RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
DYRT: - Det avgjørende spørsmålet er om nettaviser klarer å skape inntekter nok til å kunne fokusere på kvalitetsjournalistikk. Det er ikke lett. Journalistikk er dyrt, og seriøs journalistikk er enda dyrere, sier Paul Bjerke, stipendiat ved Høgskulen i Volda.
DYRT: - Det avgjørende spørsmålet er om nettaviser klarer å skape inntekter nok til å kunne fokusere på kvalitetsjournalistikk. Det er ikke lett. Journalistikk er dyrt, og seriøs journalistikk er enda dyrere, sier Paul Bjerke, stipendiat ved Høgskulen i Volda. Foto: Bjørn Sigurdsøn (NTB/Scanpix)

- Nettavisene baserer seg på enkel klikkstyrt journalistikk

Forsker mener de økonomiske rammevilkårene ødelegger for kvaliteten.

Onsdag uttalte avisforsker Sigurd Høst, ved Høgskulen i Volda, til Dagens Næringsliv at nettavisenes gratisinnhold var av en adskillig dårligere kvalitet enn papiravisenes.

Han får støtte av Paul Bjerke, ved samme institusjon, som mener det er de økonomiske rammevilkårene som ødelegger for kvaliteten på nettinnholdet.

- Rammevilkårene til norske nettaviser har tvunget nettavisene til å basere sine aviser på ganske enkel journalistikk, som er ganske klikkstyrt, sier han, til Nettavisen NA24.

Han påpeker at nettavisene er den eneste nyhetsformidleren som ikke får noen form for offentlig støtte, og at dette har satt sitt preg på journalistikken som presenteres via disse.

- Nettavisene blir også rammet av nettets gratiskultur, og blir tvunget til å lage billig journalistikk. Det er ikke rom for gravejournalistikk og seriøs journalistikk, som er en dyr type journalistikk, sier Bjerke.

Har du nyhetstips? Tips elin.reitan@nettavisen.no

Uttaler seg på synsenivå

Han har selv observert det konkurransepregede miljøet i nettavisene, som bidrar til et voldsomt tempo i disse redaksjonene. Samtidig mener han at stadig mer av ressursene i avishus som opererer både på nett og papir flyttes over til å dekke hendelsesnyheter, og at dette tapper det han omtaler som den seriøse formen for journalistikk - nemlig gravejournalistikken.

- Mitt poeng er at det er økonomiske årsaker som rammer kvaliteten på nettjournalistikken, sier Bjerke.

- Normalt har nettavisene i Norge hatt lav status. Veldig unge folk har preget journalistikken på denne plattformen, og med mange unge og uerfarne folk har det blitt gjort mange feil som ikke har blitt gjort av andre, fortsetter han.

Da det ikke er gjort noen dyptgående studie som sammenligner kvaliteten på papir- og nettjournalistikken understreker Bjerke at han uttaler seg på synsenivå.

- Har selvsagt blitt begått feil

Redaktør i VG, Torry Pedersen, er enig med Bjerke i at det er utfordringer knyttet til inntjening i nettaviser, og at mannen har en poeng når han sier at nettavisene i Norge har hatt lav status.

- For folk i hans alder og sosiokulturelle gruppe kan han ha et poeng. Men for store grupperinger for øvrig er det annerledes. Hvordan er det med ungdom og papiravislesning? spør VG-redaktøren.

- Hva med Bjerkes utspill om at «veldig unge folk har preget journalistikken på nett, og at dette har ført til at det har blitt gjort mange feil som ikke har blitt gjort av andre». Er du enig i dette?

- Som i all utvikling har det selvsagt blitt begått feil, men det Bjerke kaller «veldig unge folk» har altså vært med på å endre medielandskapet fundamentalt, svarer Pedersen, som avviser at kvaliteten på nettnettmateriale er dårligere en papirkvaliteten, i hans eget mediehus.

- Jeg kan kun snakke for VG, og der er vår journalistikk digitalt like god som den papirbaserte. Men de har selvsagt forskjellig funksjon og uttrykksformer. Ellers er en overordnet analyse at aldri har nyhetsdekningen vært bedre enn nå, men ikke nødvendigvis i hvert enkelt produkt isolert sett, sier Pedersen til Nettavisen NA24.

- Poenget er at jeg som leser har tilgang til det beste fra hele verden, fortsetter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VG-sjef, Torry  Pedersen, mener «veldig unge folk« har vært med på å endre medielandskapet.


- Blir kanskje sterkere skille

I motsetning til Pedersen er Helge Østbye, professor ved Universitetet i Bergen, dels enig i Høsts tanker rundt kvaliteten på nett- og papirjournalistikken.

- Men det er egentlig ikke publiseringsformen som er avgjørende - The Guardian på nett er ei glimrende avis. Det viktige for kvaliteten er hvor store journalistiske ressurser som settes inn per sak eller 100 ord publisert tekst, sier han, til Nettavisen NA24.

- En større dansk undersøkelse (Anker Brink Lund m.fl.: Hvor kommer nyhederne fra?, 2009) viser at det er papiravisredaksjonene som produserer de fleste originale nyhetene, mens radio, tv og nettaviser klipper og limer sakene, og eventuelt bearbeider dem videre, fortsetter Østbye.

At kvalitetsforskjellene utjevnes mellom de to publiseringsformene har han god tro på.

- Det er allerede nettpublikasjoner som tar høy betaling fra brukerne i bytte mot original informasjon. Det blir kanskje et sterkere skille mellom de som tar betaling og leverer original vare i form av analyser etc., og de som er gratis og fokuserer på hendelsenyheter og inneholder saker som også alle andre leverer, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Professor Helge Østbye ved Universitet i Bergen.


- Papiravisene forsvarer støtten

SSB la tirsdag frem Norsk mediebarometer for 2013, som tar temperaturen på hvor mye tid vi bruker på forskjellige medier.

Tallene viser at lesing av papiraviser i Norge nå synker som en stein. Mens rundt 85 prosent av oss leste en papiravis hver dag på slutten av 90-tallet, er det nå 51 prosent som tar opp en papiravis på en gjennomsnittsdag. Det er en nedgang på 4 prosentpoeng på et år.

- Men papiraviser leses i stadig mindre grad av folk flest. Er det ikke på tide å droppe pressestøtten, og la markedet bestemme hvem som skal kunne tilby nyhetene?

- Jeg er egentlig ikke interessert i om ting publiseres på papir eller nett. Men så langt forsvarer papiravisene den støtten de får gjennom all den originale nyhetsproduksjonen de står for (lokalavisene) og de analysene de gir (de meningsbærende avisene), sier Østbye.

Han får støtte fra Torry Pedersen i VG.

- Jeg tror at offentlig støtte i et marked som Norge er positivt. Så får vi heller diskutere innretning og nivå, sier han.

- Nyhetsjournalistikk har aldri lønt seg

Også Bjerke mener den offentlige støtten papiravisene får er viktig, og han drar frem USA som et eksempel i denne sammenheng.

- I USA får ikke papiravisene noe støtte i det hele tatt, og i byer med 500.000 innbyggere eller mindre erstattes gjerne ikke med en ny lokalavis om den eneste publikasjonen blir lagt ned. Tenk deg Oslo uten en sentral nyhetsformidler, sier Bjerke, som mener pressestøtten til papiravisene bør bestå tross at de i stadig mindre grad leses av folket.

- Nyhetsjournalistikk har aldri lønt seg, det har alltid blitt subsidiert. Jeg begriper ikke at man tenker at man må ta penger fra papiravisenes støtte, for de trenger den for å opprettholde kvaliteten. Nettet er den første formidlingsplattformen for nyhet og den får ikke noen form for særegen støtte. Den dyre journalistikken vil forsvinne, eller så må man finne en type offentlig støtteordning som er noe helt nytt og tilpasset nettet som nyhetsformidler, sier Bjerke.

Spørsmålet er vel om dette er realistisk?

- Det kommer an på utviklingen. Om det virkelig blir synlig at den samlede nyhetsformidlingen er for dårlig så kan man få det til, mener Bjerke.

- Men det er langt dit, fortsetter han.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere