelønn på rundt 125 kroner etter skatt. I det sentrale Oslo koster nå en rørleggertime uten firmaavtale rundt 700 kroner før moms. Med moms, tillegg for kjøring, servicebil og så videre, kommer prisen fort opp i 1.000 kroner totalt. Med andre ord må en sykepleiere med en ødelagt kran jobbe i hele åtte timer for å betale en rørleggertime! Er ikke det sprøtt? Løsningen for sykepleieren blir uansett å be om vennehjelp, eventuelt få jobben utført svart. Ingen kan klandre henne for at hun ikke ringer et rørleggerfirma.

Det er selvsagt flere grunner til at det er blitt slik, men Fredly vil ikke legge «skylden» på rørleggeren som gjør jobben, fordi han får omtrent samme betaling som sykepleieren.

- For det første har den offentlige etterspørselen og betalingsviljen drevet prisnivået til værs. Dernest må rørleggerfirmaet ut med store beløp til arbeidsgiveravgift, sykepenger, feriepenger, pensjonsavsetninger og en hel drøss med avgifter. Firmaet må også betale husleie, administrasjon, drivstoff, utstyr - det aller meste med moms på toppen. Regnestykket ville sett enda verre ut dersom vi tok utgangspunkt i en bilmekanikertime på et merkeverksted. En time her ville ha kostet sykepleieren 11-13 arbeidstimer.

- Vi har med andre ord bygget opp et samfunn som er utrolig kostbart å drifte, noe som igjen påvirker pris- og kostnadsnivået på alle områder. Den offentlige økonomien har svulmet så kraftig at vi bruker mesteparten av tiden på å flytte penger fram og tilbake til stat og kommune.

100.000 byråkrater

Investoren mener at Norge har innført så mange ordninger, avgifter og gebyrer, at det trengs minst 100.000 byråkrater bare til å administrere pengeflyttingen.

- Jeg vet ikke om noen har regnet på det, men jeg ville ikke bli overrasket dersom det viser seg at alle disse pengene ender i et nullsumspill. Kanskje ville omfordelingseffekten blitt den samme hvis vi tok bort alle disse ordningene og i stedet innførte null skatt for alle inntekter under 250.000 kroner. Pengene som i dag går til å lønne 100.000 byråkrater, kunne heller brukes til for eksempel å gi eldre som må bo på institusjon et bedre liv.

- Det er på denne måten du må stille diagnose for å se om utviklingen i samfunnet er bærekraftig. I den sammenheng blir det nesten meningsløst når SVs Karin Andersen etterlyser hardere straffer for svart arbeid. Hun er redd for at staten skal gå glipp av skatteinntekter, men egentlig burde hun være langt mer bekymret over at en sykepleier ikke har lenger råd til å kjøpe en rørleggertime. Dette er en konsekvens av den offentlige kostnadsveksten som SV står helt i spissen for. I stedet for å straffe sykepleieren som ikke har noen annen mulighet enn å benytte svart arbeid, bør Karin Andersen bruke energien på å finne ut hvordan hun kan bremse den vanvittige kostnadsveksten.

Rådyrt slott, statsministerbolig og Kongsgården

Det offentlige forbruket er i mange tilfeller unødvendig høyt, og Fredly mener at vi har sett utallige eksempler på hvor dyrt det bli når det offentlige sitter i førersetet og han ramser opp Kongsgården, den nye statsministerboligen og arbeidet med nytt tak på slottet.

- Regningen for Kongsgården kom på 200 millioner, altså en kvadratmeterpris på 200.000. Jeg har hørt at over halvparten av disse pengene gikk til byggemøter og konsulenter.

- Statsministerboligen kom på 350 millioner, men burde strengt tatt ikke kostet mer enn 150.

- Til nytt tak på slottet ble det brukt nesten 100 millioner kroner! Alvorlig talt, jeg har etter hvert fått litt erfaring med omfattende og krevende bygge- og restaureringsprosjekter, og jeg nekter å være med på at disse tingene behøver å koste så mye.

Når Statsbygg får skryt for å ha holde seg innenfor budsjettene, så bør noen heller se litt nærmere på hvilke kvadratmeterpriser og totalkostnader som skjuler seg bak disse tallene.

- Det er jo ikke så veldig imponerende å klare budsjett når rammen blir lagt hinsides alle fornuftige nivå. Dette trikset ble for øvrig vanlig etter at man i sin tid greide å bruke 3 milliarder 1986-kroner på det middelmådige Norges Bank-bygget, en byggesum som tilsvarer nesten 10 milliarder i dag hvis vi justerer for byggekostnadsindeksen.

- Den eneste grunnen til at slik ting kan forekomme, er at pengene kommer fra det offentlige. Det er ingen som føler noe ansvar for måten de blir brukt på.

Mer oljepenger til veibygging

Han viser også til lignende eksempler på innen veibyggingen.

- Når staten kan bruke mer penger på konsulenter enn på asfalt, så sier det alt om viljen til å bruke det offentliges penger på en fornuftig måte.

- Vi ser også at veiene blir bygget stykkevis og delt. Man flytter anleggsmaskiner fram og tilbake i stedet for å ferdigstille hele strekninger. Du skal ikke ha studert mye økonomi for å skjønne at dette er ineffektivt og ekstremt fordyrende. Det er tidligere påvist i seriøse analyser at en kilometer vei koster tre ganger mer enn det hadde trengt å koste.

De som har foreslått å bruke oljepenger på veibygging, har fått mye kjeft for å være uansvarlige. Den kjeften er uberettiget, mener Fredly.

- Sannheten er at investeringer i infrastruktur er noe av det mest lønnsomme pengene kan gå til. I virkeligheten har prisene for veibygging steget betydelig mer enn avkastningen på oljefondet, og faktisk er kostnadsveksten blitt så høy at det er ulønnsomt å vente. Hadde vi satt i gang en storstilt veibygging allerede for 15 år siden, ville vi både fått billigere veier - og ikke minst en samfunnsøkonomisk gevinst av å kunne kjøre på moderne, trafikksikre veier i disse årene.

- Innsparingspotensialet i det offentlige er altså enormt, men det forutsetter at vi har politikere som tør å ta de riktige beslutningene.

Offentlig sløsing

Fredly mener også at et annet bevis på den offentlige sløsingen, er den ukritiske bruken av informasjonskonsulenter.

- Bare i departementene er det ansatt 1.500 PR-konsulenter, og i tillegg kommer alle de som er ansatte i statlige tilsyn og etater. Da Ahus skulle bedre omdømmet sitt, leide sykehuset inn PR-byrået First House til 5.000 kroner timen – til tross for at de allerede hadde en egen PR-avdeling med seks ansatte. Toppen av galskap ble nådd da en arbeiderpartistyrt vestlandskommune hyret Bjarne Håkon Hanssen i First House, fortsatt til 5.000 kroner timen, for å drive lobby overfor sin egen regjering.

Han mener også at det må være mye å spare blant de 130-140 milliarder kronene som deles ut til forskjellige slags organisasjoner.

- Jeg tviler ikke på at det er mange gode formål blant mottakerne, men beløpet er så stort at det også er nødt til å bli mange feilprioriteringer.

- Som om ikke denne pengebruken er ille nok, så kjøper oljefondet tyske statsobligasjoner til null prosent avkastning, samtidig som offentlige selskaper må låne penger til 3-5 prosent.

Fredly tror at man sikkert kunne funnet hundrevis av lignende eksempler.

- Jeg tror poenget er tydelig nok. I så fall er det snart på tide at noen tar på seg jobben med å være litt festbrems. Mye tyder på at oljefondet fungerer som en falsk trygghet. Ifølge analyser av vår totale nasjonalformue, så utgjør oljefondet bare fire prosent av totalformuen. Annen realkapital som veier, bygninger og lignende, står for 15 prosent. Resten, altså 81 prosent, ligger i fremtidig arbeidsstyrke. Dette viser tydelig hvor avhengig landet er av å jobbe, også i fremtiden. Spiser man bare litt av oljefondet hvert år, vil det være borte i løpet av en generasjon.

Politikerne vært ivrige etter å holde seg innenfor handlingsregelen, men problemet er at de ikke samtidig stiller like strenge krav til hvordan pengene brukes. I stedet for å satse på investeringer og forskning og utvikling, så renner pengene ut på tiltak som landet ikke har noen langsiktig glede av, ifølge Fredly.

- For all del, de aller fleste har det godt i Norge – det er ingen grunn til allmenn misnøye. Likevel burde flere være litt bekymret. Både politikerne og vi andre er nødt til å forstå dette: Norge har vunnet i lotto. Skulle vi ha opprettholdt dagens velferdsnivå uten oljeinntektene, ville landet vært konkurs i løpet av kort tid. Oljeformuen gir oss med andre ord en enestående anledning til å forbedre konkurranseevnen vår, men da kan vi ikke sløse bort pengene.

Lav arbeidsledighet i Norge feil

Oljeinntektene kommer ikke til å vare evig og Fredly vet at etter er kjedelige nyheter for noen, men derfor har vi heller ikke råd til å lage stadig bedre velferdsordninger, innføre kortere arbeidsdager eller ansette tusenvis av offentlige informasjonsrådgivere. Andelen innbyggere på trygd eller annen offentlig støtte vokser, mens vi i virkeligheten kommer til å trenge flere yrkesaktive.

- Enkelte politikere, særlig på venstresiden, hevder stolt at Norge har Europas laveste arbeidsledighet. Innerst inne vet alle at dette er fullstendig feil. De facto har vi har Europas høyeste ledighet. Det forbauser meg at norske journalister ikke graver mer i disse tallene. Sannheten er at det er rundt 30 prosent som står utenfor arbeidsmarkedet. Blant disse er det veldig mange som enten ville eller kunne vært i jobb, men som i stedet er kamuflert gjennom forskjellige trygdeordninger og arbeidstiltak. Denne utviklingen må politikerne snart ta tak i, ellers blir det etter hvert umulig å opprettholde gode velferdsordninger for dem som trenger dem.

Det samme gjelder veksten av offentlige ansatte.

- Når det skal ansettes flere, bør dette utelukkende være i tjenesteutførende stillinger, slik som for eksempel sykepleiere, lærere og politifolk. Når vi er inne i en tid med tilnærmet null ledighet, er det merkelig at myndighetene velger å ansette tusenvis av nye informasjonsrådgivere og andre administrative funksjonærer. Samfunnet har bare en viss mengde arbeidskraft, så hvordan kan vi tro at vi vil få nok pleiere dersom vi samtidig tømmer arbeidsmarkedet med gode stillinger som PR-folk og ligningsfunksjonærer.

Også på utdanningsområdet bør det bli forandringer, mener Fredly.

- Det er helt utenkelig at Norge noen gang kommer til å produsere konsumvarer billigere enn Asia. Vi kommer alltid til å importere de typiske konsumvarene som bil, TV, radio og vaskemaskin. Vi har ikke en sjanse.

I fremtiden er Norge nødt til å tjene penger på høyteknologiprodukter, tjenester og spisskompetanse, ifølge Fredly.

- Vi har vært heldige, og er blitt tilgodesett med ulike råvarer som olje, gass, fisk og en del mineraler. Selv om vi antakelig kommer til å leve av olje og gass i kanskje så mye som 100 år til, så er vi i tillegg nødt til å utvikle andre nisjer.

- Stikkordet her er kunnskap, og det finnes ingen vei utenom å gjøre høyskolene og universitetene mange hakk bedre.

Trenger flere ingeniører

Fredly mener imidlertid at de norske universitetene har gått stikk motsatt vei, og viser til at hans egen skole, Norges Handelshøyskole i Bergen, har falt på internasjonale rangeringer over de beste økonomiskolene. Ser man på skolene i København og Stockholm har de i større grad klart å holde posisjonene sine.

- Dette er jo egentlig helt ubegripelig. Mens landet får stadig bedre økonomi, så faller lærestedene på rankingen. Sånn kan det ikke fortsette. Det er på tide å hente inne de aller beste lærerkreftene i verden, slippe løs professorlønningene og gjøre universitetene attraktive for utenlandske studenter. Faktisk burde målet være å lage så gode læresteder at utenlandske studenter vil ønske å komme til Norge for å studere mot betaling, slik de fleste av dem må i sine egne land.

Han mener Norge må satse der vi er gode, og derfor utdanne enda flere ingeniører.

- Vi er eksperter på offshore. Det eneste produktet kineserne kjøper av oss, er oljeservice, og der betaler de dyrt. Der må Norge ligge med spisskompetanse, via NTNU, i mange år til.

- Sosialistene har uttalt at man kan ikke vite hvilke fagfolk man kommer til å trenge i fremtiden. Det er en påstand som ikke bør stå uimotsagt. Vi kan ikke bruke offentlige ressurser på å utdanne folk landet ikke har bruk for. Vi kan ikke utdanne tusenvis av sosionomer, hvis vi bare har behov for 100 eller 200. Dette sier seg selv.

Det er viktig at det er myndighetene som lager en overordnet plan på hvor vi skal være gode. Landet trenger en retning, og den kan ikke styres av studentenes egne drømmer og lyster, mener Fredly.

- Da vil vi falle ytterligere på internasjonale realfagsundersøkelser. Studenter som privatfinansierer utdanningen sin, må selvsagt få ta sine egne valg. Men det blir en helt annen diskusjon.

Fredly mener vi generelt har i overkant gode velferdsordninger i Norge, og at det over tid vil bidra til å svekke Norges konkurransekraft. Blant annet viser han til at vi i Norge har dobbelt så høyt sykefravær som svenskene.

- Det er som med Møllers tran og trening. For mye, er ikke sunt. Det samme gjelder velferdsgoder.

- Så du mener vi har det for godt i Norge?

- Utfordringen er naturligvis å lage et system som både tar vare på de som har et berettiget krav på hjelp fra det offentlige, og som samtidig gjør det umulig å utnytte velferdsordningene. Hvis du er en person som helst vil sluntre unna, finnes det knapt et land i verden som er like godt å bo i som Norge. Dette kan vel ingen være uenig i. Det var jo litt fokus på dette temaet i valgkampen, og da kunne det en kort stund høres ut som om alle partiene ønsket å komme dette problemet til livs. Det gjenstår å se, både hva den borgerlige regjeringen foreslår og ikke minst hva Arbeiderpartiet i opposisjon velger å stemme for.

Innfør en halv karensdag

Svenskene har allerede innført karensdager. En litt mykere start kan ifølge Fredly være å sette i gang et prøveprosjekt med en halv karensdag. Man får utbetalt 50 prosent av lønnen første dagen, så full lønn fra andre dag.

- Samfunnsgevinsten av dette bør utelukkende komme de lavtlønte til gode i form av skattelettelser. Da vil du få en effektivisering, samt at de med dårligst råd vil få noe igjen for det. På lang sikt vil dette slå veldig positivt ut.

Han er redd for at Norge er i ferd med å bli et NAV-land.

- I Norge er vi kjent historisk for å være hardtarbeidende. Den kulturen må ikke ødelegges. Dessverre kan det virke som om det i visse miljøer er sosialt akseptert ikke å være i jobb.

Han trekker fram at 2012 var det første året at inntektsskatten var mindre enn de totale trygde- og sosialutgiftene her i Norge.

- Sosialistenes løsning er alltid å øke skattene. Men dette er feil medisin, og til slutt sier det pang. Det høres så politisk kjekt ut å si at de med høye inntekter må betale mer i skatt, men de fleste økonomer er enige om at det finnes en smertegrense for mye skatt samfunnet tåler. Det kunne jo være moro å spørre SV hvorfor de ikke vil øke skatten til 90 prosent? Hvorfor stoppe på «bare» 50 prosent?

Fredly mener at Erna og Siv bør innføre samme skatteprosent for selskaper og personer. Det bør også innføres en flat skatt på mellom 25-30 prosent.

- Vi må da få et høyt bunnfradrag, slik at de som tjener under 250.000 kroner nesten ikke betaler skatt. Så kan man ha en skatteprosent på 20 prosent for de som tjener mellom 250.000 og 500.000, og 30 prosent for dem over.

- Dette ville ha forenklet mye, og på sikt ville det blitt veldig bra samfunnsøkonomisk.

- Og da hadde du flyttet tilbake?

- Nei, det norske skattenivået har ingen betydning for meg personlig.

- Jeg mener at Norge ville blitt mer konkurransedyktig med utlandet med lavere skatter. Det ville blant annet ha ført til et redusert lønns- og kostnadsnivå generelt, noe vi for øvrig er avhengig av for å lykkes i en sterk konkurranseutsatt verdensøkonomi.

Mye klimaretorikk blant politikerne

Men det er ikke bare samfunnsøkonomi Fredly har klare meninger om. Også miljøpolitikken engasjerer:

- Har du fått med deg at Teslaen er mer miljøfiendtlig enn en Range Rover? spør Fredly.

- Nei, egentlig ikke.

- Jo, med dagens teknologi, inkludert produksjon av bil og batterier, samt det totale livsløpet, vil Teslaen slippe ut mer CO-2 enn en Range Rover. Foreløpig er elbiler sort sett bare en subsidiering av de mer bemidlede, ofte bosatt i Oslo vest.

- Poenget er at klimaregnskapet er uhyre komplisert, og man må blant annet ta hensyn til transportavstander, produksjon og så videre.

Han mener det er for mye klimaretorikk blant politikere.

- Det er blitt veldig populært og stuerent å late som om du er opptatt av klimapolitikk, altså å prate folk etter munnen. Hvis politikerne virkelig mener at klimatrusselen er så stor, burde de straks følge oppfordringen fra Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne: Å redusere aktiviteten så mye at vi er tilbake på levestandard tilsvarende 80-tallet. Dette er for så vidt fine og ærlige tanker, men ikke særlig realistiske.

- Dette vet Obama, Jens & co. veldig godt, men de tør ikke si det. Da har jeg faktisk mer sans for nevnte Hansson.

Poenget er, ifølge Fredly, at den tredje verden er på vei opp, samtidig som ingen ønsker å gå ned i levestandard.

- Politikere drar i hopetall til klimamøter, gjerne i privatfly, selv om de vet svaret. Fordi det er politisk korrekt å late som. Det eneste realistiske alternativet er derfor transformasjon og utvikling av ny teknologi, som for eksempel ledpærer og lignende ting som gir bedre utnyttelse av fornybare ressurser.

- Venstresiden snakker mye om miljø, men er samtidig verdensmestere i å dele ut penger til alle mulige gode formål. De er veldig glade i bruke pengene, men vil ikke snakke om at forbruket deres finansieres av olje og gass.

Politikere rollemodeller

Politikere skal dessuten være rollemodeller i samfunnet, mener Fredly.

- Enkelte miljøforkjempere synes å være mest opptatt av prat og egen lommebok. Ta Al Gore, for eksempel. Han har tjent mer enn 600 millioner kroner på å reise verden rundt, ofte i privatjet, for å prate om miljø. Hvis han virkelig er så idealistisk på vegne av miljøet, så kan han vel gjøre dette gratis, eller for et langt mindre honorar. Det var vel aldri meningen at miljøkampen skulle bli en gullgruve for ham.

- Jeg har også lagt merke til at SV-politikerne var de som flittigst reiste med fly mens de satt i regjering. Erik Solheim ble kjent for å være den statsråden som brukte mest privatfly.

- Solheim unnskyldte seg med at møtene var veldig viktige, og at han måtte bruke privatfly for å rekke fram og redde verden. En profilert miljøpolitiker som ham burde skjønne viktigheten av å gå foran med et godt eksempel. Det er faktisk bedre å rekke bare halvparten av møtene, enn den negative signaleffekten av å reise med privatfly. En bedriftsleder som vil at medarbeiderne skal komme tidlig på jobb, trenger bare å være førstemann på plass om morgenen. Hvis sjefen alltid møter klokken sju om morgenen, kan du være sikker på at resten av bedriften ikke legger seg til andre vaner.

- Hva med deg selv. Du har vel tatt litt privatfly i ditt liv?

- Min erfaring er at privatfly gir altfor lite valuta for pengene. Det er rett og slett for dyrt, og føles som bortkastede penger. Hvis flyturen koster 300.000 kr, hvor mye bør hotellrommet koste da? spør Fredly.

- Andre må selvfølgelig få gjøre som de vil. Er man ekstremt rik, eller har en svært viktig jobb, kan jeg forstå at man noen ganger bruker privatfly.

- Flyr du business selv?

- Med familien har vi til nå aldri flydd business. Barna skal ennå ikke få lære hva et business – sete er. Flyr jeg alene på forretningsreise, for eksempel til USA, flyr jeg business.

- Men når det kommer til biler, da er du ikke like økonomisk? Du er tross alt blitt kjent for en etter hvert ganske lang rekke dyre sportsbiler...

- Det er sant at jeg er over middels interessert i biler, men jeg har likevel aldri tapt en krone på interessen. Tvert imot kan jeg vise til en årlig avkastning på mer enn bankrenten. I tillegg har jeg jo også fått gleden av å ha bilene

- Jeg rett og slett samler og dealer biler, sier Fredly.

- Men jeg får si som Arnold Schwarzenegger sa på Zero-konferansen: Jeg bruker bare en bil om gangen, og de fleste står mest i ro.

Bil til åtte millioner

Til neste år får han levert nok en jubileumsbil fra Ferrari, til en kostpris på en million euro før avgifter. Det vil bli laget kun 499 av den, og det sies at det er opp mot 250 samlere som bare «må ha» den bilen.

Disse er i hovedsak samlere fra Kina, Midtøsten og USA, slik at halvpartene av de produserte bilene kommer ikke engang til å bli kjørt. Bilen kommer i mars, men allerede nå går den for 500.000 euro over listepris. Nypris er en million euro før avgifter.

Det sies at Fredly har kjøpt mer enn 15 Ferrarier. I tillegg har Fredly eid flere Bugatti'er og Lamborghini'er. Og om ikke lenge får han levert en ny McLaren P1.

- Det er jo en fornuftig galskap over denne bilinteressen min. Jeg må være så ubeskjeden å si at jeg kan litt om denne typen biler, og dermed er det også mulig å tjene noen kroner på hobbyen. Men for all del – også jeg taper penger på de vanlige bilene mine. Noe annet er jo dønn umulig.

- Har du noen vanlige biler?

- Vi har blant annet en Range Rover, men bilen vi bruker mest i Monaco, er uten tvil den lille «el-Buddy'en» vår. Den har vi hatt i seks år nå.

Da det i valgkampen ble kjent at Fredly hadde gitt en pengegave til Høyres valgkamp, så forsøkte SVs Heiki Holmås å gi ham tyn for dette. Han omtalte Fredly som skatterømling, og mente at Høyre burde takket nei til gaven.

- Du er ikke redd for mer kritikk av samme sorten etter dette intervjuet?

- Det stemmer at jeg måtte sette meg ned for å regne litt på dette med skatt. Kritikken fra Holmås stilnet da jeg fikk forklart at jeg hvert år betaler mellom 20 og 50 millioner kroner i direkte og indirekte skatter og avgifter til Norge – uten å ha krav på en eneste gjenytelse fra Norge. Noe jeg aldri har klaget over heller. Jeg regnet samtidig ut at tallet ville vært rundt 30 til 80 millioner kroner hvis jeg skattet til Norge. Forskjellen ville med andre ord ikke vært veldig stor, og differansen vil dessuten bli enda mindre gjennom en eventuell fjerning av formuesskatten. For øvrig synes jeg man skal ha lov til å bo der man vil.

Elsker Kardemommeloven

Fredly vil gjerne også poengtere at han er for fri arbeidsinnvandring og vil utdype i mer detalj senere i uken i Nettavisen, hva han mener har gått galt i innvandrings- og asylpolitikken i Norge.

- Jeg har aldri skjønt hvorfor man skal blande opphold og statsborgerskap inn i alle diskusjoner. Det må da være helt greit at folk kommer hit for å jobbe, vel å merke på norske vilkår, for så å dra igjen når arbeidsoppholdet er over. Hva er problemet med dette?

Prinsippene i Kardemommeloven holder i de fleste situasjoner, mener Fredly.

- Jeg har alltid hatt sansen for Kardemommeloven, helt siden jeg hørte om den som barn. Jeg oppfatter meg selv som en superliberalist, og mener at folk må få gjøre akkurat som de vil, så lenge de ikke plager andre og følger loven.

- På tampen av intervjuet, har du noen gode råd for livet du kan dele med Nettavisens lesere?

- Jeg vil i så fall trekke fram tre ting jeg selv har erfart, og som har hjulpet meg i business og livet generelt.

- For det første bør du ikke høre på hva folk sier, men heller se på hva de gjør. Den feilen gjør vi alle, gang på gang. Jeg er helt klart blitt mer skeptisk til folk med årene. I grunnen har jeg lært at den eneste du kan stole på, er din egen mor.

Ikke ta nei for et nei

Et annet råd fra milliardæren er at du ikke må være redd for autoriteter.

- Du skal selvsagt ha respekt for alle folk, men ikke være redd for autoriteter. Hvis du av frykt for andre lar være å si eller gjøre det du mener er riktig, vil du altfor ofte oppleve at du ikke kommer noen vei.

Og til slutt må man aldri ta et nei for et nei.

- Hver dag løser jeg et problem som i utgangspunktet er blitt til et nei. Det viser seg gang på gang at alt er mulig, så lenge du ikke gir opp, og er kreativ, sier Fredly.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere